Slik blir du kvitt datoskrekk og matsvinn
Matsvinn er noe herk, og det gjelder ikke bare alt det som butikkene kaster i containere hver dag. Mye matkasting foregår hjemme hos folk. Nå er det på tide å bli smartere på hva slags mat du kan bli tryggere på å spise også etter utløpsdato.
Har du datoskrekk og kaster mat av den grunn? Hvert år kaster nordmenn matvarer for milliarder av kroner bare fordi de ser en dato på en matvare og tror de gjør seg selv en god tjeneste ved å kaste produktene.
Matsvinnet i Norge er noe vi alle synes er forferdelig, men visste du at det faktisk er privathusholdningene som kaster mest? Butikkene og matindustrien har for lengst funnet ut at det er usmart å kaste penger ut av vinduet, selv om det fortsatt havner alt for mye i søpla. Det finner du fort ut av dersom du går på dumpster diving i containere nær en rekke butikker.
Det har vært stort fokus på matsvinn hos matvarekjeder, og også vanlige husholdninger er nok blitt litt flinkere til å unngå å kaste fullt brukbare matvarer – men fortsatt er det datoskrekk blant folk flest.
Bare for å innrømme mine egne synder med en gang, det hender vi går «på en smell» hjemme i gjerrigheimen også – altså at noe må kastes. Det kan være noe som har gjemt seg langt bak i kjøleskapet, eller en frukt som har tatt kvelden over natta for å si det sånn. Men vi er flinke til å bruke sansene – lukt, sjekk og smak på matvarene før de havner i søpla.
Hvilke matvarer har IKKE krav om merking med holdbarhetsdato
- Frisk frukt og grønnsaker
- Bakeri – og konditorivarer som stort sett spises innen 24 timer
- Vin, sterkvin og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent.
Alle andre norske matvarer skal merkes med holdbarhetsdato, men likevel er det mange som er forvirret over de to formene for holdbarhetsmerking:
- Best før
- Siste forbruksdag
Best før – men ikke ubrukelig etter
Matvarer som ikke er lett bedervelige er merket med «Best før» eller «Best før utgangen av». Datoen gir en bekreftelse på hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir dårligere.
Best før – betyr altså at produsenten kan garantere for kvaliteten på produktet frem til denne datoen dersom det er oppbevart riktig. De produktene vil også kunne spises langt utenom denne datoen. Rådet er å bruke sansene dine, lukt eller smak på produktet for å vurdere om det kan spises. Ikke kast bare fordi du ser en dato...
Siste forbruksdag – for matvarer som er lett bedervelige
Siste forbruksdag brukes om matvarer som lett blir dårlige og som kan utgjøre en helsefare for deg. Disse varene bør du ikke bruke etter at datoen har gått ut. Mattilsynet mener at denne datoen er eksakt og ikke bør fravikes.
Men har du fryst ned kjøttdeig, kylling eller slike ting og tar dem ut av fryseren dager eller uker etter siste forbruksdag, må du bruke sansene dine og være rask til å bearbeide maten videre.
Hva vil det si å bruke sansene for å sjekke om matvarene er okay?
I første omgang kan du se. Har maten endret farge eller ser du tydelige tegn på mugg?
Dernest kan du lukte. Lukter matvaren råttent, dårlig eller surt – eller kanskje lukter den annerledes enn du vanligvis er vant til?
Smak på matvaren. Smaker det slik du er vant til – altså sammenlignet med den opprinnelige smaken?
Det blir forresten stadig færre produkter som trenger «siste forbruksdag» - og her har store produsenter som Tine og Nortura gått gjennom sine rutiner og gjort stadig flere produkter om til merket med «best før». Kjempebra!
Hvilke matvarer kan du trygt spise etter utløpsdato?
Egg
Egg er blant de matvarene som det sløses aller mest med. Svært mange kaster dem i søppelbøtta bare fordi datoen på pakken har gått ut. Egg kan holde seg flere måneder etter utløpsdato. Norge følger europeiske regler fordi vi er nødt til det, men du som forbruker kan fint bruke eggene lenge etter utløpsdato.
Dersom egget er råttent, vil du garantert lukte det. Dersom du vil bruke vanntrikset for å sjekke, kan du legge egget i vann – et gammelt egg vil nesten flyte, mens et okay egg vil legge seg på bunnen.
Meieriprodukter
Melk blir ikke nødvendigvis klumpete og sur med en gang kartongdatoen er passert. Dersom du har en uåpnet kartong i kjøleskapet, kan den holde mye lenger enn angitt.
En enkel tommelfingerregel er at meieriprodukter som inneholder fett (som fløte, H-melk eller lettmelk) beskytter smaken. Skummet melk er gjerne det første som blir ekkelt å drikke over datoen. Men husk at sur melk er perfekt å bruke i vaffel- eller pannekakerøre. Yoghurt og slikt kan holde i flere uker etter at datoen er passert, for en tid tilbake prøvde jeg for moro skyld både rømme og yoghurt som var mangfoldige uker over datoen. Igjen, bruk sansene dine!
Mange oster smaker faktisk bedre etter datostemplingen. Jo mindre vann det er i osten, jo lenger er den holdbar. Har den mugg på seg, bør du kaste osten – her hjelper det egentlig ikke å skjære bort det ekle. Unntaket er parmesanost der du kan bruke restene dersom du skjære bort de dårlige bitene.
Kjeks
Har du kjeks liggende i skapet som har gått ut på dato, behøver du så visst ikke kaste dem. Det er jo selvsagt en sjanse for at de har blitt litt seige, men da kan du enkelt gjøre dem faste igjen i komfyren eller i mikrobølgeovnen (vent da til fuktigheten har fordampet i etterkant).
Hermetikk og tørrvarer
Dersom hermetikk oppbevares mørkt og litt kjølig, kan innholdet være fullt brukbart i årevis etter utløpsdato.
Har du gamle suppeposer liggende på hytta eller bak i kjøkkenskapet, er det ikke noe problem å bruke dem. Det er mulig produktet har mistet litt av smaken, men det klarer du å oppveie med litt ekstra krydder og kanskje spice suppa opp med litt ferske ingredienser.
Pasta
Oppbevarer du pasta tørt og lufttett, er det ikke noe problem å lage delikate pastaretter flere år etter best før-datoen.
Sjokolade
Gammel sjokolade ser kanskje ikke alltid delikat ut, det kan danne seg hvite flekker – men dette er ikke farlig, det er bare kakaosmøret du ser.
Brød
Svært mange kaster brød fordi det er tørt. Så lenge ikke det grønne slår imot deg, finnes det en rekke ting du kan bruke tørre brødskiver til, enten du toaster dem, lager ostesandwich osv. Oppbevarer du mørkt brød i kjøleskapet og annet brød i f.eks. tøyposer, holder det forresten lenger. Jeg fryser ned brød i skriver og tar bare frem cirka det antall vi trenger i løpet av en dag eller to. Så unngår vi at det stadig vekk blir brød til overs som blir gammelt.
Frosne grønnsaker
Har du frosne grønnsaker i fryseren, er det ingenting som tilsier at du ikke kan spise dem – selv om kanskje konsistensen har forandret seg litt. Kjøper du ferdigposer, skal det mye til om ikke innholdet er godt brukandes lenge etter utløpsdato.
