Krigen har gjort det nesten umulig å seile gjennom Hormuzstredet, hvor en femtedel av verdens olje og gass vanligvis blir fraktet. Det har gjort at oljeprisen har skutt i været.

- Det blir hverdagsøkonomi
- Når oljen blir dyrere, blir det dyrere å fylle her hjemme. Dette blir ikke “bare" geopolitikk, det blir hverdagsøkonomi, sier Roger Ytre-Hauge.

I en helt fersk undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring sier 20 prosent av 1051 spurte at de er bekymret for økte bensinpriser som en konsekvens av krigen i Midtøsten. Menn er mer bekymret enn kvinner (23 mot 17 prosent), mens aldersgruppene er omtrent like bekymret, enten de er 18 eller over 60 år.

- Fikses ikke på et blunk
- Denne situasjonen endrer seg fort. Vi ser voldsomme bilder og hører om bombing og minelegging, samtidig som det plutselig kommer signaler fra USA om at krigen nærmer seg slutten. Det er ikke enkelt å følge med på eller å vite hva som er riktig, sier Ytre-Hauge.

- Det gir en svært ustabil situasjon som gjenspeiler seg i bensinprisene her hjemme. Det er heller ikke slik at alt er fikset på et blunk når krigen tar slutt. Markedene trenger tid til å stabilisere seg, store tankere skal tilbake i drift, anlegg må repareres og det er en enorm logistikk som står på pause nå, sier Roger Ytre-Hauge.

Disse landsdelene er mest bekymret

1. Sørlandet ink Telemark og Vestfold – 32 prosent

2. Nord-Norge – 27 prosent

3. Vestlandet – 20 prosent

4. Østlandet – 18 prosent

5. Midt-Norge – 15 prosent

6. Oslo – 13 prosent
   Kilde: Norstat, Frende Forsikring

Uroen smitter
Når markedene er urolige, smitter det over på hverdagsøkonomien. Etter krigen startet har vi lest om faren for økte matpriser, urolige børser, utsatte rentekutt eller til og med rentehevinger.

- Bilistene merker det gjerne først siden oljeprisen reagerer umiddelbart, men jo lenger krigen pågår, jo mer merker vi det i hele samfunnet. Nordmenn følger med og skjønner at situasjonen endrer seg fort, gjerne fra dag til dag, sier Ytre-Hauge.