Mat kastes for svimlende høye beløp og frukt og grønnsaker er blant verstingene

<br />
<b>Notice</b>:  Undefined index:  main_image_text in <b>/home/gjerri98/www/_v2/content/pages/current-story.php</b> on line <b>176</b><br />
<br />
<b>Notice</b>:  Undefined index:  title in <b>/home/gjerri98/www/_v2/content/pages/current-story.php</b> on line <b>176</b><br />
Foto: Pixabay
Verdens internasjonale dag mot matsvinn markeres 29. september. Til tross for økende bevissthet rundt matsvinn, viser tall fra Norsus at norske husholdninger fortsatt kaster mat for opptil 11 000 kroner i året. Og frukt og grønnsaker er blant det som kastes mest.

I Mattilsynets kartlegging av hva som kastes i matavfallet, er det brød, frukt og grønnsaker som utgjør hoveddelen av det spiselige matsvinnet. Feiloppbevaring, misforståelser rundt holdbarhetsdato og manglende planlegging av måltider er blant hovedårsakene til at mye mat ender opp i søpla.

Unge voksne kaster minst mat

Singelhusholdninger er blant de største bidragsyterne til matsvinn, men en ny trend viser at unge forbrukere, i alderen 18-30 år, har redusert matsvinnet betydelig de siste årene.

Rapporten fra Norsus viser at unge voksne er blitt mer bevisste på hvordan de kan redusere matsvinn. De er flinke til å bruke opp restemat og planlegge måltider bedre. Dette står i kontrast til eldre og singelhusholdninger, som ofte kjøper for mye mat og kaster betydelige mengder.

Torjus Lunder Bredvold, matfaglig ansvarlig i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) tror unge voksne kanskje har en mer kreativ tilnærming til matlaging.

– Det har vært mange trender på sosiale medier de siste årene som har fokus på matsvinn og der alle mulige grønnsaker blir til en deilig pastasaus eller tacorester blir til suppe. Kjedelige rester kan ofte forvandles til noe digg, sier Bredvold.

Slik kan du redusere matsvinnet hjemme

For å redusere matsvinnet kan husholdninger følge noen enkle råd:

  • Planlegg måltidene dine: Ved å lage en handleliste basert på hva du faktisk trenger, unngår du unødvendige innkjøp.

  • Vær kreativ med restemat: Bruk rester fra tidligere måltider i nye retter, som for eksempel i supper eller omeletter.

  • Varmebehandle grønnsaksrester: Slappe og tørre grønnsaker er ikke farlig å spise selv om de ikke er så delikate. Men de blir veldig gode når de stekes eller ovnsbakes til de er gylne.

  • Best før, god etter: "Best før" betyr ikke nødvendigvis at maten må kastes etter datoen. Bruk sansene dine – lukt og smak – for å vurdere om maten fortsatt er god.

  • Oppbevar maten riktig: Ved å oppbevare matvarene i riktige temperaturer og emballasjer, kan du forlenge holdbarheten og redusere svinnet.


Notice: Undefined index: url in /home/gjerri98/www/_v2/content/pages/current-story.php on line 194

Aktuelle saker fra den siste tiden: