Den høye tettheten av dagligvarekjeder som Kiwi og Rema 1000 i norske markeder kan gjøre maten dyrere, snarere enn billigere. Når de dominerende aktørene kontrollerer store deler av dagligvarehandelen, blir konkurransen mindre reell, noe som reduserer incentivene for prispress. I praksis kan det føre til mindre priskrig og høyere priser over tid, fordi butikkjedene opererer med sterk markedsmakt. Dette rammer særlig forbrukere i områder med få alternative dagligvarebutikker, som i distriktene.