Ikke si nei til organdonasjon - gi av deg selv!

Denne uken har Stiftelsen Organdonasjon arrangert donasjonsuka og akkurat denne lørdagen markeres Donasjonsdagen mange steder i landet. Poenget er selvsagt å skape blest rundt organdonasjon og det gjøres hvert år. I år er det fokus på hvor enkelt det er å bli organdonor.

Du lurer kanskje på hvorfor Gjerrigknarken Rune bryr seg om å gi bort noe – uten å få noe tilbake? Vi sparsommelige behøver ikke nødvendig være gjerrige på alt. Vi kan bokstavelig talt gi litt av oss selv uten å tape noe på det, samtidig som vi hjelper andre. Kanskje vi selv kommer i en situasjon der vi blir avhengige av en organdonor?

For noen år tilbake fulgte du kanskje med på TV2-serien Livet på vent som handlet om mennesker som trengte transplantasjon. I tillegg er det vel mange, meg selv inkludert, som har opplevd at noen i familien har hatt behov for et nytt organ fra andre.

Selvsagt er det opp til hver av oss å vurdere om organdonasjon er akseptabelt eller ikke, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det redder liv.

Nordmenn flest er positive til donasjoner og transplantasjoner. 74 prosent av voksne over 18 år sa i en undersøkelse i 2015 at de er positive til å donere organer etter sin død. Bare 4 prosent er negativt, mens 22 prosent ikke har bestemt seg ennå.

Hvorfor bør du bli organdonor?

Til enhver tid står det mellom 400 0g 500 mennesker på venteliste for et nytt organ. Organdonasjon er for mange eneste utvei fra en dødelig sykdom. Over 11.000 nordmenn har siden oppstarten i 1969 fått et bedre liv, eller unngått døden, takket være behandlingsformen. En donor kan redde opptil syv liv – tenk på det!

Hvert år opplever mange familier at en av deres nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Blir organdonasjon aktuelt, vil legen spørre de pårørende om hva den avdøde ønsket. Vet man ikke dette, er det opp til de pårørende å ta en avgjørelse. Det er noe mange familier synes er vanskelig. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste mens du lever, så de slipper å ta avgjørelsen for deg.

Hvordan sier du JA til organdonasjon?

Det er din vilje som gjelder. Dine nærmeste skal bekrefte denne. Du bør derfor sørge for å informere dine nærmeste om din holdning til organdonasjon nå. Da slipper de å måtte ta denne beslutningen på dine vegne. Du bør også fylle ut et donorkort, som er ment som en bekreftelse på at dine nærmeste er informert. Dette kan du gjøre ved å bruke kortet i en brosjyre som du finner på apotek og legekontor, eller laste ned appen Donorkort på telefonen din. Du kan også printe ut eget kort via en lenke du finner på nettsiden organdonasjon.no.

Det finnes ikke noe eget donorregister i Norge og derfor må det gjøres på den måten – egentlig ikke så veldig vanskelig at det gjør noe. Print ut kort, snakk med dine nærmeste, så er det unnagjort. Husk at da slipper dine pårørende å ta avgjørelsen for deg.

Det er ikke kun organer som kan doneres - hva med blod, benmarg eller sæd?

Men det er jo ikke bare organer som kan gis bort, vi kan jo spandere litt blod, benmarg eller sæd i ny og ne for den saks skyld. Eller hva med deg som nettopp har født og har overskudd av morsmelk? Ditt lokalsykehus trenger kanskje hjelpen din.

Kanskje du kan benytte anledningen til å kontakte ditt lokale sykehus for mer informasjon og bli blodgiver? På nettsiden GiBlod.no finner du forøvrig svar på det meste du måtte lure på.

Benmargstransplantasjon er virkelig noe som kan redde liv. Snakk med de ansatte når du har blitt blodgiver, det er smal sak å bli registrert som benmargsdonor.

Å være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank, på samme måte som du gir blod til en blodbank. Sæden oppbevares frossen og vil bli brukt til å hjelpe ufrivillig barnløse.

Hva har du så igjen for å donere?

Noen ser for seg fattige studenter som mottar noen slanter for å spe på studielånet, mens andre bare er opptatt av å hjelpe andre mennesker. Å gi bort et organ har selvsagt ingenting med økonomi å gjøre.

Avhengig av hva du gir og hvor dette skjer, vil du motta noen kroner for å dekke eventuelle utgifter. Noen steder mottar du også små gaver - sikkert kjekt for å holde inspirasjonen oppe.

Men det er vel så enkelt som at det å gi litt av seg selv gir deg en indre tilfredsstillelse. Ærlig talt, er du død, så har du vel ikke akkurat bruk for livsviktige organer lenger? Og verden går liksom ikke rundt dersom vi alle skulle være gjerrige med blodet vårt og andre ting, enig?