Stadig flere barn har foreldre som ikke klarer å forsørge familien

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.

Nå svarer hele 1 av 8 barnefamilier at de ikke har penger nok til å dekke helt vanlige levekostnader fra dag til dag.

Barnefamilier som ikke klarer å betale for livsopphold som mat, varme og klær er stadig økende. Fra Frelsesarmeen og Opinion startet sine målinger i august i fjor har andelen som ikke klarer å dekke daglige utgifter økt fra 9 til 13 prosent.

48 prosent av befolkningen svarer at de har fått forverret økonomi det siste halve året. 63 prosent av barnefamiliene svarer det samme.

– Vi hører fra mange kanter at bedre tider er i vente, men det er viktig å huske på at vi ikke er der ennå. Snarere tvert imot, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Fattigdommen biter seg fast

Barnefamilier er også den gruppen som er mest representert i Frelsesarmeens matkøer og utgjør over halvparten av gjestene.

Fra forrige kvartal øker andelen barnefamilier som svarer at de har benyttet seg av matutdeling fra 1 til 3 prosent. Samtidig svarer 6 prosent av de med barn at de vurderer å hente gratis mat hos Frelsesarmeen eller andre.

– Folk har foreløpig fått det verre, ikke bedre. Vi ser en fattigdom som har bitt seg fast over tid. Har du først fått betalingsproblemer, kan du ende i en fattigdomsspiral det kan ta årevis å komme ut av, sier Herikstad.

Får ikke betalt regninger og legger seg sultne

I første kvartal 2024 svarer 1 av 4 barnefamilier at de har fått regninger de ikke har klart å betale i tide, fordi de har manglet penger. Nær hver femte barnefamilie (18 prosent) har bedt om pengehjelp fra venner og annen familie for å dekke nødvendige utgifter. Dette er uendret fra fjerde kvartal (oktober), men en oppgang fra 13 prosent i Fattigdomsbarometerets juleundersøkelse i desember.

– Det er alvorlig at så mange fortsatt har økonomiske problemer og det er brutalt å se hvordan det rammer barn. Vi er også bekymret for hvordan bortfallet av den midlertidige økte støtten til bolig og strøm i april, vil slå ut for barnefamiliene, sier Herikstad.

I Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer kommer det frem at også matfattigdommen holder seg på et høyt nivå.

1 av 7 foreldre svarer at de har vært nødt til å hoppe over måltider og 1 av 10 har lagt seg sulten de seneste seks månedene. Dette er uendret fra forrige kvartal.

– Halvparten av de med barn kjøper mindre mat eller mindre sunn mat. Dette er på samme nivå som i oktober i fjor og et oppsiktsvekkende høyt nivå. Det er utrolig viktig med næringsrik og variert kost for at både barn og voksne skal fungere i hverdagen, sier Herikstad.

Frelsesarmeen har et stort arbeid rettet mot barnefamilier, blant annet gratis aktiviteter, Home-Start Familiekontakten og Familiebosatt. Vi hjelper også foreldre med veiledning og støtte og til å komme i arbeid gjennom program som «med håp i bagasjen» og Norges største arbeidsinkluderingsbedrift Fretex.

Spor av håp

Selv om Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer ikke viser særlig bedring i folks økonomi, er det håp å spore i folks fremtidstanker.

– Vi ser at det er mer håp i befolkningen om en bedre økonomisk situasjon. Selv om vi ikke er der ennå, er det avgjørende å ha en fremtidstro for å holde ut i en økonomisk vanskelig tid. Vi er veldig glade for å kunne spore mer håp lenger frem i horisonten, også er det viktig at vi at folk faktisk får det bedre, sier Herikstad.

23 prosent av befolkningen tror økonomien blir litt eller betydelig forverret det neste halve året, men dette er langt bedre tall enn de foregående kvartalene, der rundt 40 prosent svarte det samme. Senest i juleundersøkelsen i desember svarte 41 prosent at de mente økonomien ble dårligere det neste halve året og kun 9 prosent svarte at de tror økonomien blir litt bedre. Nå tror 19 prosent på litt bedring.

For barnefamilienes del er det 29 prosent som tror økonomien blir litt eller betydelig forverret, mens 21 prosent tror den blir litt bedre det neste halve året. Om lag halvparten mener økonomien kommer til å bli uendret - det samme gjelder i befolkningen generelt.