11 enkle sparetips og andre triks som gir mer penger i lomma for ungdommer

1. Sett opp budsjett

Jeg blir stadig overrasket over at veldig få voksne gjør dette, og så klager på at de har lite penger store deler av tiden.

Stort sett alle vet akkurat hvor mye penger de får inn i løpet av en måned, og også hvor mye faste ting som mobilabonnement osv koster. En er også ofte smertelig klar over utgifter som ikke er faste men som dukker opp fra tid til annen på forhånd, f.eks. vet en om konsertbilletter som kommer ut for salg – eller en person som har bursdag, så kan en fint planlegge for dette også.

Et budsjett er nemlig ikke verre enn at du setter opp en oversikt over alt du vet som kommer inn i løpet av en måned, og trekker fra alt du vet (eller ganske sikkert tror) du må kjøpe eller betale for i løpet av samme periode.

Er det penger igjen, så setter du av dette til sparing, eller du kan fordele noe av det på de tingene du liker best som du ikke har tatt med, dvs rett og slett prioritere altså. Personlig synes jeg f.eks. at det er mye bedre å bruke penger på en skikkelig middag med familien, enn f.eks. å kjøpe aviser eller blader på impuls fra bensinstasjonen.

Går ikke budsjettregnestykket opp, dvs summen av utgifter er høyere enn summen av inntekter, må du revurdere utgiftene dine; er det noen av de utgiftene du har satt opp som strengt tatt ikke er nødvendige? Eller kan du f.eks. utsette noen dem til neste måned eller enda senere?

Du bør også tenke igjennom om det er noe du kan gjøre for å spe på inntektene dine, for å få budsjettet til å gå opp på den måten. Mer om dette senere.

2. Skaff deg en sparebøsse (eller spareavtale)

I gamle dager brukte foreldrene dine en sparebøsse for å spare noen kroner her og der, enten det var ukeslønna eller kronene man fikk for å klippe gresset eller besøke bestemor.

Selv om du kanskje ikke har så mye småpenger lenger (bankkortene har jo overtatt), så er det smart å få deg en sparegris. Du fôrer grisen ved å bøye deg ned når du finner en krone eller ti på gata, tømme lommeboka for smårusk i ny og ne og ikke minst: Den eldre slekt i familien blir begeistret når de ser at du sparer (husk på å ha et verdig, godt formål parat når de eldre spør deg). Står sparegrisen lett synlig, skal du ikke se bort fra andre putter noen kroner på den!

Lag gjerne en lapp på sparegrisen som forteller at det er din bøsse og hva du sparer til!

En mer moderne variant, for deg som bare bruker kort, er å opprette en spareavtale som du kan gjøre i mange av bankene (og om de ikke har en slik avtale så lager du en enkelt selv). Kort fortalt så går det ut på at hver gang du bruker kortet så avtaler du med deg selv at du skal sette av et lite beløp til sparing, f.eks. 5 kroner.

Om ikke banken din tilbyr automatisk trekk av slike beløp til en separat sparekonto, så kan du gå igjennom alle kjøp du gjør hver uke og trekke og overføre beløpet selv.

Å gå gjennom forbruket sitt, dvs hva du faktisk bruker pengene dine på, er uansett kjempelurt.

Kanskje det går med mye mer penger enn du tror til ting som egentlig ikke gir deg noe særlig verdi?

Ser du gjennom forbruket ditt og kontoutskriftene dine jevnlig, så er det også mye lettere å lage et fornuftig budsjett for neste periode.

3. Skaff deg småjobber i nærområdet ditt

Det er ikke alltid enkelt for ungdommer å skaffe seg faste butikkjobber – slik det var i gamle dager. Men det er fortsatt mange i nabolag som har jobber du kan tilby deg å ordne for en billig penge.

Hva med å legge en lapp i postkassene i nærområdet der du tilbyr å gå tur med bikkja, klippe gress, hjelpe til med dataproblemer (som du ganske sikkert løser enklere enn mange eldre) osv.

Bruk også internett på jakt etter deltidsjobber, for eksempel småjobber på finn.no eller liknende.

Hvis du fortsatt sliter med å finne noe, så kan du også be foreldrene dine om hjelp. De har som oftest en større voksen bekjentskapskrets enn deg, og om de legger inn noen gode ord om deg og om at du er på utkikk etter jobb til sine bekjente. Kanskje så er du er heldig fortere enn du selv hadde trodd.

4. Gå i forhandlinger om lomme- eller ukepengene

Mange ungdommer har diverse plikter i hjemmet og får til gjengjeld noen kroner hver uke eller måned for innsatsen. Husk at det er en del ting som ungdommer ikke bør kreve penger for. Det klinger dårlig i foreldrenes ører å høre gnålet fra deg dersom du forlanger penger for å bære ut søpla.

Men akkurat som med småjobbene hos naboer, kan du snakke med foreldrene dine eller andre i slekta om de har oppgaver som skal løses, som de er inneforstått med krever litt «godtgjøring».

Er du en latsabb og bare chiller på rommet, kommer de voksne til å bli så overrasket over å bli spurt, at de nok tilbyr deg betaling for noen oppgaver.

5. Ikke gå sulten på shopping

Liker du å ta turen ut med venner dit det er mange fristelser (for eksempel kjøpesenter), bør du ganske enkelt spise og drikke litt før du legger i vei. Du tenker kanskje ikke over det, men dersom sulten og tørsten gnager, er det fort gjort i vennegruppa å ta turen innom en kafe, McDonald’s, kiosk eller isbar.

En burger, pølse, godteri, is eller brus er kanskje staselig der og da – men tenk igjennom om du ikke heller ville ha brukt pengene dine på noe mer varig eller noe du føler du har mer igjen for.

6. Ta en kikk i klesskapet før du går på shopping

Mange, kanskje særlig jenter, kjøper klær på impuls. Det er ingenting i veien for å ha det gøy med andre og prøve klær i butikker og slikt. Men å bruke penger unødig når du egentlig ikke trenger noe nytt tøy, er jo dumt.

Dersom du tar en kikk i klesskapet før du skal av gårde, kan du på en enkel måte immunisere deg selv. Har du sko, bukser, topper og annet som du nesten ikke har brukt og legger merke til det, lar du forhåpentligvis være å kjøpe enda mer nytt.

Har du først latt deg friste til impulskjøp, men senere angrer, foreslår jeg at du så snart som mulig går tilbake til butikken og leverer inn varen. De fleste gir deg nok en tilgodelapp, men noen er faktisk så greie at de gir pengene igjen også.

7. Bytt klær med venner

Har du lyst på nye klær, men vil ikke bruke en masse penger? Arranger en byttebørs med vennene dine. Ta med dere diverse klær til en kosekveld hjemme, så kan du bytte med andre.

Når alle er med på gamet, blir det liksom helt i orden å bytte klær du egentlig ikke vil bruke likevel, ikke sant?

8. Ikke bruk penger på blader og magasiner

Istedenfor å kjøpe blader, kan du stikke innom ditt nærmeste bibliotek og se om de har det bladet som du pleier å lese. Dersom du har venner som kjøper de samme bladene, kan dere avtale å dele på kostnadene og ha bladet en viss tid før dere bytter.

Er du sleip, kan du uten problemer lese det du vil i butikken – store butikker bryr seg uansett ikke, så lenge du behandler bladet pent og legger det tilbake ordentlig etterpå.

9. Godteri, brus og snacks

Butikker og kiosker elsker ungdom som handler godis og dyrt drikke. Prøv å unngå å handle slikt i tide og utide. Fortell gjerne foreldrene dine at du nå bare vil ha godis på lørdager – kanskje de er villig til å bruke sine penger på å «hjelpe» deg.

Husk at det er store prisforskjeller på drikke og godis. Husk at butikkjeder har sine egne varianter av brus,potetgull, sjokolade og slikt. Selv om designet kanskje ser kjipt ut, så smaker det godt. Dersom du skal ha venner på besøk og ikke vil vise at du kjøper billige egenmerker, kan du fylle over i boller før de kommer. Ingen merker forskjell uansett!

10. La bankkortet være – ta ut kontanter i stedet

Bankkortet har gjort at folk ikke lenger har like god peiling på hvor mye penger de faktisk har tilgjengelig. Det gjelder ungdom også!

Dersom du vet at du ikke har mer enn et visst beløp tilgjengelig for kommende uke, kan du vel like gjerne ta ut kontanter og la bankkortet ligge i skuffen? Da vet du at du ikke bruker mer enn du har planlagt.

11. Ta med eget godteri på kino

Selvsagt er det kanskje fortsatt sant – film er best på kino, i alle fall med venner. Men du behøver jo ikke handle en masse dyrt i kinokiosken. Ta heller med hjemmefra eller stikk innom den nærmeste Kiwi- eller Rema-sjappa – det blir mye billigere!