Slik bruker du mindre penger på mat og dagligvarer
Det er mye penger å spare dersom du handler smartere enn folk flest. Kanskje du mener å ha god kontroll på lommeboka i butikken, men de fleste av oss har alltid noe å forbedre for å spare enda mer.Du tror kanskje det er sånn at alle rundt deg er flinke til å bruke minst mulig når de går på butikken, men det er langt i fra riktig. Forleden dag kunne jeg ikke dy meg på butikken. Det sto en kar foran meg som handlet for godt over 1000 kroner. Dama i kassa spurte om han hadde Trumf-kort (sjelden man hører de spørre om dette lenger) og fyren svarte – nei, sånt har jeg ikke. Kassadamen trakk på skuldrene, men jeg kunne ikke la være.
Jeg sa rett og slett at dersom han handler for en tusing i uka her på butikken, så sparer du kjapt 500 kroner i løpet av et år på å være Trumf-medlem. Ville du kastet en femhundrelapp ut av vinduet, spurte jeg? Neida, det var klart. Han skulle tenke over saken, sa han. Håper han tar til fornuften, jeg selv følte meg noe tilnærmet en misjonær for øvrig – i alle fall i det øyeblikket jeg selv dro Trumf VISA-kortet og sparte 2% på handelen min!
Hvordan bør du så gå frem for å unngå impulskjøp og å handle dyre dagligvarer? Det viktigste er å planlegge – skaff deg oversikt over kjøleskapet, fryseboksen og spiskammerset/skapene dine. Hva har du der? Hva mangler?
Lag deg gjerne en liste over tørrvarer og hermetikk som du uansett trenger å ha på lur.
De aller fleste klarer seg med å handle en gang i uka. Her i gjerrigheimen pleier vi å kombinere skriving av handleliste med en middagsplan for kommende uke, men det får jo hver enkelt gjøre som en vil, ikke sant?
Vi har vel kanskje alle for vane å handle i de samme butikkene, eller hva? Jeg setter derfor opp handlelista slik jeg pleier å bevege meg rundt i butikken – og også hvilke varer jeg skal handle i hver enkelt butikk. Det er nemlig ikke slik at det nødvendigvis lønner seg å handle alle varene fra samme sted. Når en får litt erfaring med dette så vet en hvor det lønner seg å handle hvilken vare. Eksempelvis så handler jeg alltid ostepop på Rema og First Pric-ost på Kiwi. Slik er det også med mange andre varer.
Forresten: Jeg kikker alltid i tilbudsavisene, enten i papirformat fra postkassa eller i diverse apper på mobilen min, for å se om det er supre tilbud på noe spesielt. I tillegg har jeg appene til for eksempel Meny, Coop og Spar og sjekker om de har noen gode tilbud. Men slike tilbud- eller kupongkjøp må jo passe inn i planleggingen – jeg kjøper ikke noe jeg egentlig ikke trenger bare FORDI det er billig….
En ting er å skrive handleliste før man stikker av gårde på butikken. Jeg sørger alltid for at jeg ikke er sulten eller tørst når jeg skal handle, det ender aldri godt hvis det romler i magan – det ender da gjerne opp med søtsaker eller bakevarer som IKKE var nødvendig.
Og har du unger som skal med på butikkene (det billigste er å unngå å ha dem med…), bør du i hvert fall sørge for å dytte i dem noen brødskiver – alternativet blir i tilfelle brødskjæremaskinrestene eller oppskåret frukt som mange butikker har liggende fremme.
Okay, da er jeg snart klar for å stikke på butikken, men aller først må jeg samle sammen handlenett eller kasser til matvarene. Å kjøpe plastposer i butikken (til 4,25 kr per pose) er vel unødvendig, ikke sant. Har du forresten tatt regnestykket med plastposene? La oss gjette at du trenger 3 plastposer hver gang du handler - det er kjapt mange hundrelapper i året, men kanskje du til og med har brukt enda mer?
Da er det på tide å kjempe seg gjennom butikken(e) – og her gjelder det å være fiksert på handlelappen. Det er selvsagt lov til å kjøpe noe annet – dersom du kommer på at det mangler hjemme, men ikke tenk «oi, det hadde vært deilig å lage» eller «oi, det hadde smakt godt» - da er du på ville veier.
Husk at butikkene bruker sleip psykologi for å lure deg til å handle mer. Bare tenk på hva som møter deg i inngangspartiet (sånn er det i alle mine nærmeste butikker, enten det er Spar, Meny, Rema 1000 eller Kiwi) – frukt, grønt og kanskje litt blomster. Jeg blir i godt humør av sånt, i alle fall mer enn av bleier, snacks og stabler med maisbokser.
Det lønner seg å ha litt god tid når man skal handle stort en gang i uka. Særlig hvis du ikke har erfaring med å spare penger på matvarehandelen. Kan du kjøpe egenmerker istedenfor dyre merkenavn. Finnes det First Price eller Rema 1000-egenmerker osv. du kan kjøpe istedenfor de dyre merkene? Noen produkter sier det seg selv at ikke spiller noe som helst rolle (for eksempel grønnsåpe, bomullspinner osv.), mens når det gjelder andre egenmerker er du avhengig av å smake og bli vant til en noe annen smak.
Husk at billigmerkene ofte produseres av de store merkeprodusentene – det er samme greia, bare i en annen innpakning!
Et annet psykologitriks butikkene bruker er at de dyreste varene gjerne plasseres slik at de er i øyenhøyde og lette å få tak i. De billigste varene innenfor samme kategori er ofte plassert på de mindre gunstige plassene, for eksempel helt nede ved gulvet eller høyt oppe slik at du må strekke deg. En ordentlig gjerrigknark tar derfor ikke tak i første og beste vare han ser (det er jo det butikken vil) – men bruker øynene både oppe og nede i hyllene for å se om det finnes en tilsvarende vare til en gunstigere pris.
En ting der du med fantasi kanskje kan skeie litt ut er når du finner varer til nedsatt pris (for eksempel halv pris). Butikkene har blitt flinkere til å la varer som går ut på dato ligge i hyllene (eller samle dem på ett sted) og prise dem ned. Det kan du dra fordel av – tenk alltid over om dette er noe du kan fryse ned – det er utrolig hva man kan fryse ned og tine opp igjen – eller om du kan kaste om på matplanene i dag eller i morgen – fordi kjøttdeig, fiskekaker eller noe annet godt er sterkt nedpriset.
Men også her må du ikke la deg lure – mange butikker plasserer ut handlevogner hvor det ser ut som om produktene er nedpriset. Det kan være produkter som ikke er populære nok til å forbli i sortimentet eller har litt skade. Men det er altså ikke banna bein at de faktisk er billigere…
Det er i det hele mange feller du kan gå når du handler. La meg ta et eksempel: Du har planlagt å kjøpe en liten pakke Bremykt. Men i butikken er det faktisk mye mer lønnsomt å kjøpe den store pakken – kanskje den store til og med er billigere enn den lille. Ikke tenk at «du har jo ikke bruk for den store», men tenk heller «kan jeg fryse ned den andre halvparten?» (funker bra med for eksempel smør/margarin).
Det samme gjelder refill – du er kanskje så snill og tenker litt ekstra på miljøet? Men faktum er at snillismen har kjedene fått med seg – ofte er refillposen dyrere enn å kjøpe et helt nytt produkt (jeg så dette på pulverkaffe og refillsåpe her forleden).
Den siste bøygen på handleturen kjenner de fleste. Det er fortsatt slik mange steder at du er nødt til å navigere deg gjennom godteriavdelingen for å komme til kassa – eller så er det godteri strategisk plassert rett ved kassa (hvor mange ganger har selv slengt noe god på båndet fordi det lå rett i nærheten?). Med små barn er det en sann utfordring å komme seg gjennom kassaområdet – her gjelder det å være knallhard!
Når jeg kommer i kassa bruker jeg selvfølgelig alle medlemskort, rabattkuponger, bonuskort osv som er aktuelle. Enkelte kredittkort kan også gi deg fordeler som cashback (penger tilbake) eller andre ting som f.eks. Eurobonuspoeng – men vet du sikkert.
Jeg tar for øvrig alltid med meg kvitteringen når jeg har betalt. Det er to grunner til dette:
1) Med jevne mellomrom gjøres det feil i kassa: Annonserte tilbudsvarer selges til ordinær pris, frukt og grønt tastes inn med feil kilopris osv. Ta derfor en rask titt på kvitteringen før du forlater butikken, slik at du fanger opp den typen feil – og spør betjeningen om det er noe du mener ikke stemmer. Venter du til du kommer hjem med å gjøre denne kontrollen vil du bruke unødvendig bensin om du må tilbake til butikken. Mange lar det være også når de først har kommet hjem, selv om de har oppdaget det.
2) Når du har kommet hjem har du anledning til å studere kvitteringen nøyere. Sammenlign kvitteringer på varer du har fra tidligere handlerunder, og fra andre butikker. Etter hvert får du en følelse av hvilke varer det lønner seg å handle hvor, noe som er en kjempefordel å ta med seg inn i planleggingen av kommende handleturer.
Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å handle – det gir meg en god følelse å vite at jeg har fått unnagjort det jeg skulle uten å bite på fristelser. Du burde starte å planlegge matvarehandelen du også – så er det ikke noe ork likevel!