For de født 1963 eller senere beregnes pensjon etter ny modell: 18,1 % av pensjonsgivende inntekt (opp til 7,1G ≈ 924 000 kr) legges i en pensjonsbeholdning hvert år. Ved uttak deles beholdningen på et delingstall som avhenger av fødselsår og pensjonsalder. Jo senere du tar ut pensjon, jo høyere årlig beløp.

Tjenestepensjon er pensjon fra arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere må spare minst 2 % av lønnen din (OTP). Mange sparer 5-7 %. Pengene investeres og vokser frem til du pensjonerer deg, og utbetales over minimum 10 år fra pensjonsalder.

Avtalefestet pensjon (AFP) er et livsvarig tillegg for ansatte i bedrifter med tariffavtale. Den beregnes som 3,14 % av pensjonsgivende inntekt for hvert år fra du var 13 til 61. AFP kan tas ut fra 62 år og er livsvarig — den reduseres ikke selv om du jobber videre.

Du kan ta ut folketrygd fra 62 år, forutsatt at pensjonen din ved 67 ville vært minst like høy som garantipensjon. De fleste kan ta ut fra 62. Jo lenger du venter, desto høyere årlig pensjon — fordi beholdningen deles på færre år.

Garantipensjon sikrer et minimumsnivå for alle som har bodd i Norge i minst 40 år. For enslige er den ca. 297 000 kr/år (2025). Garantipensjonen reduseres med 80 % av opptjent inntektspensjon — så de med middels til høy inntekt får lite eller ingen garantipensjon.

Pensjon beskattes mildere enn lønn: trygdeavgiften er 5,1 % (mot 7,7 % på lønn), og du får et pensjonsskattefradrag på inntil 33 400 kr. For en pensjon på 350 000 kr er effektiv skattesats ca. 18 %, mot ca. 24 % på tilsvarende lønnsinntekt.

Dekningsgrad er pensjon som andel av sluttlønn. En dekningsgrad på 66 % betyr at du får 66 % av lønnen din i pensjon. De fleste trenger 60-70 % dekningsgrad for å opprettholde levestandarden, fordi utgiftene typisk er lavere som pensjonist.