Slik kommer du deg ut av gjeldsknipa
Stadig flere opplever å ikke ha råd til å betale regningene sine. Betales de ikke, går de til inkasso og da ender man kjapt opp i en ond spiral hvor gjelda bare blir større og større. Her kommer jeg med noen gode råd til hvordan du kan komme deg ut av knipa!Jeg liker å se på TV-programmet Luksusfellen på TV3, det må jeg innrømme. Noen ganger synes jeg bare synd på deltakerne, mens andre ganger rister jeg på hodet over hvordan deltakerne ter seg økonomisk. Programmet handler som du sikkert vet om vanlige personer som har havnet i økonomisk uføre av ulike årsaker. De har enten hatt et altfor høyt forbruk, vært overivrige med kredittkort eller lånt alt for mye penger.
I programmet får deltakerne hjelp av økonomer til å legge en plan for å komme ut av pengeknipen, og de lærer samtidig hvordan de skal få kontroll over egen økonomi.
Du tenker kanskje at det er de særeste tilfellene som havner i luksusfellen, og det kan godt være – TV skal fortelle «gode historier med en snert» og derfor er det nok ofte spesielle historier som formidles. Men faktum er at svært mange nordmenn allerede er i gjeldsfloka eller er på god vei inn i den – nordmenn har rundt 112 milliarder kroner i utestående inkassogjeld.
Særlig ille er det at inkassogjelden blant unge mennesker vokser. Det skyldes nok dessverre at mange unge har dårlig forståelse for grunnleggende økonomi. Materielle fristelser står i kø og det er sterkt kjøpepress som gjør at mange havner i gjeldsfella.
Å havne i gjeldsfloka er en ond spiral som det er vanskelig å komme ut av. Når regningsbunka begynner å hope seg opp, er det mange som lukker øynene og håper det er snakk om en drøm de snart våkner opp av. Dermed blir alt vondt verre.
Dersom du er i ferd med å opparbeide deg gjeld du ikke kan betjene, er det viktig å ta grep så kjapt som mulig. Da begrenser du nemlig skaden og det blir lettere å «kjempe seg tilbake». Det nytter liksom ikke å drømme om å bli med i Luksusfellen for å ordne opp i dævelskapen, de fleste må ta grep selv, men det finnes selvsagt også hjelp å få.
Økonomene i Luksusfellen driver ikke med hokus pokus for å hjelpe deltakerne, så det er faktisk mye av dette du selv kan ordne – kanskje med hjelp av noen andre i familien hvis du selv synes det er vanskelig å ta de første grepene selv.
Tips 1: Lag ditt eget budsjett
Et budsjett er en oversikt over alle planlagte inntekter og utgifter. Ikke verre enn det. På den måten får du bedre oversikt over hva pengene dine går til, og du kan lettere se hva du bruker mest penger på. Dette er særdeles viktig dersom du har pengeproblemer, men egentlig burde alle gjøre det. Nordmenn er faktisk blant de dårligste i Europa på å lage budsjett, bare ca. 26 prosent av nordmenn setter opp budsjett, mens f.eks. 63 prosent av danskene gjør det samme!
Dersom du synes det er vanskelig å lage ditt eget budsjett, er det smart å bruke SIFO sitt referansebudsjett som en god begynnelse. Der får du en oversikt over hva som er beregnet for deg å bruke, basert på kjønn og alder.
Etter at du har trukket utgiftene fra inntektene dine, får du forhåpentligvis en restsum til overs – og denne skal du selvsagt bruke til sparing eller til å nedbetale gjeld. Kanskje du ser poster som du kan stramme inn – her gjelder det å være tøff med deg selv, alle har vi poster som kan knipes inn når det er nødvendig.
Tips 2: Lag en oversikt over hva du skylder
Mange gjeldsofre har mistet oversikten over hva de faktisk skylder og til hvem. Det kan kanskje virke rart på de av oss som har oversikt over gjelden vår, men for dem som sitter dypt i gjørma, er dette en ren overlevelsesstrategi.
Du kan få en oversikt over gjelden din ved å sjekke et av de nye gjeldsregistrene som nå er etablert - det mangler fortsatt noen data der, men gjeldsregisteret gir deg en grei oversikt over hva du skylder.
Deretter lager du en oversikt – for eksempel i et regneark (bruk f.eks. Google Regneark eller «Sheets» som tjenesten heter på engelsk). I oversikten skal du ha med hvem du skylder til, hvilken sum, saksnummer fra inkassoselskapet og renten.
Tips 3: Husk å betale alt du skylder til staten først
Mange tror at inkassoselskapene er de mest aggressive og vanskelige når det gjelder å inndrive gjeld, men faktum er at staten har rettigheter som andre ikke har.
Det betyr at Statens Innkrevingssentral kan foreta tvangsinnkreving ved å pålegge trekk i lønn eller trygd eller til og med ta pant i eiendom, bankkonto eller aksjer. Derfor er det viktig å betale NRK-lisens, bøter, skatt og moms før du prioriterer andre ting.
Tips 4: Sjekk Lånekassen om du har rett til rentefritak eller i alle fall be om betalingsutsettelse
Har du lån i Lånekassen, har du mulighet til å utsette betalingen dersom du ikke kan betale. Det er enkelt å søke, og du trenger heller ikke oppgi noen grunn for hvorfor du ikke kan betale.
Du kan også ha rett til rentefritak. Har du lav inntekt, og for eksempel er registrert arbeidsledig, syk eller har omsorg for egne barn, kan du ha rett til sletting av renter. Rentefritak blir gitt på etterskudd, men det er en frist på 3 år. Det betyr at du kan søke om rentesletting for perioder 3 år tilbake i tid. En søknad om rentefritak for en periode i 2018 avgjøres ikke av Lånekassen før mot slutten av 2019.
Tips 5: Be om avdragsfrihet på boliglånet eller forleng billånet
I likhet med studielånet er bolig- og billån som oftest lån med forholdsvis lav rente. Søk om å få avdragsfrihet på boliglånet eller utvide nedbetalingstiden over flere år. Billånet kan kanskje også forlenges? Lykkes du med dette vil du betale mindre per måned enn du gjorde tidligere, dette er viktig for å gi deg armslag slik at du får nedbetalt de dyre lånene som forbrukslån og kredittkortgjeld så fort som mulig.
Isolert sett blir totalprisen på boligen og eller bilen dyrere når du forlenger lånetiden, men ser du på totalbildet og tar du med hva du kan spare av rentekostnader knyttet til dyre kortsiktige lån, gjennom raskere nedbetaling av disse, vil det være verdt det.
Husk at når du har kvittet deg med den kortsiktige gjelden, så er det ikke lurt å bruke «pengene som er til overs» til forbruk. Da bør du heller justere ned betalingstiden på de langsiktige lånene igjen.
Tips 6: Refinansiering kan ofte lønne seg
Refinansiering betyr å ta opp et lån for å betale ned et gammelt et. Det høres kanskje ut som man fortsetter den onde spiralen, men faktum er at du ofte kan oppnå mye lavere rente på et slikt lån fremfor å ha de gamle lånene med dårlige vilkår. Snakk med banken din, eller en bank som har spesialisert seg på refinansiering for å se hvilke muligheter du har. Den gunstigste refinansieringsrenten får du dersom du har eiendeler som f.eks. bolig, hytte eller en annen verdifull eiendel som sikkerhet for lånet.
Refinansiering er et bra alternativ for deg som har flere smålån, gjeld på kredittkort og liknende. Det kan faktisk være mulig å spare tusener av kroner på å samle dyr gjeld (altså med høy rente) i en refinansieringsplan som samler din gjeld til en lavere rente enn om du hadde holdt på dine gamle smålån og kredittkortgjeld.
Du finner mer informasjon om refinansiering og mulige løsninger for deg med betalingsanmerkninger og høye forbrukslån på denne siden.
Bare for å ta det med en gang, det finnes vel nesten ingenting som er verre enn kredittkortgjeld, men det betyr altså ikke at kredittkort er dårlig i seg selv – det gjelder bare dersom du ikke klarer å betale det skyldige på forfallsdagen.
Så har du trøbbel med slik gjeld, bør du forresten klippe i stykker kortene med en gang så du ikke fristes til å bruke penger du ikke har.
Tips 7: Kontakt kreditorene og vis at du har tatt grep
Skriv et felles brev til kreditorene og forklar situasjonen din, vær ærlig og fortell hvorfor du har havnet i betalingsproblemer. Kom med et forslag til løsning, basert på budsjettet ditt. Vedlegg selvsagt budsjettet, lønnsslipper, selvangivelse og oversikten over hva du skylder til hvem.
De største av kreditorene, dvs de du skylder mest, kan med fordel kontaktes individuelt og kanskje også per telefon. Formidle at du er seriøs med å ta tak i problemene og at du har til hensikt å betale, og kanskje dere sammen kan komme frem til en løsning for nedbetaling som fungerer for begge parter.
Tips 8: Få hjelp fra økonomikyndige og det offentlige
Dersom du føler at alt er for vanskelig for deg og du rett og slett ikke tør gjøre mye av denne jobben selv, er det nok riktig å la andre hjelpe deg.
Ofte plages folk med dårlig økonomi og gjeld av skyldfølelse og skam, og dermed har de også problemer med å be om hjelp. Men sitter du i gjeldsfloka, trenger du vel hjelp til å komme deg ut av den? Da er det på tide å be om hjelp.
I første omgang kan du ta kontakt med en person i din nære omgangskrets som du kan betro deg til og som kanskje er økonomisk kyndig nok til å hjelpe deg.
En annen mulighet er å ta kontakt med NAV som kan gi deg økonomisk rådgivning. Du kan starte med å ringe 55 55 33 39 – og dersom du ønsker det, kan du være helt anonym der. Folkene der har kompetanse på det du trenger, eller de vet hvem du må kontakte for å komme videre med løsningene som passer for deg.
Alle kommuner skal ha tilbud om økonomisk rådgivning til innbyggerne sine. En slik rådgiver kan hjelpe deg med å skrive søknader om betalingsutsettelse eller f.eks. søke om gjeldsordning.
Tips 9: Vurder om gjeldsordning er noe for deg
Hvis du er ute av stand til å betjene gjelden din, kan du søke om gjeldsordning. Du kan få gjeldsordning uavhengig av bakgrunn for problemene dine, og det er heller ikke noe minimumskrav til inntekter eller gjeld. Gjeldsordning betyr at det avtales med kreditorene at skyldneren skal betale så mye som mulig av gjelden i en tidsperiode (vanligvis 5 år). Etter det vil skyldneren vanligvis være gjeldfri. I dagligtale vil dette si å gå personlig konkurs.
Forhåpentligvis er det mulig for deg å unngå gjeldsordning – det har mange konsekvenser som ikke er til din fordel. Derfor er det viktig å forsøke andre løsninger!
Har du noen andre tips jeg ikke har nevnt her? Del dem gjerne ved å kommentere i kommentarfeltet.