Rydd opp i abonnementene dine: de suger penger ut av deg hver eneste måned

Er du på jakt etter en quick fix for å spare penger, bør du ta en kikk på alle abonnementene du betaler for måned etter måned. Firmaer innen strøm, telefoni, TV, internett, avis, bokklubber, helsekost priser seg lykkelig over å ha deg som kunde. De får jo tross alt inn penger jevnlig fra deg uten at de behøver å kjempe noe særlig for det.

Folk flest følger ikke godt nok med på de månedlige utgiftene. En ting er de vanlige sløseutgiftene som ta-med-kaffe, fast food, snacks fra bensinstasjonen, taxi eller brus i tide og utide. De tingene summerer seg opp til en del tusen i løpet av et år.

Men abonnementer er ikke like synlige – pengene går kanskje rett fra konto via avtalegiro og e-faktura. Kanskje du ikke engang får varsel på e-post eller faktura i posten? Enda verre er det med tjenestene som bare suger penger rett fra kredittkortet eller Paypal.

Aviser – enten papirutgaver eller digital versjon

Abonnerer du på papiraviser som havner i papirsøpla ulest fordi du ikke har tid eller lyst til å lese dem, er det kanskje på tide å stoppe abonnementet?

Her jeg bor hadde vi før 2 lokalaviser som vi abonnerte på. Men etter at den ene regionalavisen skiftet fokus og kom med stadig færre artikler fra området vårt, tok vi en diskusjon i gjerrigheimen om vi kunne kutte ut den avisa. Det betydde faktisk en besparelse på 3 200 kroner i året!

I gamle dager hendte det at vi kjøpte VG eller Dagbladet når vi var innom en kiosk eller butikk. Det har vi helt sluttet med. Nyheter av den sorten finner man jo mer enn nok av på nett – gratis. Det er vel sjelden jeg ergrer meg over at noen av nyhetene blir plassert bak en betalingsmur. Og hvorfor skal jeg betale flere hundre kroner i året for å lese pluss-nyheter?

Jeg sier ikke at du ikke skal støtte opp om god journalistikk. Men du bør tenke gjennom hva du faktisk får igjen for det du betaler – er det noen vits?

Bokklubber, blader og magasiner

Kanskje du er som meg og hopper på et godt tilbud fra et blad eller bokklubb i ny og ne? Du har sikkert fått med deg at det finnes mange gode velkomsttilbud fra blader – til lav pris og med flotte gaver. Men det betyr jo ikke at du må være abonnent «til evig tid».

Uansett om du bestiller 2 eller 26 utgaver av et blad, anbefaler jeg deg å vurdere med jevne mellomrom om du fortsatt trenger det abonnementet.

Et klassisk eksempel fra gamle dager er Donald Duck – mine barn gledet seg stort til tegneserien kom i posten og koste seg lenge med Donald. Men som foreldre merker man jo etter hvert at interessen avtar – er det da noen vits å betale en tusenlapp i året for et Donald-abonnement?

Du vet sikkert at jeg er veldig glad i bokklubber – både fordi jeg er glad i å lese bøker og ikke minst gavene som klubbene er flinke til å tilby for nye medlemmer. Kanskje jeg vil ha bøkene og gavene selv, eller kanskje jeg vil bruke dem til jule- og bursdagsgaver for andre.

Du binder deg som oftest til å være medlem i en slik bokklubb i ett år, men du behøver ikke kjøpe noe. Men kanskje du etter minstetiden finner ut at du ikke er interessert i være medlem lenger – da burde du heller melde deg ut.

Strømmetjenester og TV-kanaler

I gamle dager var det enkelt å følge med. Mange ergret seg grønne over NRK-lisensen, men betalte jo selvsagt. Så kom kabel- og satellitt-TV med selskaper som Get, NextGenTel, RiksTV, Viasat og Canal Digital.

De siste par årene har Netflix, HBO og andre TV-strømmetjenester lokket mange nordmenn til abonnementer.

Men hvor mye ser du egentlig på filmer og serier? Behøver du virkelig de store kanalpakkene fra for eksempel Telenor, RiksTV, Altibox osv.? Logg deg inn og sjekk hva du faktisk punger ut og for hva.

Netflix, HBO, Discovery+, Viaplay er skumle greier for lommeboka – i alle fall hvis du ikke bruker dem noe særlig. Det er kjapt over en hundrings ut hver måned. Men husk at det ikke er bindingstid på disse strømmetjenestene, så du kan si opp når som helst.

Det samme gjelder selvsagt for musikktjenester som Spotify. Det skjer lett at slike tjenester ikke brukes lenger eller kanskje du kan sjekke opp om det finnes varianter som gjør at du sparer litt ekstra.

For mye kaos i abonnementsporteføljen din – skaff deg et nytt kreditt- eller bankkort

En ting er å følge med på fakturaer og e-fakturaer som dukker opp i postkassa eller mailboksen. Men som nevnt tidligere, noen tjenester suger bare penger av deg fra kredittkortet.

Dersom du har registrert kreditt- eller bankkortet ditt i øst og vest og sliter med å få en oversikt over hvor pengene tar veien, er det en kjapp løsning: Ta kontakt med banken din og be om et nytt kort. Når ditt nåværende kort ikke lenger er gyldig, vil du nok kjapt få beskjed fra dem som ikke lenger kan tyne kortet ditt måned for måned. Så kan du heller bestemme da om du gidder å fortsette å betale!

En annen ting du bør huske på: Bruker du Paypal til å betale her og der, kan det være smart å logge seg på der for å sjekke hvilke transaksjoner som skjer «stadig vekk».

Gjett hva som skjer når du sier opp abonnementer?

Pussig nok så går det faktisk an å spare penger på å true med å si opp abonnementer – uten faktisk å gjøre det. Svært mange forbrukere forteller om «fortvilede» firmaer som plutselig kontakter deg når du sier opp bladet eller avisa, skifter TV-tilbyder, bytter mobil- eller strømleverandør osv.

På fagspråket heter dette «utroskapspremie» - og handler ganske enkelt om at det er enklere for firmaene å få en gammel kunde til å bli fremfor å skaffe en ny.

Særlig er det dette vanlig på strøm- og mobilmarkedet. Skifter du mobiltilbyderen, behøver du ikke være forundret om ditt gamle selskap kontakter deg for å gi deg en «super deal» som er attraktiv. Det kan fort være smartere enn å bytte leverandør!