– Den globale leveringssituasjonen, som har bidratt til usikkerhet om hvorvidt flere populære julegaver faktisk kan leveres før jul, kan få mange kunder til å prøve nye ukjente butikker som hevder de har disse varene på lager. Det er derfor all grunn til å advare og minne kundene på å sjekke ekstra nøye før de handler i ukjente nettbutikker i ukene frem mot jul, sier administrerende direktør i NorSIS, Lars-Henrik Gundersen i en pressemelding.

Advarer mot svindel som følge av globale leveringsutfordringer

I forrige uke advarte Federal Trade Commission i USA om at svindlere høyst sannsynlig ville utnytte usikkerheten rundt den globale leveringssituasjonen frem mot jul. Ifølge en representativ undersøkelse NorSIS utførte i sommer, har hele 13 prosent av nordmenn i løpet av det siste året opplevd å betale for et produkt eller en tjeneste i en nettbutikk som de ikke fikk.

– Falske nettbutikker, spesielt utviklet for å lure norske kunder, dukker opp med jevne mellomrom, og volumet av disse øker gjerne nå om dagen, inn mot store handleperioder som Black Week og julehandelen. Butikkene dukker gjerne opp for så å forsvinne igjen etter kort tid, enten når domeneleverandør eller politiet fatter mistanke, eller når svindlerne føler det begynner å brenne under føttene på dem, sier Gundersen.

Virke: 167 000 falske nettbutikker funnet av E-Mærket

Ifølge Virke e-Handel, som er en interesseorganisasjon for små og store netthandelsaktører, har omfanget av svindel på nett økt kraftig de siste par årene.

– Etter snart to år med korona har stadig flere forbrukere benyttet nettet til å handle. Det har også ført til at svindel på nett har økt kraftig. En danske undersøkelse i regi av sertifiseringsordningen E-mærket, som tilsvarer Trygg e-Handel i Norge, viser at det alene i siste halvår i fjor dukket opp 167 000 falske web-butikker. Vårt kanskje viktigste våpen i kampen denne type svindel er vår egen sunne skepsis, sier leder for Virke e-Handel, Gerhard Anthun.

– Svindlere på nett er blitt dyktigere til å kopiere kjente merkenavns nettsider. På generelt grunnlag er det også all grunn til å stusse over butikker som har produktnavnet i nettadressen. Råbillige priser bør også få varselklokkene til å ringe, sier Anthun.

– Ikke bruk vanlig betalingskort i nettbutikker du er usikker på

NorSIS oppfordrer alle til å sjekke nettbutikkene de benytter de neste månedene ekstra nøye for å unngå å bli svindlet.

– Det er viktig at forbrukerne er kritiske til nettbutikker og sjekker dem, men også at de alltid bruker kredittkort eller betalingsløsninger med kjøperbeskyttelse, som Paypal eller Klarna, for å betale. Da har du et ekstra sikkerhetsnett, fordi man kan klage og få refundert pengene, eller ikke betale før varen er mottatt og sjekket. Bruker du vanlig bankkort i en falsk nettbutikk, vil som regel disse pengene være tapt, sier NorSIS´ administrerende direktør, Lars-Henrik Gundersen.

Han oppfordrer også alle som blir utsatt for svindel til å politianmelde forholdet.

7 tips for å unngå å bli lurt på nett i julehandelen:

1. Vanskelig tilgjengelig kontaktinformasjon. Er det vanskelig å komme i kontakt med butikken, ved at de ikke oppgir kontaktinformasjon som adresser, telefonnumre eller epost, men man må fylle ut et kontaktskjema, kan det være et tegn på at butikken ikke er seriøs. Angrerettloven pålegger butikker som opererer i det norske markedet å oppgi denne type informasjon. Vær også obs på at eventuelle adresser eller telefonnumre kan være falske.
2. Dårlig språk. Ofte er det blanding av ulike språk, eller det er oversettelser som tydelig ikke er gjort av et menneske.
3. Lav pris. Et tilbud som er for godt til å være sant er som regel det. Sjekk prisene på tilsvarende produkter i andre butikker. Er det kjente merkevarer, nye modeller og lignende med betydelige rabatter, er det et faresignal.
4. Stort tilgjengelig utvalg. Ingen butikker har absolutt alle størrelser, alle modeller eller alle farger på lager til enhver tid. Det er et faresignal dersom man kan kjøpe «hva som helst».
5. Sjekk nettadressen. Du kan forholdsvis enkelt sjekke når en nettadresse er opprettet på tjenester som Whois. Ser man at butikken er opprettet for noen få uker eller et par måneder siden, er det et faresignal. Her finner man også informasjon om hvem som står bak en nettadresse eller i hvilket land nettadressen er etablert. Stemmer dette med andre opplysninger i butikken? Ofte er et kjent merkenavn i nettadressen til nettbutikken grunn til å reagere. De store merkevarene tillater ikke bruk av deres merkenavn i andre nettadresser. En nettadresse der norske og engelske ord er satt sammen, og gjerne domener som .top i stedet for .no, er også et faresignal.
6. Sjekk butikkens omtale. En seriøs butikk har omtaler fra andre kunder på tjenester som Trustpilot eller Google. Finner man ikke butikken ved et enkelt søk på nettet bør man styre unna og finne et annet sted å handle.
7. Betaling. De fleste butikker tilbyr ulike betalingsformer, som f.eks Vipps, Klarna, Apple Pay eller Paypal. Dersom man kun kan betale med kort, er det ofte et faresignal.