Lærer å unngå luksusfella

Foto: Sparebanken Sør
– Det var lærerikt å lage budsjett. Jeg ble overrasket over hva ting faktisk koster, og at man burde ha forsikring på ganske mye, sier Eline Lund.

Hun går i 10. klasse på Høvåg skole. De har nettopp lært hvordan de setter opp et budsjett med inntekter og utgifter, og hvor viktig det er å ha rom i budsjettet til ting de ikke forventer å bruke penger på.

– Det var mye nyttig informasjon, og gøy å lære noe vi kommer til å få bruk for, sier klassekameraten hennes, Tønes Emil Mathisen.

Hvert år får tusenvis av ungdommer kurs i privatøkonomi på skolen i regi av Ungt Entreprenørskap og Sparebanken Sør. Målet er å lære ungdom hvordan de kan håndtere pengene sine på en smart måte.

Regninger, kredittkort og inkasso

– Betal regningene dine, lyder beskjeden fra privatøkonomen.

– Hva skjer hvis du aldri betaler regningen, da? spør en av elevene i klasserommet.

– Da blir regninga dyrere og dyrere. Til slutt kan en regning på 400 kroner bli på 5000 kroner. Men verst av alt: Du blir registrert som en dårlig betaler i en offentlig liste, og da får du problemer med å få boliglån.

Elevene ser alvorstynget ut, men fleiper med at det kan løses med å gjemme seg i skogen – ikke så langt fra sannheten.

Privatøkonomi burde vært pensum

– Privatøkonomi burde være et eget fag på ungdomsskolen, sier Kenneth Sjåvåg, som holdt kurset for elevene på Høvåg skole.

Han mener de unge er prisgitt at familien snakker om penger rundt middagsbordet innimellom.

– Barn som ikke lærer om økonomi hjemme, kan bli ganske maktesløse den dagen de skal stå på egne bein.

Kredittgjelden i Norge øker stadig, og særlig unge sliter med å betale regningene sine. Noe av målet med dette kurset er derfor at færre unge skal havne i luksusfella.

– De som lærer å håndtere økonomien sin tidlig, fortsetter gjerne med det inn i voksenlivet, sier han.

Budsjett, skatt, kredit og debet

Halvparten av elevene i klassen rekker opp hånda når Kenneth spør hvor mange som sparer penger. Når han spør om det er noen som bruker penger, går alle hendene i været.

– Hvis man ikke sparer litt penger fast, er det ikke sikkert man har råd til å betale uforutsette utgifter, slik som et knust vindu eller ødelagt vaskemaskin, sier en av jentene i klassen, Ida Venheim.

Selv sparer hun mye av pengene hun får når hun hjelper familien med ulike oppgaver. Både hun og Emilie forteller at de bruker penger på klær og sminke, og av og til mat og drikke.

Mange fristelser

– Jeg kjøper motordeler, og ingenting annet. Jeg har en moped som jeg bruker til å komme meg rundt med, sier Remi Østensen. Han forteller at han har en deltidsjobb hvor han setter opp partytelt.

– Jeg kjøper en del energidrikk. Det kommer an på hvor mye penger jeg har. I perioder kan det bli en om dagen, sier Emilie.

For mange av elevene på Høvåg skole er den såkalte «Langangen», en fristelse mange faller for. Det er en bagett til 55 kroner som selges på den lokale Matkroken.

– Jeg skal ikke stå med pekefinger og si at de må slutte å kjøpe Langangen. Men det kan være lurt å vite hvor mye penger det blir over tid. En bagett hver dag blir over 1600 kroner i måneden, sier han.

Blir man lykkelig av å være rik?

– Jeg tror man blir lykkelig av å ha økonomisk frihet. Har man nok penger, får man mindre stress i livet, sier Remi.

– Det tror jeg også, men det kan også bli for mye penger. Hvis man må jobbe for det man kjøper, tar man bedre vare på tingene. Dessuten får det du eier mer verdi for deg, sier Ida, og får enstemmig nikking fra medelevene sine.

Ungdommene er inne på noe viktig. Lykken stiger nemlig med inntektsnivået – til en viss grad.

– Undesøkelser viser at lykkenivået stiger helt til inntekten ligger på 750 000 kroner i året. Etter det flater kurven ut, sier Kenneth.

Kenneths 5 økonomitips for unge

  1. Betal regningene dine med en gang. Blir du forsinket, blir regningen dyrere.

  2. Planlegg pengebruken din med et budsjett. Skriv ned hvor mye penger du får, og hvor mye du vil spare hver måned. Da vil du se hvor mye du har å rutte med.

  3. Sjekk mobilbanken din og se hva du bruker mest penger på. Går det mye på energidrikk, bagetter eller dataspill? Vurder å bruke litt mindre penger på disse tingene, eller bestem deg for å kutte det helt ut.

  4. Start sparing så tidlig du kan, selv om det bare er en femtilapp i måneden. Det blir til mange penger over tid, og du bygger opp gode vaner.

  5. Vær veldig varsom med kredittkort. Ingen bør eie kredittkort før de har god kontroll på egen økonomi.

Aktuelle saker fra den siste tiden: