Den norske kronen har styrket seg betydelig etter at Statistisk sentralbyrå rapporterte uventet høy inflasjon. En euro koster nå 11,31 kroner, mens dollaren står til 9,50 kroner, noe som er de sterkeste nivåene på flere år. Ifølge DNB Markets og Nordea er sannsynligheten for rentekutt borte, og markedet forventer nå uendret eller høyere rente fremover. Dette gjør kronen mer attraktiv for internasjonale investorer. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank har satt styringsrenten opp til 3 %, og flere renteøkninger kan komme før sommeren.

Nord-Norge opplever nå de høyeste strømprisene på over to år, med en spotpris på 3,93 kroner per kWh. Kulde og høyt forbruk presser prisene opp, mens Sørlandet drar nytte av lavere priser takket være utenlandskabler. Sørlandet har nå en strømpris på 1,65 kroner per kWh. Eksperter anbefaler forbrukere å vurdere regjeringens fastprisordning, Norgespris, som ligger på 50 øre per kWh. Denne ordningen kan gi økonomiske fordeler frem til desember 2029, spesielt for de som bor i områder med høye strømpriser.

Prisene i Norge steg 3,6 % i januar, betydelig mer enn Norges Banks forventning på 2,7 %. Kjerneinflasjonen, som var 3,4 %, er også høyere enn forventet. Økte husleier og priser på biler og strøm har vært drivende faktorer. Dette gjør et raskt rentekutt lite sannsynlig og er dårlige nyheter for boliglånskunder. Samtidig gir den styrkede kronekursen kortsiktig lindring, med eurokursen som falt til 11,36 kroner. Forbrukere kan vente seg fortsatt høy prisvekst på bolig og forsikring i tiden fremover.

Europeiske flyselskaper protesterer mot en ny EU-regel som tillater reisende å ta med én håndbagasje på opptil 7 kilo gratis i kabinen. Dette kommer i tillegg til den lille bagasjen som kan plasseres under setet. Flyselskapene frykter trengsel, forsinkelser og behovet for å laste bagasje i lasterommet, noe som kan føre til høyere billettpriser. EasyJets sjef, Kenton Jarvis, understreker at det ikke er nok plass i kabinen og at dette kan skade selskapenes økonomi.

Regjeringen planlegger å innføre et nytt verdsettingssystem for fritidsboliger fra neste år, som kan drastisk øke formuesskatten for mange hytteeiere. Den nye modellen vil kalkulere hytteverdi basert på kvadratmeter, byggeår og lokasjon, i stedet for historisk kostpris. Dette kan medføre at eldre hytter får en betydelig høyere likningsverdi, og dermed høyere formuesskatt. Huseiernes Landsforbund advarer om at mange hytteeiere kan bli nødt til å selge på grunn av de økte kostnadene. Endringen omtales som et «skattesjokk» og har skapt bekymring blant flere interesseorganisasjoner.

Strømprisen i Norge er under press på grunn av sprengkulde, lite nedbør og lite vind, noe som kan føre til at den populære Norgespris-ordningen ryker. Norgespris gir fast strømpris på 50 øre/kWh, men eksperter og Finanspolitisk utvalg kritiserer ordningen for å forstyrre kraftmarkedet og foreslår kutt i strømstøtte. Staten har hatt store inntekter fra høye strømpriser, men usikkerheten fortsetter for forbrukere. Det er viktig å følge med på utviklingen, da eventuelle endringer kan påvirke økonomien til mange husholdninger.

Denne uken kan bringe nyheter om renteendringer, ettersom SSB publiserer nye inflasjonstall tirsdag. Kjersti Haugland i DNB Carnegie spår at kjerneinflasjonen vil holde seg på 3,1 prosent, over Norges Banks forventning på 2,9 prosent, noe som kan påvirke bankens renteplaner for 2026. Muligheten for renteøkning kan ikke utelukkes, selv om ett rentekutt er forventet i juni. Samtidig venter økonomer at USA vil se jobbvekst på opptil 100.000 stillinger i januar, noe som kan påvirke Federal Reserves beslutninger.

Kiwi beskyldes for aggressiv prising av egne merkevarer som First Price. Siviløkonom Anders Nordstad hevder kjedene bruker lave priser på egne merkevarer for å presse ut etablerte merkevarer, før prisene deretter økes. Kiwi avviser påstandene og hevder prisøkningene skyldes økte kostnader. Dagligvareleverandørenes forening (DLF) mener dette skaper urettferdig konkurranse. Tall fra SSB viser at i kategorier med høy andel egne merkevarer, øker prisene mer enn i andre kategorier. Forbrukerne oppfordres til å være oppmerksomme på prisutviklingen.

Petter Kimmestad (78) og hans kone Cathy (68) må betale 94.000 kroner i formuesskatt etter at boligverdien deres økte med 53 % over nyttår. Paret, som er pensjonister, bygde huset i Bærum i 1995 og har nå en boligverdi på 19,9 millioner kroner ifølge den nye skattemodellen. Denne uventede kostnaden tvinger dem til å vurdere salg av hytten eller opptak av lån. Finansministeren har varslet en mulig revurdering av modellen, da den har gitt langt høyere inntekter enn antatt. Pensjonister i pressområder kan bli særlig påvirket.

Jærkraft, kjent for å tilby en av Norges billigste strømavtaler uten månedsgebyr, har nå innført et gebyr på 19 kroner per måned. Endringen skyldes nye forskrifter og økte kostnader til systemdrift og kraftkjøp. De nye kravene om digitalt samtykke og identitetsbekreftelse, som trådte i kraft i juni 2025, har påført selskapet ekstra kostnader. Disse kravene ble forsinket av Elhub, og bransjen måtte utvikle midlertidige løsninger. Forbrukerrådet påpeker at godt forbrukervern ikke er gratis, mens regjeringen mener de nye reglene skal hindre urettmessige leverandørbytter.

Amalie Sagemoen vant 10.000 kroner ved å skrive navnet sitt på en melkekartong. Grønt Punkt har arrangert et gratis lotteri for å motivere til resirkulering av drikkekartonger helt siden 90-tallet. Bare ni prosent av unge under 30 deltar regelmessig i lotteriet. Alle typer drikkekartonger kan brukes som lodd.

Telenor har mistet 17.000 mobilkunder de siste tre månedene, men økte likevel inntektene fra mobiltjenester med 2,9 prosent. Gjennomsnittlig inntekt per bruker steg med 5 prosent, til 426 kroner per måned i Norge. Dette er mer enn dobbelt så mye som i Sverige og Danmark. Forbrukerrådet kritiserer Telenor for å ignorere kundesignaler om høyere priser. De anbefaler å sjekke mobilavtaler årlig, spesielt ved prisøkninger. Telenor forsvarer prisene med inkluderte tjenester og et sterkt mobilnett.

En omfattende pristest av sju dagligvarekjeder viser at Kiwi har mistet grepet om billigst-stempelet, med en handlekurv over 100 kroner dyrere enn testvinner Extra. Priser på flere varer har steget med 20-30 % de siste ukene, langt over Norges Banks mål på 2 % årlig. Norvegia-osten på 1,25 kilo er spesielt kostbar hos Kiwi, mens Meny overrasker med laveste priser blant fullsortimentskjeder. Pristesten fremhever også store prisforskjeller mellom Coop-kjedene Prix og Extra, med opptil 20 % dyrere priser hos Prix.

Rema 1000 har bygget seg opp med slagordet «det enkle er ofte det beste». Men nå får kjeden passet påskrevet av det norske folk. En fersk måling viser en massiv misnøye med kjedens kundeprogram. Nye tall fra en InFact-undersøkelse, gjort på oppdrag for Nettavisen, er svært dårlig nytt for Rema 1000. På spørsmålet om hvilket av kundeprogrammene man liker dårligst, er svarene knusende for Rema 1000. Hele 52,5 prosent svarer at de liker Rema 1000 dårligst. Til sammenligning får Coop Medlem og Trumf (Norgesgruppen) henholdsvis 24,0 og 23,5 prosent.

Salget av kjøtterstatninger har falt med 70 prosent siden 2021 i Coops butikker, ifølge en fersk undersøkelse. Dette skyldes en økende skepsis til ultraprosessert mat blant nordmenn, som nå foretrekker plantebaserte råvarer som bønner og linser. Samtidig har salget av frukt og grønt økt, men kun fem prosent av forbrukerne følger helsemyndighetenes anbefalinger om daglig inntak. Trenden tilsier et skifte mot renere produkter med færre tilsetningsstoffer, noe NorgesGruppen og Rema 1000 også merker.

Tannlegeforeningen advarer mot langvarig bruk av tannkremer som Solidox Hvite Tenner, som inneholder mer slipemidler enn vanlige fluor-tannkremer. Dette kan skade emaljen over tid. Orkla bekrefter høyere slipestyrke, men mener produktene er trygge for daglig bruk. Eksperter etterlyser bedre merking av slipestyrke, men Orkla planlegger ingen endringer. Forbrukere oppfordres til å bruke tannkremer med lav slipemiddelkonsentrasjon til daglig bruk og whitening-tannkrem kun i korte perioder for å unngå skade.

Ida Johansen Andreassen og samboeren kjøpte fem boliger for utleie, men oppdaget at de feilaktig trodde de kunne unngå å bli skattet som næringsdrivende. Deres misforståelse førte til en ekstra kostnad på 69.590 kroner for å omfordele eierskapet. De oppdaget at man kan ha maks fire boenheter uten å bli beskattet som næring, en viktig lærdom for utleiere. Hun deler sin erfaring på TikTok, hvor videoen har fått stor oppmerksomhet, og advarer andre om å sette seg grundig inn i skattereglene før boligkjøp.

En ny test viser hvordan elbiler presterer i 30 minusgrader. Resultatene viser at rekkevidden kan reduseres med opptil 50 prosent under slike forhold. Dette er viktig for norske elbileiere, spesielt i nordlige områder. Testen ble utført av NAF og viser også at ladetiden øker betydelig i kulden. Forbrukere bør være oppmerksomme på dette og planlegge lengre reiser nøye i vintermånedene for å unngå uventede situasjoner.

En ny takseringsmodell for fritidsboliger kan føre til betydelig økt formuesverdi og skatt for eiere. Dagens system gir en formuesrabatt ved å verdsette eiendommene til 30% av markedsverdi. Den nye modellen, som fortsatt er under utarbeidelse, kan ramme spesielt eiere av eldre fritidsboliger hardt. Huseierne og eiendomsbransjen frykter at mange vil måtte selge hyttene sine som følge av økt skattepress. Forslaget har vært utsatt, men er under vurdering av Skatteetaten og andre instanser.

Farmasøyt Torill Marita Andersen advarer mot bruk av enkelte leppepomader, inkludert populære «Lypsyl», som inneholder ingredienser som kan tørke ut leppene over tid. Hun peker på at produkter med duft og smak kan være skadelig, selv om de gir umiddelbar lindring. Andersen anbefaler heller apoteksprodukter uten irriterende stoffer som eteriske oljer og menthol. «Lypsyl» forsvares av Orkla, som sier at duft og smak er regulert og foretrukket av forbrukere. For allergikere foreslås parfymefrie alternativer.