Coop-sjef Philipp Engedal tror dagligvarehandelen i Norge vil endre seg tydelig de neste årene, med mer netthandel, hurtiglevering via aktører som Wolt og Foodora og mindre fysiske butikker. Ifølge Coop vokser «quick commerce» med 300–400 prosent årlig, mens vanlig netthandel med dagligvarer øker 12–13 prosent. Coop forbereder større nettsatsing, men sier kundeutbyttet består. De fleste får 1 prosent, mens noen får 3 eller 5 prosent, avhengig av region.

Nettavisen omtaler Eurospar Brokelandsheia i Agder, der brødrene Solstad har bygget en suksessbutikk ved å satse tungt på billig kjøtt og tydelige tilbud. Saken handler om hvordan en lokal dagligvarebutikk forsøker å utfordre de store dagligvarekjedene på pris og utvalg, særlig for kunder som vil handle kjøtt rimeligere.

Tre aktører, NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, kontrollerer rundt 95 prosent av dagligvaremarkedet. NHH-professor Kurt Brekke mener svak konkurranse kan gi høyere matpriser, og peker på Lidl som en mulig utfordrer som kan presse prisene ned. Konkurransetilsynet møter nå kjedene i retten om «prisjegere», som tilsynet mener kan ha svekket konkurransen. SIFO-forskere peker også på at kundeprogrammer kan gjøre det vanskeligere for nye kjeder å etablere seg.

Staten legger nå frem interne e-poster i Gulating lagmannsrett som bevis mot Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop i den såkalte prisjegersaken. Kjedene kjemper mot gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner etter vedtak fra Konkurransetilsynet i 2024, opprettholdt i 2025. Staten mener prissjekk-samarbeidet fra 2011 svekket konkurransen og gjorde prisøkninger mindre risikable. Kjedene avviser lovbrudd, sier e-postene tas ut av sammenheng, og hevder prissjekking er vanlig konkurranseatferd.

Nettavisen omtaler kritikk mot Plastposefondet, som er knyttet til dagligvareaktører som Kiwi og Rema, etter en søknad om midler til et prosjekt på Svalbard. Kritikerne kaller søknaden «helt uforståelig». Saken er relevant for forbrukere fordi plastposepengene i butikk skal gå til miljøtiltak og redusert plastbruk. Artikkelen peker på spørsmål om hvordan slike midler prioriteres og om pengene brukes på tiltak folk flest oppfatter som fornuftige.

Forbrukerrådet har lansert en ny prissammenligning på Finansportalen der du kan sjekke hva samme fond koster hos ulike tilbydere. Prisforskjellene kan bli store over tid: Setter du 100 000 kroner i et globalt indeksfond i 30 år med 6,5 prosent årlig avkastning, kan forskjellen mellom 0,20 og 0,60 prosent i årlig pris utgjøre 66 856 kroner. 56 prosent av nordmenn sparer nå i aksjefond, ifølge VFF. Fond kan flyttes via ny tilbyder og ASK.

Nettavisen omtaler nye avsløringer om dieselpriser, der hovedpoenget er at prisen angivelig alltid økes etter tre timer. For bilister betyr det at tidspunktet du fyller på kan ha mye å si for hva du betaler ved pumpa. Artikkelen peker på at prisendringer kan skje raskt, og at forbrukere bør følge med på prisene lokalt før de fyller. Saken er særlig relevant for pendlere, yrkessjåfører og andre som bruker mye drivstoff.

Rema 1000 i Storgata i Oslo har fjernet bæreposer fra selvbetjeningskassene for å kutte svinn. Kunder må nå betale for posen og vise kvittering i betjent kasse for å få den. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Anders Midtbø tapte Rema rundt fire millioner poser i svinn i 2025. Bruken av poser har samtidig falt kraftig: Fra 116 poser per Rema-kunde i 2022 til under 36 nå. Tiltaket bestemmes lokalt av kjøpmenn og gjelder foreløpig få butikker.

DSB anbefaler nå at alle husholdninger klarer seg selv i minst syv dager ved kriser som strømbrudd, ekstremvær eller bortfall av vann. Huseierne trekker fram basislager med drikkevann, mat som tåler lagring, medisiner, førstehjelp, lommelykt, batterier, radio, kontanter og mulighet for varme. En vanlig tommelfingerregel er rundt 20 liter vann per person. Rådene gjelder alle, men er ekstra viktige for barnefamilier, eldre og folk med medisinske behov.

DNB og Finans Norge advarer mot at særlig unge lokkes til å la andre bruke bankkontoen sin til hvitvasking. Rekruttering skjer via bekjente, sosiale medier, WhatsApp og Snapchat, med løfter som «10.000 kroner på én kveld». Pengene stammer ofte fra svindel. Økokrim fikk 23.586 meldinger om mistenkelige forhold fra banker i 2025, mot 11.045 i 2021. Konsekvensene kan bli innskrenket banktilgang, rulleblad, bøter eller fengsel i opptil to år ved uaktsom hvitvasking. Rådet er enkelt: Si nei.

NRK skriver om egenberedskapsuka, der DSB i år særlig peker på hva folk bør gjøre hvis mobilnett og internett faller ut. På et kurs i Arendal lærte deltakerne å tenne bål, lage mat uten strøm og skille trygg fra utrygg mat i naturen. DSB anbefaler å ha mat, rent vann, batteribank, DAB-radio, kontanter, viktige telefonnumre på papir og utstyr som stormkjøkken. Mange kommuner har også forsterket mobilnett med reservestrøm i opptil tre døgn.

Hanna Folkestad kjøpte Solo julebrus, men oppdaget at boksen hadde en sommerbrus-etikett skjult under julebrus-klistremerket. Videoene hennes på TikTok er sett av over 300.000. Produsenten Oskar Sylte sier dette kun gjelder julebrus i Møre og Romsdal, og skyldes leveringsproblemer på bokser etter stengingen av Hormusstredet. De brukte derfor sommerbrus-bokser de hadde på lager. Ifølge selskapet er innholdet ekte julebrus, produsert i august, september og oktober. Problemet ventes løst i 2027.

Lilly Pedersen (32) betalte dyrt for å kjøre uten bombrikke. Ifølge Motor og Luksusfellen brukte hun 1960 kroner i måneden på bompasseringer, mens samme kjøring med Autopass-avtale ville kostet 720 kroner. Det gir en årlig besparelse på 14.880 kroner. Med bombrikke får du 20 prosent rabatt, månedlig passeringstak og samlet faktura uten fakturagebyr. Statens vegvesen oppgir at 9,9 prosent av 1,2 milliarder bompasseringer i 2025 skjedde uten avtale.

TV 2 skriver om Joakim Bjurk som reagerte på Sigdals nye knekkebrød med cottage cheese. På Kiwi kostet pakken 46,90 kroner, mot 39,90 for varianten han vanligvis kjøper. Den nye pakken har åtte knekkebrød, ikke ti, og 23,5 gram protein per 100 gram mot 24,6 gram i den andre. United Bakeries mener merkingen «Proteinkilde» er lovlig og korrekt. Forbrukerrådet kaller det et eksempel på «sunnvasking» og råder i praksis forbrukere til å sjekke næringsinnhold og pris selv.

Myndighetene anbefaler alle å ha beredskapslager for å klare seg selv i én uke ved kriser som strømbrudd, krig eller naturkatastrofer. NRK viser at mange studenter sliter med både plass og økonomi. Jusstudent Magnus Lenngren (23) har fylt et lite skap med mat, batterier og kokeapparat, men mangler plass til vann. DSB sier at litt er bedre enn ingenting, og foreslår vannflasker, ekstra havregryn eller knekkebrød. De anbefaler også «beredskapsvenn» og felles løsninger på studiestedene.

Nettavisen omtaler ukens beste matkupp, der flere dagligvarekjeder ser ut til å konkurrere hardt på populære helgevarer som Grandiosa, pølser og godteri. Dette kan være verdt å følge med på for deg som planlegger storhandel eller vil fylle fryseren billig.

DSB advarer om at mange nordmenn er dårlig forberedt hvis mobilnett og internett faller ut lenge. I en Norstat-undersøkelse svarer 63 prosent at husstanden er ganske eller svært dårlig forberedt, mens 61 prosent ikke vet hvor de kan få informasjon fra kommunen uten nett. Myndighetene anbefaler batteridrevet DAB-radio, oppladet batteribank, avtaler med naboer/familie og møteplass. Under egenberedskapsuka minner beredskapsministeren om målet: klare seg én uke, med rundt 20 liter drikkevann per person.

Stormen «Boelo» rammer Sør-Norge med vind, regn og høy vannstand. Color Line har innstilt alle avganger mellom Hirtshals og Norge frem til klokken 16.30 mandag, og rundt 1000 reisende er berørt søndag. I Oslo advarer politiet bilister etter flere mindre ulykker knyttet til overvann. Meteorologisk institutt har sendt oransje farevarsel for flom i Oslo og svært høy vannstand i Rogaland, med topp mandag formiddag. Gjensidige har foreløpig fått 75 skademeldinger.

Coop-sjefen advarer om at foreslåtte kutt i Merkur-ordningen i statsbudsjettet kan gjøre det vanskeligere å drive dagligvarebutikker i distriktene. Ordningen gir støtte og rådgivning til små nærbutikker som ofte er viktige for lokalsamfunn med få alternativer. Ifølge Coop kan svakere støtte føre til raskere butikkdød, lengre handleturer og dårligere tilbud for folk utenfor byene. Saken berører særlig forbrukere i distriktene, eldre og andre som er avhengige av nærbutikken.

Fra mandag 26. oktober kutter Kiwi prisene på flere norske sesonggrønnsaker fram til nyttårsaften. Størst kutt får kålrot, ned fra 19,90 til 9,90 kroner, mens gulrøtter og kinakål går fra 34,90 til 19,90 kroner. Også poteter, beter, spisskål og purre blir billigere. NHH-professor Tor Wallin Andreassen mener kampanjen skyldes god tilgang og lave innkjøpspriser, mens Kiwi sier dette er en investering. Coop varsler tilsvarende kutt, mens Rema lover kampanjer mot jul.