Eierne av sjokoladeprodusenten Orkla melder at det ikke er grunn til å tro at sjokoladeprisene i butikkene blir lavere med det første. Prisøkningen skyldes blant annet høyere kakaopris og lang kontraktinngåelse på råvarer. Selv om kakaoprisene har begynt å falle, tar det tid før dette gir utslag på butikkprisen.

Flere dagligvarekjeder – inkludert Kiwi, Rema 1000, Extra og Oda – har innført maksbegrensninger på utvalgte varer som del av den pågående førjulens priskrig. Restriksjonene innebærer at hver kunde kun kan få tilbudspris på for eksempel pepperkaker, marsipangris og adventskalendere – kjøpes det flere, må normalprisen betales på resten. Formålet er å la flest mulig kunder dra nytte av de lave prisene. Begrensningene varierer fra butikk til butikk, og skyldes kraftig høy etterspørsel på de kraftig prisreduserte produktene.

Nen matvarer har i prinsippet ikke krav om holdbarhetsmerking og kan dermed vare veldig lenge. Det gjelder for eksempel «rent» salt som ikke endrer kjemisk tilstand over tid, og produkter der forbrukeren lett selv ser om kvaliteten svekkes. Tørrvarer som ris og pasta, hermetikk og visse sukkervarer nevnes som eksempler på mat som kan holde seg lenge, men det understrekes at selv slike varer kan miste kvalitet eller bli uegnet ved feil oppbevaring. Det anbefales derfor å bruke sunn fornuft – sjekke lukt, smak og konsistens – selv om datoen ikke nødvendigvis er gjeldende for enkelte varer.

Dagligvarekjedene har nå gått inn i en full priskrig på julevarer. Etter at én aktør satte ned prisene på rundt 40 populære sesongprodukter, bekrefter både Kiwi og Extra at de justerer prisene sine umiddelbart. Prisreduksjonene gjelder blant annet julebrus, marsipan, sjokolade, gløgg og annet julegodteri. Forbrukerøkonomer mener dette markerer starten på en bredere førjulskrig om lavpris, der kjedene kjemper hardt om kundene. Samtidig advares det mot unødvendig hamstring, ettersom kjedene forventes å matche hverandre tett fremover.

Dagligvarekjeden Oda har sparket i gang en tidlig jule-priskrig med kraftige rabatter på julevarer. Blant kuttene: En sekspakning med julebrus fra Hamar og Lillehammer er redusert fra nesten 100 kroner til 60 kroner — altså 10 kroner per boks, mens Nidar marsipangris med sjokolade er kuttet fra 26,90 til 10 kroner. Konkurrentene Kiwi, Rema 1000 og Extra responderte raskt og følger etter med tilsvarende priskutt. Spareøkonomer mener dette virkelig lukter priskrig og at det kan smitte over på flere varegrupper enn bare julevarer.

Norges Bank advarer i sin siste rapport om finansiell stabilitet om stor usikkerhet knyttet til utsiktene for internasjonal økonomi. Geopolitiske spenninger og økende tollsatser trekkes frem som faktorer som kan dempe global vekst, selv om effektene foreløpig ikke merkes tydelig i Norge eller hos våre viktigste handelspartnere. Banken peker også på at såkalte stablecoins kan utvikle seg til en systemrisiko dersom tilliten svikter og store innløsninger skjer samtidig. I Norge vurderes det finansielle systemet som robust, men høy eksponering mot næringseiendom og lav byggeaktivitet kan gi økte banktap framover.

Over 8 000 kunder har blitt rammet av en feil i banken som eksperter betegner som en gullgruve for svindlere. Feilen gir uvedkommende tilgang til kontoer og sensitive data, og banken erkjenner at sikkerhetshendelsen har store konsekvenser for tilliten og kunde­sikkerheten. Bransjeaktører påpeker at svindel­taktikkene utnytter slike feil til full effekt — kunder må være ekstra oppmerksomme på uventede pålogginger, endringer og krav om informasjon. Banken jobber nå med å styrke rutinene og varsle berørte kunder, men risikoen for økonomiske tap og identitetstyveri er betydelig.

NHO reagerer mot Coop Norges strategi for grensehandel og mener den undergraver konkurransen i norsk dagligvarehandel. NHO peker på at Coop har etablert seg med butikker og distribusjonsløsninger tett opp til svenske grenseområder, og at det gjør det vanskeligere for andre aktører å konkurrere på like vilkår. Kritikken dreier seg om at denne strategien gir Coop en teknologisk og geografisk fordel som ikke er tilgjengelig for alle, og at det kan føre til økt press på pris og lokal forsyningssikkerhet i Norge.

Tall fra et forsikringsselskap viser en økning på hele 120 prosent i antall bekjempelser av mus i norske hus i oktober sammenlignet med samme måned i fjor. Det ble registrert 450 tilfeller i oktober, mot 205 året før. De fleste tilfellene er registrert på Østlandet og Vestlandet, og situasjonen beskrives som en pågående «museårsbølge». Boligeiere oppfordres til å sikre boligen ved å tette små åpninger, rydde rundt husveggene og sette ut feller for å hindre mus i å komme inn og forårsake skader.

I oktober var det kun i Sør-Norge at produksjonen av kraft var lønnsom for vind-, vann- og gasskraftverk, ifølge analyse fra bransjen. Kostnadene forbundet med produksjon presset marginaleverdien ned andre steder slik at produksjonen ikke dekket utgiftene. Utviklingen skyldes særlig lavere markedspriser og høyere variable kostnader. Konsekvensen er at produsenter vurderer å redusere vedlikehold og drift for å unngå underskudd, noe som kan påvirke kraftforsyning og prisnivå framover.

En kjøpmann hos Rema 1000 i Vestfold og Telemark reagerer sterkt på forslaget om forbud mot markedsføring av usunn mat. Han mener det stiller urettferdige krav til dagligvarebransjen og at forbudet vil hemme konkurransen. Kjøpmannen peker også på at det kan bli vanskelig å forklare til kunder hvor grensen går mellom «usunn» og «sunn» mat, og frykter at tiltaket kan føre til økte priser og mindre valgfrihet for forbrukerne.

Telenor advarer mot en ny svindeltrend der skadelig programvare i økende grad sprer seg via instruksjonsvideoer på sosiale medier som YouTube, Instagram og TikTok. I tredje kvartal 2025 blokkerte selskapet hele 628 millioner utrygge nettsider eller digitale kriminalitetsforsøk, og merker nå færre tradisjonelle phishing-forsøk mens skadevareforsøk øker. Dersom man følger instruksjonene i slike videoer, kan man risikere å installere skadevare som gir kriminelle tilgang til digitale tjenester som nettbank, e-post og arbeidsrelaterte løsninger, advarer administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor.

Eksperter gir en tydelig advarsel om boligrenten. Nye pristall viser en inflasjon på 3,3 prosent – 0,6 prosentpoeng over Norges Banks eget anslag på 2,7 prosent. Høy lønnsvekst, svak produktivitetsvekst og en svak krone gjør det vanskelig å få prisveksten varig ned, og dermed uteblir rentekutt lenge. Analytikere mener situasjonen peker mot at boligrenten vil holde seg høy betydelig lenger enn tidligere antatt, og at Norges Bank trolig ikke setter ned styringsrenten før tidligst i 2027.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn handlet for 3,48 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i tredje kvartal 2025, en økning på 17 prosent fra samme periode i 2024. For de ni første månedene av året har totalen nådd 8,9 milliarder kroner, opp 11 prosent fra året før. Mat- og dagligvarer utgjør den klart største varegruppen, med 3,53 milliarder kroner brukt så langt i år – omtrent 40 prosent av grensehandelen. Myndighetene peker på at selv om handelen øker, har den norske kronen svekket seg og svenske priser steget, noe som gjør grensehandelen relativt dyrere per tur.

Meteorologene har sendt ut gult farevarsel for is i deler av Helgeland og Nord-Trøndelag. Det ventes glatte veier onsdag, med særlig risiko i Nordland. Bakgrunnen er varm luft fra vest som møter kald bakke og gir frysende nedbør. Hele landet går inn i en kjøligere periode med nattefrost og snøbyger, og snøgrensen kan krympe til omlag 300 meter over havet. Trafikanter blir sterkt oppfordret til å bytte til vinterdekk snarest og ta høyde for vanskelige kjøreforhold.

AutoSync, tidligere kjent som Fremtind Service, dobler månedsprisen for bombrikken sin fra 5 kroner til 10 kroner fra 1. januar 2026. Selskapet har rundt 1,4 millioner kunder og 1,9 millioner kjøretøy knyttet til brikken. Samtidig innføres en ny avtaletype kalt «Minimum», der kunden betaler et engangsgebyr på 250 kroner for brikken i stedet for et månedlig abonnement. Konkurrenten Skyttelpass ser prisøkningen som en mulighet til å kapre kunder, mens Forbrukerrådet advarer om at markedet for bombrikker har blitt unødig komplisert og forvirrende for bilister.

Boligeiere over hele landet merker at det blir stadig dyrere å eie og bo i eget hjem. Ifølge HBO-indeksen til Huseierne går nå i snitt én tredjedel av husholdningenes inntekt etter skatt til å dekke utgifter som renter, strøm, vedlikehold og kommunale gebyrer. For to husholdninger, én enslig i Odda og én stor familie i Farsund, betyr dette enten at det økonomiske spillerommet forsvinner eller at arbeidspresset øker kraftig. Mens utgiftene ikke kan reduseres uten konsekvenser, er det økonomiske handlingsrommet for mange sterkt begrenset.

Artikkelen beskriver tre aktuelle svindelmetoder: smishing, vishing og prompt injection. Smishing er svindel via SMS der meldingen ofte ber deg ringe et mobilnummer i stedet for å klikke på en lenke, noe som gjør det vanskeligere å stoppe med filtre. Vishing er telefonsvindel, ofte startet via SMS, hvor svindleren utgir seg for å være fra banken eller et kundesenter for å få tak i sensitiv informasjon. Prompt injection handler om at AI-systemer manipuleres til å gi uønskede svar eller utføre skadelige handlinger, særlig relevant for bedrifter som tar i bruk kunstig intelligens. Rådene er å ikke ringe tilbake ukjente nummer, aldri oppgi sensitive data og sikre at systemer og AI-løsninger overvåkes nøye.

Prisene på matvarer og alkoholfri drikke i Norge steg med rundt 0,6 % fra september til oktober. Sammenlignet med samme måned i fjor er prisveksten 6,2 %. Blant varene med størst prisøkning finner vi kaffe, sukker, fersk torsk og sjokolade. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er mat- og drikkevaregruppen fortsatt den som trekker mest opp i konsumprisindeksen, fordi både prisveksten er høy og gruppen utgjør en betydelig del av husholdningenes forbruk. Denne prisdynamikken representerer et skifte fra tidligere år, da prisene på mat ofte falt i oktober.

En ny test fra VG viser at du fortsatt kan spare betydelig ved å handle dagligvare over grensa til Sverige, til tross for at den svenske kronen står sterkt. Handlekurven hos den svenske kjeden Eurocash endte på 5 785 kroner, mens samme varer hos den norske kjeden Kiwi kostet 8 051 kroner—en differanse på 2 265 kroner, eller ca. 39 % mer i Norge. Flere enkeltvarer viste prisforskjeller på 100 % eller mer, f.eks. ketchup og brus. Artikkelen understreker likevel at ikke alle varer er billigere i Sverige – enkelte produkter kostet faktisk mer der.