En ny metode for kjønnssortering av verpehøner presser opp eggprisen i Norge. Bønder får et pristillegg på 2,90 kroner per kilo egg for verpehøner som er sortert i egget, noe som skal forhindre avliving av hanekyllinger. Denne metoden koster nær 180 millioner kroner årlig og øker produksjonskostnadene med 10-15 %. Nortura bekrefter merkostnadene, men dagligvarekjedene bestemmer butikkprisene. Målet er at alle Prior-egg skal komme fra kjønnssorterte høner, men det er foreløpig umulig for forbrukerne å se dette på eggpakningene.

2,8 millioner nordmenn har levert skattemeldingen sin, og 1,6 millioner har allerede fått penger tilbake. Skatteetaten anbefaler å sjekke kontoen, da utbetalingene er i full gang. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april, men det er mulig å søke om 30 dagers utsettelse. Cirka 2 millioner har fortsatt ikke levert. For de som får restskatt, må dette betales innen 31. mai for å unngå renter. Det er viktig å kontrollere at alle opplysninger stemmer, da feil kan koste dyrt.

Flyselskaper som SAS og Norwegian justerer billettprisene for å møte økte drivstoffkostnader grunnet krisen i Midtøsten. Mens de avviser økte gebyrer, har andre selskap som Delta Air Lines økt bagasjegebyrene med 10 til 50 dollar. United og American Airlines innfører gebyr for setevalg. I Europa har Volotea fått trøbbel etter å kreve 14 euro ekstra for allerede kjøpte billetter, noe som har vekket reaksjoner fra spanske myndigheter. Reisende bør være oppmerksomme på økte kostnader for tilleggstjenester.

Unge voksne som Aurora Riseng (20) sliter med kjøpepress, men trender som shoppestopp gir håp. Økonomistudent Vilje Lomahaug Risøy (20) anbefaler å fokusere på kvalitet over kvantitet, og å nyte følelsen av spareglede. Doktorgradsstipendiat Sarah Lisa Arnesen påpeker at algoritmer og reklame gjør det vanskeligere å si nei til impulskjøp. For å overkomme kjøpepresset, bør du slutte å følge triggende merker og influensere, og finne andre måter å oppnå dopaminkick på, som å se sparekontoen vokse.

Den norske krona har styrket seg betydelig mot euroen og dollar siden nyttår, med en økning på nesten 9 % mot euroen. Dette gjør det gunstig å bestille feriereiser nå, ifølge eksperter som Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken. Én euro koster nå 10,90 kroner, ned fra 11,84 ved årets start. Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie advarer om at kronestyrken kan snu, men at dagens situasjon gir gode muligheter for å sikre seg billigere utenlandsreiser. Prisene i utlandet kan imidlertid også påvirkes av lokale forhold.

Denne uken reklamerer Kiwi med en 'value pack' på 4 x 1,5 liter Coca-Cola Zero til 82,90 kroner. Men inne i butikken finnes et bedre tilbud: 'mega value' 6 x 1,5 liter for 89 kroner. Dette gir en literpris på 9,89 kroner, som er 29% billigere enn firepakken. Eksperter som Lene Drange og 'Gjerrigknarken' Rune Kaino Nikolaisen advarer mot slike tilbud som kan være misvisende. De anbefaler å sjekke literprisen nøye for å unngå å bli lurt. Kiwi forklarer at sekspakken er en kampanjevare, mens firepakken er tilgjengelig hele året.

I konfirmasjonstiden kan det være vanskelig å vite hvor mye man bør gi i gave. Ifølge Thea Olsen, forbrukerøkonom i Handelsbanken, bør foreldre gi lik verdi til alle barna for å unngå urettferdighet. Gjennomsnittlige gavebeløp er 10 025 kr fra foreldre, 6 450 kr fra besteforeldre og 1 610 kr fra faddere. For fettere, kusiner, venner og naboer ligger beløpene på henholdsvis 863 kr, 710 kr og 412 kr. Viktigst er det å gi etter egen økonomi og unngå sammenligningspresset fra sosiale medier.

Tinsae Dahle oppdaget belgiske cherrytomater til 19,90 kroner hos en uavhengig butikk i Asker, mens nøyaktig samme produkt kostet 64,90 hos Rema 1000. Dette viser hvor store prisforskjeller det kan være mellom uavhengige butikker og store dagligvarekjeder. Dahle mener det er for lite konkurranse blant de store aktørene. Analytiker Ivar F. Pettersen forklarer at de uavhengige butikkene kan kjøpes via andre kanaler, noe som kan gi lavere priser. Rema 1000 oppgir at de ikke kunne selge det partiet på grunn av kvalitetsavvik.

Kiwi tilbyr nå en storpakning med Gilde grillpølser til under halv pris. Kjøper du tre pakker, faller kiloprisen fra 108,17 kroner til 52,78 kroner. Dette betyr at du sparer 34,80 kroner totalt og får én pakke ekstra sammenlignet med å kjøpe enkeltpakker. Privatøkonom Lene Drange og "Gjerrigknarken" Rune Kaino Nikolaisen anbefaler kunder å være bevisste på kilopriser for å unngå å betale for mye. Kiwi opplyser at trepakningen er en sesongvare, mens rimeligere alternativer som First Price og Go og Mager også er tilgjengelige.

Frydenbø Bil i Ålesund sendte en uventet regning på 11.880 kroner til Maria Bergheim etter å ha blitt dømt til å heve bilsalget av en Audi A1 grunnet feilaktig nødbremsing. Selv om Frydenbø aksepterte Forbrukerklageutvalgets vedtak om tilbakebetaling, krevde de senere penger for rust og manglende service. Maria Bergheims advokat, Stian Jensen, mener kravet er urettmessig, og NAF-advokat Vigdis Svennungsen støtter dette. Begge anbefaler Bergheim å ikke betale fakturaen da kravet er uten juridisk grunnlag.

En norsk familie møtte en uventet ekstraregning på 8 500 kroner ved innsjekk på Lopesan Baobab Resort på Gran Canaria. Hotellet mente at bestillingen gjaldt to voksne og to spedbarn, men familien hadde to barn på 8 år. Expedia, hvor reisen ble bestilt, avviste kravet om tilbakebetaling. Familien tok saken til pakkereisenemnda, som slo fast at Expedia må refundere beløpet, siden reisen ble bestilt for to voksne og to barn. Nemnda baserte avgjørelsen på reisebekreftelsen fra Norwegian.

Forbrukerrådet advarer mot regjeringens forslag til ny leielov som kan pålegge forbrukere stort ansvar for skader på leiebiler. Direktør Mette Fossum frykter at forbrukere kan ende med å betale for kostbare reparasjoner, som girkasseskader, etter kort leietid. Lovforslaget, som omfatter alt fra sportsutstyr til biler, gir ifølge Forbrukerrådet svakere beskyttelse enn kjøpslovgivning. De etterlyser tydeligere avtalevilkår og foreslår at utleiere bør ha bevisbyrden. Høringsfristen gikk ut i mars, og regjeringen vurderer nå innspillene.

DNB-sjef Kjerstin Braathen har mottatt over 100 millioner kroner i lønn siden hun ble toppsjef i 2019. Til tross for bankens sterke økonomiske resultater, med en milliard kroner i ukentlig fortjeneste hittil i år, sliter DNB med omdømmet. Tractions omdømmemåling gir dem kun 60 poeng, og kundetilfredshetsindeksen har falt fra 74,4 til 72,1 poeng. Braathen kommenterer ikke om hun fortjener lønnen, men nevner at styret fastsetter betingelsene. Bankens styreleder understreker at konkurransedyktige betingelser er nødvendige for å tiltrekke seg dyktige ledere.

En fersk FHI-rapport viser at dårlig økonomi har en klar sammenheng med psykiske plager, søvnproblemer og ensomhet. 22,4% av nordmenn rapporterer økonomiske vansker, en økning fra 16,2% i 2020. Rapporten avdekker også at unge kvinner er spesielt utsatt for psykiske problemer. Helseforskjellene er mest markante mellom sosioøkonomiske grupper, ikke fylker. Fedme og kroniske sykdommer som diabetes øker, mens dagligrøyking og høyt alkoholforbruk er på vei ned. Helseministeren kaller funnene en oppfordring til handling for å redusere sosiale helseforskjeller.

Høye priser hos loppemarkeder og veldedige gjenbruksbutikker oppleves som et tillitsbrudd, ifølge debattinnlegg i Aftenposten. Butikker som Blåkors og Norsk misjonsselskap hevder prisene speiler nettmarkedet, men de unngår utgifter som privatbutikker har. Kritikere mener veldedige aktører bør prise lavere enn private brukthandlere, da de har minimale driftskostnader og frivillig arbeidskraft. Dette prisnivået truer tilliten til gjenbruksmarkedet, hvor kunder allerede mangler rettigheter ved feil eller skader på varer.

Norske elever lærer for lite om personlig økonomi, ifølge Sifo ved Oslomet. Dette skaper en risiko for økonomiske problemer blant unge under 30 år, som allerede har stor vekst i usikret gjeld. Uten tilstrekkelig kunnskap fra skolen, overlates økonomilæringen til foreldre og sosiale medier, noe som kan forsterke sosiale forskjeller. Eksperter anbefaler tydelige læringsmål og bedre undervisningsopplegg i skolen for å forebygge gjeldsproblemer og økonomisk utenforskap blant unge.

Naturvernforbundet nekter å ta imot klær fra nettbutikker som Temu og Shein på Den Store Klesbyttedagen. Dette skyldes dårlig kvalitet og miljøproblemer knyttet til disse plaggene. Klærne fra disse butikkene kan inneholde farlige kjemikalier uten produktkontroll. Klima- og miljøministeren anbefaler å unngå slike nettbutikker av helse- og miljøhensyn. Klesbyttedagen tiltrekker seg mange, spesielt studenter, og er et miljøvennlig alternativ til nykjøp. Nordmenn kjøper 60 % mer klær enn for 15 år siden, men brukstiden har halvert seg.

Frankrike innførte 1. april et forbud mot hvit snus uten tobakk, kjent som nikotinposer. Utenriksdepartementet (UD) har oppdatert sine reiseråd og advarer nå norske reisende om at disse produktene er forbudt i Frankrike. Forbudet dekker import, besittelse og bruk, men gjelder ikke brun snus eller tyggetobakk. UD påpeker at de ikke kan svare for franske myndigheters håndheving av loven. Hvis man blir tatt med nikotinposer, risikerer man inntil fem års fengsel og bøter opp til 375.000 euro.

En pågående streik mellom NHO Reiseliv og fagforeningene har rammet hoteller i Norges største byer, noe som skaper kaos for helgens konfirmasjoner. Over 2000 arbeidere streiker, og dette tallet vil øke med 1000 fra torsdag. Mange foreldre i Bergen er fortvilte over å finne nye lokaler, da mange selskapslokaler allerede er fullbooket. Cateringselskapene strever med stor pågang og manglende ledig kapasitet. Stridens kjerne er lønnstillegg og forskuttering av syke- og omsorgspenger for arbeidstakere.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn ikke har fått dårligere råd de siste fem årene, selv om mange føler det slik. Ifølge forsker Audun Langørgen har realinntektene kompensert for inflasjonen. Spesielt boligeiere føler press fra økte renter, men undervurderer gevinster fra inflasjon på lån. Rapporten peker også på geopolitiske spenninger som potensielle triggere for fremtidig 'dyrtid'. Dette er viktig for norske forbrukere å være oppmerksomme på, spesielt i forhold til økonomiske beslutninger fremover.