Ja, jeg er gjerrigknark og stolt av det
De siste dagene har det blusset opp en diskusjon på sosiale medier rundt oss gjerrigknarker. Vi stemples som gniene, kjipe og uten sosiale ferdigheter, men jeg føler meg definitivt ikke slik, selv om jeg titulerer meg som Gjerrigknarken sjøl. Å være gjerrig er morsomt, sosialt og ikke minst gir det meg mer igjen i pengepungen.
Trykk her for å besøke »
Diskusjonen startet med det humoristiske blogginnlegget Gjerrigknark-nordmannen av komikeren Jon Niklas Rønning, der han setter ting på spissen og stigmatiserer og generaliserer oss som er gjerrige. I artiklene - Svenskene er gjerrigere. Mye gjerrigere (Nettavisen /NA24) og VG-artikkelen Komiker: Verdens rikeste land er en nasjon av gjerrigknarker drøvtygges det videre på påstanden om at nordmenn er gjerrige, kjipe og snyltete.
Siden år 2000 har jeg drevet nettstedet Gjerrigknark.com som samler tips og triks til hvordan man bli en gjerrigknark ved å benytte seg av husholdningstriks, delta i konkurranser, få gratis vareprøver og ellers utnytte alle gode tilbud som handelsnæringen dytter ut for å hevde seg i markedet. Både nettstedet og Facebook-siden fungerer som et fristed for alle oss som elsker å spare penger - og det er ikke så rent få.
Wikipedia definerer en gjerrigknark som en person som verner om egne midler og forsøker å øke mengden av disse, som oftest synonymt med begreper som grådighet, gnien og «kjip».
Sitat Wikipedia:
I senere år knyttes gjerrigknark-begrepet i Norge mer til en miljø- og gjenbruksvennlig sparementalitet, mye med bakgrunn i Gjerrigknark.com [...]. Nettstedet har med sin ekstreme sparefilosofi, vist i praksis gjennom blogginnlegg og tips til hvordan man kan spare penger, ledet an for å gjøre begrepet til et positivt ladet ord.
Å unngå å bruke for mye av sine egne penger er vel noe de fleste er positivt innstilt til. Sparementaliteten kombineres ofte med miljø- og gjenbruksargumenter, noe som står i sterk kontrast til eksemplene som fremlegges for å generalisere frem en negativ gjerrigknark som snylter på andre og utnytter snille venner og bekjente.
Gjennom mange år som gjerrigknark har jeg vært i kontakt med utallige mennesker som gjør sitt beste for å spare penger og «være gjerrig». De færreste av dem benytter seg metoder for å snylte på sine medmennesker. Tvert imot så sparer mange for å bruke på sin familie.
Som gjerrigknark kan jeg glede meg over de små tingene, enten det er snakk om tikroners-marked i dagligvarebutikken (som jeg selvsagt helst kombinerer med ekstra rabatt via Trumf) eller at jeg kan bruke to teposer til 2 liter vann istedenfor to små kopper. Og tabloid sagt: Ja, jeg er like nøye med å gå på do på jobben, for da sparer jeg både vann og dopapir i heimen.
Mange nordmenn har dårlig råd og må snu på hver krone. Jeg har ikke dårlig råd og snur likevel på hver krone. Hva er galt i det?
En moderne gjerrigknark er annerledes enn Ebenezer Scrooge, den kaldhjertede gnieren som hater julen, i Charles Dickens’ En julefortelling. Jeg er gjerrigknark, men elsker julen. Da kan jeg nemlig gi bort gavene jeg så møysommelig har fått tak i billig gjennom året som har gått. Er det «bedre» å storme butikken på lille julaften og grafse med seg et eller annet som ender opp under treet?
Mitt slagord på Gjerrigknark.com er ganske enkelt: «Det finnes en gnier i oss alle». Det er fullt mulig å være en gjerrigknark uten å være en slemming.
