Dobbelt så mange spør om økonomisk hjelp fra venner og familie

– Mer enn hver sjuende nordmann må nå spørre familie og venner om hjelp til helt nødvendige utgifter. Frelsesarmeen ser blant annet i våre matkøer hvor beinhardt det er å be om hjelp for og dekke helt basale behov og hvor lei seg folk blir over å ikke klare å forsørge seg selv, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer 15 prosent av befolkningen at de har bedt om økonomisk hjelp fra familie og venner i løpet av de siste seks månedene for å dekke nødvendige utgifter. I mai 2023 svarte 8 prosent det samme.

På Vestlandet er det flest som har spurt familie og venner om hjelp med 18 prosent i mai i år mot 12 prosent i mai ifjor. Færrest spør om hjelp fra familie og venner i Nord-Norge med 11 prosent i mai i år, mot 8 prosent samme tid ifjor.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.

Forverret økonomi

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser fortsatt at omlag halvparten av befolkningen, 43 prosent, oppgir at de har fått forverret økonomi det seneste halve året. Prosentandelen er riktignok fallende fra 49 prosent forrige kvartal og ned fra toppen på 57 prosent i mai ifjor.

– Det er noe håp å spore i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Vi ser at færre oppgir at de har fått dårligere økonomi den siste tiden og at færre tror økonomien blir dårligere fremover. Dette er tall på rett vei, men det er fortsatt vanskelig for altfor mange, sier Herikstad.

Det er 22 prosent, altså mer enn hver femte nordmann, som svarer at de tror økonomien vil bli forverret eller ytterligere forverret det neste halve året. Dette er likevel en kraftig nedgang fra 44 prosent som oppga det samme i mai ifjor. Det er i sør flest tror deres økonomi blir verre de neste seks månedene, med 26 prosent av sørlendingene.

– For oss i Frelsesarmeen er det viktig å få folk ut av fattigdomsspiralen. Derfor gir vi i mange av våre matkøer og andre tiltak, veiledning til hvordan man kan få seg jobb eller håndtere økonomien sin bedre. Vi er gjennom Fretex Norges største arbeidsinkluderingsbedrift og har arbeidstiltak som «Med håp i bagasjen» der vi har fått mange mennesker ut i jobber de har drømt om. Men med på dette trenger vi inkluderende bedrifter, et NAV på sitt beste og ytelser det faktisk går an å leve av, sier Herikstad.

22 prosent av befolkningen svarer også at de tror økonomien skal bli bedre det neste halve året, her skiller Oslo seg ut med 32 prosent som svarer at de tror deres økonomi blir litt eller betydelig bedre, mot Nord-Norge der kun 17 prosent svarer litt bedre. Nord-Norge har riktignok også den laveste andelen av de som tror økonomien blir dårligere med 16 prosent, og flest som tror på uendret økonomi.

Verst for sliterne

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal svarer 21 prosent av befolkningen at det er utfordrende å få endene til og møtes. I denne gruppen er det hele 42 prosent som har bedt om økonomisk hjelp fra venner og familie og hele 53 prosent har ikke klart å betale regninger i tide fordi de har manglet penger. På det høyeste har 27 prosent av befolkningen svart at det er utfordrende å få endene til å møtes og det var i fjerde kvartal i fjor.

– Vi føler en plikt til å heve stemmen for de av oss som sitter nederst ved bordet. Selv om mange nå har blitt vant til og takler en ny normal med et høyt kostnadsnivå, er det et stort antall mennesker som fortsatt er i en økonomisk krise, sier Herikstad.

Hun peker på at det nå er mye politisk retorikk rundt en bedre økonomisk hverdag.

– Når enkelte politikere snakker om et økonomisk vendepunkt, så vises det til et lønnsoppgjør og mulige rentenedganger som store deler av de som strever med økonomien ikke drar ordentlig nytte av. Snarere tvert imot. De aller fleste vi møter med vår hjelp er på et stadig dyrere leiemarked og i våre matkøer er det et klart mindretall som er i arbeidslivet,sier Herikstad.

I Fafo sin rapport fra Frelsesarmeens matkøer oppga 9 prosent av de som sto i kø at de hadde en tilknytning til arbeidslivet. I november ifjor kom Fafo med en nasjonal rapport som viste at prosentandelen var 14 prosent.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten halvparten av respondentene at de ikke har boliglån. (44 prosent).