Rapporten kalt Report Card 20: Unequal Chances – Children and economic inequality, har sett på hvordan barns livsvilkår påvirkes av økonomisk ulikhet i 44 OECD-land, - det vil si høy- og mellominntektsland.

Familiers inntekt påvirker alle deler av et barns liv, fra bolig til kosthold, helse, fritidsaktiviteter og skoleresultater. Det gir barn ulike utgangspunkt allerede tidlig i livet.

Rapporten dokumenterer at barn som vokser opp i familier med lav inntekt og lav utdanning har høyere risiko for alvorlige negative utfall, særlig knyttet til helse, livstilfredshet og skoleprestasjoner.

Norge på «Bunn seks»

Norge er ikke med i den samlede totalrangeringen fordi landet mangler data på mental helse (livstilfredshet). Men Norge er med i kategoriene fysisk helse, sosiale og akademiske ferdigheter og selvmord.

I rapporten havner på Norge på «Bunn 6» sammen med Chile, Finland, Frankrike, Island og Sveits over land som har fått økt familiefattigdom med over 10 prosent på ti år. Det betyr at utviklingen har gått i negativ retning i Norge i perioden 2012-2022.

I motsatt ende av skalaen greide 13 land å få ned barnefattigdommen med mer enn 10 prosent i samme periode: Belgia, Kroatia, Kypros, Estland, Hellas, Irland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Republikken Korea, Romania og Slovenia.

– Det er bekymringsfullt og bekrefter det vi allerede vet om at mange barnefamilier sliter økonomisk i Norge. Dette er blitt forsterket av dyrtiden, og går ut over livskvaliteten og muligheter for mange barn, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge.

Rapporten viser at barn i Norge i hovedsak vokser opp med gode levekår. Vi scorer fortsatt relativt høyt på barns fysiske helse og ferdigheter i internasjonal sammenheng.

Men tall både som omhandler overvekt, selvmord og skoleresultater viser at vi likevel ligger dårligere an enn flere andre nordiske land.

Danmark på topp

Danmark utmerker seg som det best presterende nordiske landet i rapporten. I en nordisk sammenheng ligger Norge bak både Danmark og Island når det gjelder fysisk helse, som er samlebetegnelsen for overvekt og barnedødelighet.

Av 44 land ligger Norge på 15. plass for overvekt hos barn mellom 5 og 14 år. Danmark ligger på 5. plass totalt, og med lavest overvekt blant de nordiske landene. De andre nordiske landene ligger bak oss.

Rapporten viser at barn fra lavinntektsfamilier har høyere risiko for dårlig helse og overvekt. Særlig når det gjelder overvekt er rapporten tydelig: barn i økonomisk utsatte familier har dårligere tilgang til sunn mat og er mer eksponert for billig og usunt kosthold.

Norge har en høyere selvmordsrate blant ungdom enn Danmark og Sverige. Norge ligger på en 22. plass av totalt 41 land for selvmord blant unge mellom 15 og 19 år. Finland og Island ligger enda høyere på den dystre statistikken, på henholdsvis 34. og 36. plass av totalt 41 land (2023-tall).

Derimot har Norge lav barnedødelighet for barn mellom 5 og 14 år, med en 7. plass av 44 land (2024-tall). Island har lavest barnedødelighet av alle landene.

I rapporten står det spesifikt at i Norge hadde barn av mødre med lavest utdanningsnivå en betydelig høyere risiko for å dø før fylte 18 år. Dette gjaldt for nesten alle dødsårsaker, med unntak av selvmord og kreft. Særlig gjaldt det i de laveste inntektsgruppene.

Minst segregert skole, men dårlige resultater

Et viktig funn er at Norge, sammen med Island og Finland, har et lite segregert skolesystem. Norge peker seg ut som landet med aller lavest sosial og økonomisk segregering i skolen.

Dette betyr at elever i mindre grad sorteres i ulike skoler basert på bakgrunn.

Likevel havner Norge helt nede på en 27. plass av 43 land i 15-åringers grunnleggende ferdigheter i matematikk og lesing. (2022-tall). Det er bak både Danmark og Sverige.

Barn fra familier med færre ressurser har gjennomgående svakere ferdigheter i lesing og matematikk, noe som gir dårligere forutsetninger for videre utdanning og arbeid. Dette bidrar igjen til å forsterke ulikhet over tid.

Må sette inn tiltak

– Denne rapporten bekrefter det vi vet fra tidligere: at familiers økonomi preger alle deler av et barns liv. Og at Norges dessverre ikke har lyktes med å få ned familiefattigdommen som rammer barn så sterkt, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim.

– UNICEF har lenge jobbet for tiltak som kan styrke familier med lav økonomi. Vi vet at økning av barnetrygden virker, men vi mener myndighetene må vurdere en ytterligere økning. Nye funn viser at stadig flere barn i Norge er bostedsløse. Her må politikerne på banen i forhold til boligpolitikken, legger hun til.

I tillegg må det gis mer støtte til barns fritidsaktiviteter og høyere satser i NAV.

– Selv med økte satser, viser UNICEF Norges og SIFOs rapport fra september 2025 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov, og igjen ser vi at enslige forsørgere er særlig utsatt, sier Bergheim.