Fra 1. januar 2026 endres blåreseptordningen: Egenandelen økes fra 50 til 60 prosent av utsalgspris, men maksbeløpet senkes fra 520 til 400 kroner. Viktig endring er at maksprisen nå gjelder per utlevering, ikke per resept – gunstig for dem som henter flere resepter samtidig. Legeforeningen støtter endringen og påpeker at de fleste bruker billige medisiner og merker lite. For pasienter med kostbare produkter fordeles utgiftene mer utover året. Regjeringen fikk ikke gjennomslag for å øke frikortgrensen, som forblir 3278 kroner.

Pantelotteriet ble stanset torsdag 17. desember etter å ha nådd regjeringens omsetningsgrense på 410 millioner kroner for 2025. Røde Kors anslår 6,5 millioner i tapte inntekter resten av året. Organisasjonen mottar 35,75 prosent av lotteri-inntektene, som støtter humanitært arbeid lokalt og internasjonalt. Generalsekretær Grete Herlofson sier de har god dialog med myndighetene om mulige endringer. Folk kan fortsatt pante, men ikke delta i lotteriet før nyttår. Regjeringen ga i november tre millioner ekstra til Røde Kors' julehjelp, men setter altså samtidig stopp for betydelig større inntekter.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv med strengere krav til rensing av avløpsvann. Formålet er bedre vannkvalitet og mindre utslipp av bakterier, mikroplast og miljøgifter. Prislappen er omstridt: Miljødirektoratet anslår 33 milliarder, KS-rapport viser opptil 80 milliarder. Sp, Frp og Rødt er sterkt kritiske. Vedum mener kravene er EU-diktert, ikke miljøfaglig nødvendige. Frp kaller det «penger ned i do», Rødt peker på at små tettsteder får uforholdsmessig dyre renseanlegg. Uavhengig av EU-kravene trenger norsk vann- og avløp investeringer på 411–535 milliarder de neste 20 årene.

Fredrik Wildhagen (31) parkerte en Bolt-elsparkesykkel inntil en vegg og fikk parkeringsbildet godkjent i appen. Sju timer senere ble det ilagt 900 kroner i gebyr fra Oslo kommune – da sto sykkelen midt på fortauet. Wildhagen klaget flere ganger til Bolt, men ble avvist med beskjed om at boten var korrekt. Først etter at TV2 tok kontakt, snudde Bolt og kansellerte gebyret. Forbrukerrådet er tydelig: Når parkeringsbildet viser korrekt plassering, er leveringen fullført og Bolt har ansvaret frem til neste kunde. Wildhagen sier tilliten til Bolt er borte og anbefaler andre aktører. Bolt svarer ikke på hvor mange lignende saker de kjenner til.

En teknisk feil hos Lånekassen har ført til at rundt 5400 nåværende og tidligere studenter har fått for lite av studielånet omgjort til stipend. Feilen er nå rettet, og alle berørte har fått melding på Dine sider. Noen får betydelige beløp – DinSide har fått tips om studenter som får omgjort henholdsvis 18.000, 16.000 og 11.000 kroner ekstra. Berørte kunder trenger ikke foreta seg noe selv. Under «omgjøring av stipend» på Lånekassens nettsider kan man se oversikt over hvor mye som er omgjort.

EU gir etter for press fra tysk bilindustri og nedskalerer kravet om kun elbiler fra 2035. Det nye målet er 90 prosent utslippsreduksjon, som også kan nås med hybrider, biodrivstoff og syntetisk e-drivstoff. Bakgrunnen er at europeisk bilindustri sliter med å konkurrere mot subsidiert kinesisk industri – Volkswagens aksjekurs er redusert med to tredjedeler siden 2021. Elbilforeningens Christina Bu er oppgitt og mener endringen skaper usikkerhet og svekker Europas konkurransekraft på sikt. I USA tar Ford et tap på 200 milliarder kroner på elbilsatsingen og kutter produksjonen, mens General Motors også har trappet ned. Trump-administrasjonen har kuttet føderale utslippskrav og faser ut kjøpsinsentiver. Samtidig seiler Norge mot nok en elbilrekord i desember.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener Norge går inn i det tredje kriseåret for byggebransjen og at det aldri har vært verre utsikter i dette årtusen. Over 1000 bedrifter gikk konkurs i 2024, og han mener verken rentekutt eller skattelette er nok. Andreassen oppfordrer regjeringen til å legge en krisepakke på 10 milliarder kroner på bordet. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser dette og satser i stedet på forenklede regler og byggeprosesser for å nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030. Støre tror økt etterspørsel vil snu utviklingen når regelverket er forenklet.

Torsdag legger Norges Bank fram årets siste rentebeslutning, og økonomene er delt. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det vil være «tjenesteforsømmelse» ikke å kutte nå, og peker på krisen i byggebransjen. De fleste andre økonomer venter imidlertid at renten holdes uendret på 4 prosent. Kjersti Haugland i DNB Carnegie tror på kutt først i juni 2026. Sarah Midtgaard i Nordea mener Norges Bank kan signalisere tidligere kutt enn varslet – muligens juni, og at mars heller ikke er utelukket. Norge har nå for første gang på lenge høyere styringsrente enn alle sammenlignbare land. Flere økonomer venter at rentebanen nedjusteres på grunn av svakere økonomisk utvikling enn ventet.

Skattekortet for 2026 er nå tilgjengelig, og Skatteetaten oppfordrer alle til å sjekke opplysningene. I år er det en ekstra vri for de mellom 20 og 35 år: Rundt 100 000 unge er tilfeldig trukket ut til finansminister Trygve Slagsvold Vedums såkalte skattelotteri. De utvalgte kan få et fradrag i arbeidsinntekt over fem år. Formålet er å undersøke om arbeidsfradrag motiverer unge til å jobbe mer. For å se om du er trukket ut, må du logge inn på Skatteetatens nettsider og sjekke skattekortet ditt, opplyser skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Alle åtte økonomer E24 har snakket med tror neste rentekutt fra Norges Bank kommer raskere enn sentralbanken signaliserte i september, da rentebanen pekte mot kutt først mot sommeren eller høsten 2026. Flertallet venter nå kutt i juni, mens flere mener mars heller ikke er utelukket. Bakgrunnen er at inflasjonen, veksten og kapasitetsutnyttelsen har vært lavere enn ventet, mens arbeidsledigheten er høyere. Rapporten Regionalt nettverk viste svakere kapasitetsutnyttelse og sysselsettingsplaner. Flere økonomer tror det også åpner for to rentekutt i 2026. Bare én økonom, Jan Ludvig Andreassen i Eika, tror på kutt allerede neste torsdag – han kaller det «tjenesteforsømmelse» å ikke kutte nå, og frykter krise i byggebransjen og arbeidsledighet over 5 prosent.

Pendlerfradraget blir bedre fra 2026: Bunnfradraget reduseres fra dagens nivå til 12.000 kroner, kilometersatsen økes fra 1,83 til 1,90 kroner, og øvre beløpsgrense heves til 120.000 kroner. Nesten alle av de 325.000 nordmennene som får pendlerfradrag vil spare minst 800 kroner i skatt. En pendler fra Ski til Oslo sparer rundt 2.500 kroner, mens en som pendler fra Steinkjer til Levanger får 5.400 kroner i skattefradrag – 915 kroner mer enn i 2025. Endringen er en budsjettseier for Sp, som kaller det praktisk politikk for hverdagen. NAF er positive og mener det hjelper pendlere uansett om de kjører bil, tar buss eller tog.

EU innfører fra 1. juli 2026 et gebyr på 3 euro (ca. 35 kroner) per småpakke fra utlandet med verdi under 150 euro. Hensikten er å bremse flommen av billigvarer fra kinesiske selskaper som Temu og Shein. I fjor ble over 12 millioner småpakker importert daglig til EU – 91 prosent fra Kina. Fra 2028 vil all import til EU tollbelegges uansett verdi. Framtiden i våre hender jubler, men frykter at Norge kan bli en dumpingplass for «helsefarlig og miljøfarlig ræl» dersom regjeringen ikke innfører lignende tiltak. Organisasjonen påpeker at Norge er på forbrukstoppen i verden og Temu-toppen i Norden.

Håndverker Marcin Niec fra Valderøya kjøpte en brukt Renault Kangoo Express som var annonsert med 274 kilometer WLTP-rekkevidde. Det viste seg at bilen er målt etter den eldre og mer optimistiske NEDC-standarden – reell WLTP-rekkevidde er bare 230 kilometer, 16 prosent lavere. NAF bekreftet feilen. Niec opplever bilen som nesten ubrukelig for sine faste oppdrag. Forhandleren Trygg Bilmegling hevder tallene er hentet fra OFV og derfor korrekte. Renault Norge forklarer at denne 2017-modellen ble godkjent etter NEDC før WLTP overtok. Motor har funnet flere lignende annonser på FINN med samme feil. NAF Advokat mener kjøperen kan ha krav på kompensasjon, men trolig ikke heving.

Skattekortet for 2026 blir tilgjengelig mandag, og Skattebetalerforeningen oppfordrer alle til å kontrollere opplysningene. I fjor sjekket 2,4 millioner nordmenn skattekortet – en økning på 170.000 fra året før – mens 1,8 millioner lot være. Skatteetaten har justert rentefradraget med faktor 0,91 basert på forventning om fire rentekutt i 2026. Skatterådgiver Kjell Magne Ryland advarer om at estimatet kan bomme for de med fastrente, nedbetalt lån eller andre endringer i renteutgifter – da risikerer man restskatt. Det anbefales særlig å sjekke skattekortet ved store livsendringer som samlivsbrudd, permittering, oppsigelse eller overgang til pensjon.

Nav-klienter og statlige ansatte som er kunder i DNB fikk torsdag morgen dobbel utbetaling av pensjon, uføretrygd og lønn. Det samme skjedde i juni, da en halv million pensjonister og uføretrygdede ble rammet. DNB opplyser at IT-feil var årsaken, og at feilen nå er rettet. Banken ber kundene om ikke å bruke de ekstra pengene – de vil bli trukket tilbake automatisk. Finanstilsynet ser alvorlig på hendelsen og følger opp at DNB iverksetter tiltak for å hindre gjentakelser. Universitetet i Bergen advarte ansatte på intranettet: «Ikke bruk pengene – det er ikke en ekstra julegave.»

Flere sentrale togstrekninger på Østlandet blir stengt i perioder i 2026 når Bane NOR gjennomfører store vedlikeholdsarbeider. I påsken (28. mars–6. april) rammes blant annet Gardermobanen, Drammensbanen og strekninger til Rakkestad, Geilo og Kongsvinger. Sommeren blir enda mer omfattende: Gardermobanen stenges i over seks uker (27. juni–9. august), Østfoldbanen i en måned, og Vestfoldbanen i over to uker. Bane NOR forklarer at økt togtrafikk har ført til mer slitasje, samtidig som vedlikeholdet har vært underfinansiert. Nå intensiveres arbeidet for å bedre punktlighet og sikkerhet. Vy anbefaler reisende å legge inn 30–60 minutter ekstra tid ved buss for tog, og minner om at planlagte avvik ikke gir rett til prisavslag.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk forventer en årslønnsvekst på 4,1 prosent i 2026, opp fra forrige rapport. For 2025 anslås lønnsveksten til solide 4,4 prosent, noe som gir folk flest økt kjøpekraft. Bedriftene tror prisveksten vil prege lønnsforhandlingene, og at arbeidstakerne vil kreve reallønnsvekst. Sysselsettingsplanene er imidlertid noe svakere enn tidligere, særlig innen oljeleverandører og bygg og anlegg. Kunstig intelligens har også en dempende effekt på behovet for nye ansatte. Bygg- og anleggsbransjen er pessimistisk – boligbyggingen er svært lav på grunn av svakt salg og høye bygge- og finansieringskostnader. Oppussing og vedlikehold vokser derimot.

Prisene på flere populære barnegaver ligger nå høyere enn før Black Friday, viser en analyse fra Prisjakt. Opptil to av fem priser i kategorier som Lego, puslespill, plastelina og lekesett har steget med et gjennomsnitt som overgår novemberrabattene. Lekebiler har hatt størst økning med 30 prosent, mot en gjennomsnittlig rabatt på 14 prosent. Legosett er kategorien med flest prisøkninger – halvparten har steget. Forbrukeranalytiker Nora Jøssang i Prisjakt forklarer at høy etterspørsel kan presse prisene opp, og at forbrukere i desember ofte er mindre oppmerksomme på enkeltpriser. Hun oppfordrer folk til å sammenligne priser mellom butikker, selv om det kan være fristende å unnagjøre alt på ett sted. Tre av fem priser har likevel ikke økt.

Etter at tidligere fotballprofil Freddy dos Santos ble anmeldt og utestengt fra en matbutikk for å smake på smågodt før betaling, uttaler dagligvarekjedene seg om praksisen. Kiwis kommunikasjonsdirektør Kristine Aakvaag Arvin sier de forstår fristelsen, men ikke aksepterer prøvesmaking – selv om de ikke ville anmeldt eller utestengt noen for én smågodtbit. De ville heller snakket med kunden på en hyggelig måte. Rema 1000 sier tyveri i hovedsak anmeldes, men at de bruker skjønn. Begge kjeder påpeker at summen av småsvinn kan bli merkbar over tid. Rema understreker også at smågodt ikke bør tas med hendene av hygieniske årsaker. Dos Santos er uansett velkommen tilbake hos Kiwi.

Nettbutikken Blivakker.no tester nå et minimumsbeløp på 399 kroner for å gjennomføre kjøp. TikToker Helene Saltvedt oppdaget ordningen da hun ikke fikk betalt for varer til 333 kroner, og videoen hennes har fått over 100.000 visninger. Gründer Einar Brandsdal begrunner tiltaket med at småordre er blitt uforholdsmessig kostbare både økonomisk og miljømessig, og viser til at Boozt, Foodora, Wolt og Oda har lignende ordninger. Han tror flere nettbutikker vil innføre minimumsbestillinger i løpet av få år. Forbrukerrådet bekrefter at ordningen er lovlig, men forbrukerjurist Nora Wennberg Gløersen advarer mot at den kan føre til overforbruk – negativt for både lommebok og miljø.