Norske forbrukere betaler opptil 153 kroner per kilo for Norvegia-ost, mens svenske butikker selger den for under 60 kroner. Økonom Ivar Gaasland mener dette er prisdiskriminering fra Tine, som utnytter prisforskjeller mellom Norge og Sverige. Tine svarer at butikkene bestemmer prisene og at forskjeller kan skyldes ulik merverdiavgift. Forbrukerrådet peker på at Norvegia brukes som lokkevare i svenske butikker. Eksperter kritiserer at norsk jordbruksstøtte subsidierer billig ost til svensker, en sløsing med norske skattepenger.

I Halden har tre barnehagestudenter valgt å leie en enebolig sammen for cirka 20.000 kroner i måneden, noe som gir en leie på litt over 7000 kroner hver. Dette er like mye som de tidligere betalte for en 14 kvadratmeter stor studenthybel. I Østfold står nå 362 studentboliger ledige, delvis fordi flere studenter bor hjemme. Studentsamskipnaden i Østfold opplever høy ledighet, og Norsk Studentorganisasjon understreker viktigheten av konkurransedyktige priser for studentboliger.

Stjernekokk Arne Brimi advarer mot kjøttdeig med tilsatt vann og salt, som skaper forvirring i butikkene. Brimi oppfordrer forbrukerne til å kverne kjøttet selv for bedre kontroll og kvalitet. En prissjekk avslørte mange varianter, inkludert produkter med opptil 20% fett og blandinger av flere kjøttslag. Brimi mener økt kunnskap om råvarer kan redusere matforvirring og fremme sunnere kosthold. Han anbefaler å bruke tid på kjøkkenet fremfor sosiale medier, og understreker viktigheten av matlaging fra bunnen av.

Kraftmagasinene i Sør-Norge har en historisk lav fyllingsgrad på 55,1 prosent, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I Sørvest-Norge er nivået enda lavere, på 45,9 prosent. Vannkraft utgjør over 90 prosent av Norges kraftproduksjon, og NVE har advart mot overforbruk før vinteren. Det er usikkert om høsten blir våt eller tørr, noe som kan påvirke forsyningssikkerheten. I motsetning til Sør-Norge, har Nord-Norge fyllingsgrader over normalen, med 90,69 prosent.

Danske Bank forventer at Norges Bank vil heve renten til 4,5 % i september, men spår tre rentekutt i 2027 og ytterligere to i 2028, noe som vil bringe renten ned til 3,25 %. Banken viser til fallende inflasjon, lavere energipriser og svakere kapasitetsutnyttelse som grunner for de kommende rentekuttene. Samtidig er det usikkerhet rundt inflasjonstallene i september, som kan påvirke om renten faktisk heves. Nordea mener derimot at rentekutt ikke vil komme før i 2028.

Fra uke 40 reduserer Stabburet makrellinnholdet i sine bokser med over 15 prosent, med store bokser som nå vil inneholde 60 prosent fisk mot tidligere 71 prosent. Orkla, som eier Stabburet, begrunner endringen med knapphet på makrell og økte råvarepriser. Prisen for en boks makrell i tomat ligger nå på 34,90 hos Kiwi. Influenser Stine Næss-Hartmann uttrykker skuffelse og vurderer å bytte til sardiner eller tunfisk, mens Orkla forsikrer at smaken vil forbli nesten uendret.

Konkurransetilsynet mener at konkurransen mellom bensinstasjonene er for svak, ettersom de ofte følger hverandres prisøkninger, noe som kan tyde på koordinert prissamarbeid. Dette skjer typisk én til to ganger i uken. Bensin- og dieselprisene i Finnmark har steget betydelig etter avslutningen av midlertidige avgiftskutt 1. september. Drivkraft Norge avviser kritikken, mens Konkurransetilsynet vurderer mulige tiltak for å styrke konkurransen. Økningen i Finnmark har vært opp til 6,54 kroner per liter hos enkelte stasjoner.

Orkla har besluttet å redusere andelen makrell i Stabbur-Makrell grunnet press på makrellbestanden og økte råvarepriser. Fiskeinnholdet i 170 grams filet reduseres fra 71 til 60 prosent, mens 110 grams filet og grovhakket går fra 60 til 55 prosent. Den reduserte fiskeandelen erstattes med mer tomatsaus. Orkla lover å holde smaken uendret og informerer tydelig om endringene på emballasjen. Det er foreløpig uklart om dette vil påvirke prisen på produktene.

Norge har fjernet sitt sommerlige avgiftskutt på drivstoff, noe som har ført til at dieselprisen nærmer seg 30 kroner per liter. I kontrast fortsetter Sverige sine avgiftskutt, med bensinpriser rundt 16 kroner per liter, noe som gir nordmenn mulighet til å spare over ti kroner per liter ved å fylle i Sverige. Svenskene vurderer å gjøre kuttene permanente, mens kritikk rettes mot at Sverige låner penger for å finansiere kuttene. Sveriges valg 16. september kan avgjøre fremtiden for disse politiske tiltakene.

Drivstoffprisene skøyt i været tirsdag etter at avgiftslettelsene på bensin og diesel utløp ved midnatt. I Kristiansund økte bensinprisen fra 18,53 til 26,73 kr/l, mens diesel steg fra 20,53 til 27,82 kr/l. For en full tank diesel betyr dette en prisøkning på 522 kr. Også i Kongsberg og Trøndelag ble det rapportert om lignende prishopp. Mandag var det lange køer ved bensinstasjonene da bilister forsøkte å fylle opp før de varslede økningene.

Fra midnatt er de vanlige avgiftene på bensin og diesel gjeninnført i Norge, med en økning på 4,71 kr per liter for bensin og 4,51 kr for diesel. Ifølge Drivkraft Norge ligger snittprisen nå på 26,84 kr for bensin og 27,87 kr for diesel. Prisene forventes å øke ytterligere, med dieselpriser opp mot 30 kr per liter. Dette skaper økonomiske utfordringer for bedrifter og forbrukere, som opplever høyere transportkostnader. Avgiftskuttet som ble innført i april ga midlertidig lettelse, men er nå fjernet.

Fra og med i dag har drivstoffavgiftene blitt justert tilbake til tidligere nivåer, noe som har ført til betydelige prisøkninger. Bensinprisen har steget med over 7 kroner per liter, mens dieselprisen har nådd opptil 29,29 kroner på enkelte stasjoner. Dette følger etter at midlertidige avgiftskutt, vedtatt før påske, ble trukket tilbake. Forbrukerne opplever nå en merkbar forskjell ved pumpene, og den politiske debatten om avgiftene er satt på pause frem til etter kong Haralds begravelse 9. september.

Denne uken tilbyr Extra Grandiosa til kun 20 kroner for medlemmer, en pris vi ikke har sett på flere år. Spar har også halv pris, men når ikke helt ned til Extras nivå. Tilbudet gjelder fra mandag til onsdag, og det er en maksgrense på ti pizzaer per kunde. Rune 'Gjerrigknarken' Nikolaisen anbefaler å benytte seg av dette sjeldne tilbudet og påpeker at det er en del av en godt planlagt kampanje med en million pizzaer tilgjengelig. Vær oppmerksom på at andre kjeder som Kiwi og Rema ikke matcher denne prisen.

Fra 1. september øker drivstoffavgiftene, noe som kan føre til at prisene stiger med opptil fire kroner per liter. Dette skyldes at de midlertidige avgiftskuttene på diesel og bensin, som ble innført i april, oppheves. Forbrukere som Vinjar Sandmæl og trailersjåfør Jonathan Fischer har fylt tankene før prisøkningen for å spare penger. Sjeføkonomer advarer om at det er mindre bensin og diesel i markedet, noe som naturlig vil heve prisene. Forbrukere oppfordres til å vurdere elbiler eller dele drivstoffkostnadene i fremtidige kontrakter.

Sørlandschips lanserer nye proteinchips-varianter med opptil 35 % protein, men ifølge professor Birger Svihus fra NMBU gir ikke økt proteininntak alene mer muskler uten trening. Protein er imidlertid mer mettende og mindre fetende enn karbohydrater og fett, noe som kan hjelpe med vektkontroll. Professoren avliver myten om protein og muskelbygging, men ser positivt på effekten av protein for vektnedgang. Q-meieriene lanserer også en ny proteinmelk med 9,1 % protein, mens Tine avstår fra nye proteinprodukter.

Fra 1. september gjeninnføres de vanlige avgiftene på bensin og diesel i Norge, noe som kan øke prisene med 4,52 kr for diesel og 5,60 kr for bensin. I Sverige varer avgiftskuttene ut november, noe som gjør drivstoff betydelig billigere der. For eksempel vil en 50-liters dieseltank koste 373 kr mer i Norge enn i Sverige. Dette forventes å føre til økt grensehandel. Naf anbefaler norske bilister å fylle drivstoff når prisene er lavest for å spare penger.

Kommentaren fra E24 diskuterer mulighetene for økning i Norgespris i 2027, med fokus på hvor mye statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland våger å heve prisen. En tidligere rapport antyder at Norgespris kan koste opptil 55 milliarder kroner, hvilket kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for både forbrukere og næringsliv. Artikkelen peker på at politiske beslutninger vil være avgjørende for hvordan disse kostnadene håndteres.

Alenemor og økonom Jenny Lund, kjent fra boken «Pengeboka», deler sin reise fra å være avhengig av NAV-støtte til å bli boligeier. Etter et samlivsbrudd, uten jobb og med små barn, måtte Jenny søke sosialhjelp for å betale strømregningen. Gjennom NAV fikk hun kurs i regnskap og ble leder i «Enestående familier». Ved å spare siden hun var 14 år, klarte Jenny til slutt å kjøpe et hus for 1,5 millioner, med 400 000 i egenkapital. I dag bor hun på et småbruk ved Glomma.

To norske reisende mistet flyet hjem fra Gran Canaria etter en busstransport-forsinkelse. De måtte betale over 22 000 kroner for nye billetter og hotell. Pakkereisenemnda avviste kravet om full refusjon fra Ving, som kun tilbød tilbakebetaling av skatter og avgifter samt et gavekort på 2 000 kroner. Nemnda mente reisende kunne ha rukket flyet ved å følge Vings råd om å vente på den forsinkede bussen eller bli på bussen de valgte til slutt.

Andreas J. Riiser nektet å betale en parkeringsbot på 660 kroner etter å ha valgt feil bil i Easypark-appen. Forliksrådet frikjente ham, og understreket at systemet burde være brukervennlig. Likevel anket inkassoselskapet Riverty til Oslo tingrett, som ga dem medhold, og boten økte til 7195 kroner. Tingretten hevder at bilførerens ansvar er avgjørende, selv om appen nå har blitt forbedret. Riiser vurderte å anke, men økonomiske hensyn stopper ham.