En type lån kalt rammelån (også kalt fleksilån eller boligkreditt) tilbyr høy fleksibilitet: Du får en låneramme opp til typisk 60 % av boligens verdi, betaler kun renter på brukt beløp og kan ta ut eller betale inn når du vil. Eksperter påpeker at det kan være gunstig for de med stabil økonomi og god økonomisk kontroll. Samtidig advarer de om ulemper: Rammelån har gjerne litt høyere rente enn vanlige boliglån, krever disiplin, og risikoen er at man bruker rammen ukritisk og øker gjelden i stedet for å nedbetale.

Etter at strømpakken «Norgespris» ble innført hos Elvia, har strømforbruket blant kundene økt litt, men ikke mye. I oktober økte forbruket med rundt 3,8 prosent for de som har pakken, sammenlignet med 1,7 prosent for kunder som ikke har den. Økningen henger sannsynligvis sammen med lavere temperaturer, og ikke nødvendigvis med at folk sløser mer med strøm fordi prisen er lavere. Elvia understreker at grunnlaget foreløpig er begrenset til én måned, og at det mangler detaljer om boligtype og bruksmønster. Foreløpig tyder tallene på at ordningen ikke har ført til merkbar overforbruk.

Etter at Norges Bank gjennomførte et overraskende rentekutt i september, har bankene begynt å justere boliglånsrentene sine. Forbrukerrådet har undersøkt hvor mye kuttene har vært - de fleste banker har fulgt løftet om «inntil» 0,25 prosentpoeng. To banker skiller seg ut: Sbanken kuttet nominelt 0,24 prosentpoeng og effektivt 0,25, mens Landkreditt Bank kuttet 0,26 prosentpoeng for lån med inntil 75 % belåningsgrad, og 0,23 for opp til 85 %. Forbrukerrådet oppfordrer kundene til å sjekke egne renter og vurdere å bytte dersom de kan få bedre vilkår.

Janne-Berit Nordbakk (44) sier hun skal spare 6000 kroner på handleturen til Sverige. Hun og vennen Ronald (48) deler på kjøreutgiftene som blir ca. en tusenlapp hver. Nordbakk ramser opp varer hun har på handlelisten: Kjøttdeig, smør, sukker, en del krydder og meieriprodukter. Det er halve prisen her, sier hun. Også juleribba står på handlelisten hennes. På Nordby koster den drøyt 87 norske kroner per kiloen. Det er et godt kjøp, for akkurat nå er prisen hos Kiwi hjemme i Norge på 129 kroner. Du sparer nesten 40 prosent. Velger man de rette varene, går det faktisk an å spare flere tusen kroner på en handletur. Nettavisen har satt opp en liste, der varer med lang holdbarhet dominerer.

Regjeringen argumenterer mot å kutte i matmomsen. Forslaget anses som dyrt og lite treffsikkert i forhold til hva man oppnår. Hvis målet er lavere priser, bør man heller se på importvernet, skriver Finansdepartementet.

De vil tilbake til samfunnet - uten rus og kriminalitet. Hos Blå Kors er et kurs i økonomi en viktig del av veien. Drømmen om en hverdag uten økonomiske problemer er en av årsakene til at Vegard Mathias ble med på kurs. Her skal de lære seg å lage et budsjett, og å skaffe seg en oversikt over pengebruken. Blå Kors vil gjøre det lettere å snakke om vanskelig økonomi, sier avdelingsleder Kyrre Melbø. – Det er fem-seks stykker her i dag som tar det kurset. Og hvis ett menneske klarer å håndtere sin økonomi, så har vi gjort jobben.

At smågodt, brus og sjokolade er billigere i Sverige, overrasker ingen. Men en ny prisundersøkelse viser at det ikke bare er søtsaker som frister grensehandlere. Flere av de mest kjente norske matvarene – som Jarlsberg, Fløtemysost og Grilstad-salami – selges betydelig billigere i Sverige enn i Norge. Blant drøyt 50 sammenlignbare produkter på Kiwi og Nordby kjøpesenter er forskjellene tidvis enorme.

Enslige forsørgere sliter mest økonomisk, og trenden er økende, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er kraftig økning i andelen som har problemer med å betale regninger til for eksempel boliglån, husleie, kommunale avgifter og strøm. I 2021 sa 20 prosent av enslige forsørgere at de i løpet av det siste året har hatt ett eller flere betalingsproblemer. Andelen har økt til 26 prosent i 2024. 13 prosent av unge aleneboende opplever betalingsproblemer. Også der har andelen økt.

Tidligere år har matbutikker måttet sette et maksantall for kjøp av billig juleribbe per kunde, for å sikre at alle får muligheten til å handle. Slik blir det ikke på den lokale Joker-butikken på Røst denne førjulstida. Butikksjef Lene Ekrem bommet på bestillingen og fikk levert tre ganger så mye ribbe som de vanligvis pleier å bestille. I øykommunen Røst ytterst i Lofoten bor det bare 450 mennesker. I stedet for 500 kilo ribbe, har butikken fått levert 1500 kilo familieribbe og svineribbe med rutet svor. Det betyr at hver innbygger må spise 3,3 kilo juleribbe for at butikken skal få solgt ut alt.

Glem håpet om billigere kaffe. Forventningene man hadde om lavere priser er mer eller mindre avlyst. Nå virker det mer trolig at prisøkningene kan bli enda verre. Christian Anton Smedshaug, leder for Agri analyse, advarer nå om at en «perfekt storm» truer kaffeproduksjonen globalt, og kan sende prisene til nye høyder. – Dette ser ut som en perfekt storm. Kombinasjonen av fuktige forhold og råte i Vietnam, og tørke og mulig frost i Brasil, rammer nesten halvparten av verdens kaffeproduksjon, sier han.

Glutenfrie varer er dyrere i Norge enn i Sverige. Det er man godt kjent med i Norsk cøliakiforening (NCF). – Det er et mye større utvalg der også, sier generalsekretær Hans Otto Engvold til Nettavisen. NCF reagerer kraftig på de norske prisene som de mener har hatt en helt urimelig vekst de siste årene. – Jeg mener det er en menneskerett å ha råd til livsnødvendig glutenfri diett, sier Engvold.

Etter flere vintre med rekordpriser og stadig økende volum er det til dels massiv salgssvikt hos vedforhandlerne. Hos Viuno i Fredrikstad er salget halvert. – Tidligere år har vi solgt alt vi har produsert. Nå har vi store mengder på lager, sier Espen Winther Knutsen, daglig leder hos Viuno. Han tror årsakene er at forrige vinter var mild og at folk har ved igjen på lager, men også Norgespris kan spille en rolle.

På mange kafeer og restauranter blir det et spørsmål om tips på betalingsterminalen før betaling. Tormod Granath-Magelssen fra Sarpsborg skriver i et debattinnlegg at man ikke trenger å gi tips hos norske serveringssteder. Han mener det har vokst fram en ukultur der man knapt nok får kommet seg innafor døra før det skal tastes et totalbeløp. Med de nye terminalene som nå har gjort sin entre får man opp forslag til tips i form av prosenter (20, 15, 10 eller fem prosent). Nederst finner man «kjipe-knappen» med lys grå bakgrunn så den ikke skal være så lett å se. Der står det «Ingen tips».

Nordmenn går mann av huse for å få i seg kroppens byggesteiner. Proteintrenden blant unge og treningstilhengere er for tiden ekstrem. Men trenger vi egentlig så mye proteiner? – Vi blir lurt, sier Kristin Lundanes Jonvik, som er ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Idrettshøyskolen. De aller fleste nordmenn får nemlig i seg nok proteiner med helt vanlig kosthold, forklarer hun. Hun forklarer at egg er en god kilde til protein, men at vi får i oss mest proteiner fra kjøtt, brød og kornvarer. – Det å stemple «protein» eller «proteinrik» på alle slags matvarer er et hult markedsføringstriks, sier kjemiker Alexander Sandtorv.

Med under én måned igjen til desember har julevarene for alvor gjort sitt inntog i butikkene. Forbrukerrådet advarer likevel mot å gjøre storhandelen for tidlig. – Vi ser for oss at priskrigen kommer til å ta seg opp de nærmeste ukene, sier fagsjef for forbrukerrettigheter i Forbrukerrådet, Thomas Iversen. Han venter gode tilbud på en rekke varer: – Det er typisk risengrynsgrøt, marsipan, mel, surkål og tilsvarende som får svært lave priser, sier fagsjefen. – Priskrig kan føre til at folk kjøper for mye, noe som igjen kan føre til matsvinn. Du sparer ikke penger på å kjøpe billig mat som du kaster, mener Iversen.

Airbnb har vokst eksplosivt i Nord-Norge. Særlig i Tromsø og Lofoten øker det mye. Lisbeth Dahløf i Lofoten har leid ut leiligheten sin i 10 år. Nå tjener hun mellom 150.000 og 200.000 før skatt på å leie ut. For inntekten skatter hun 22 prosent. Særlig om sommeren er det veldig mange turister i Lofoten, men også om vinteren begynner det å komme flere, forteller Dahløf. Hun leier ut rom i sitt eget hus, men hadde ikke vært komfortabel med å kjøpe et hus for å leie det ut. – Det er ikke min stil. Det er jeg imot. Men om man har litt ekstra rom, er det en god måte å tjene litt ekstra penger på, og kanskje også bli kjent med noen nye folk, sier Dahløf.

Lønningen før jul er større på grunn av halvt skattetrekk, ikke halv skatt som mange tror. Dette tiltaket er ment for å hjelpe med ekstra utgifter i juletiden. Halvt skattetrekk kan også skje i november, men ikke alle får glede av det. Pensjon fra NAV, AFP og etterlattepensjon utbetales uten skattetrekk i desember. Vurder å opprette en bufferkonto for ekstra juleutgifter.

Merkeforhandler Aston Martin Oslo skulle ha 66.803 kroner for å rette feil og EU-godkjenne bilen til Øystein Svebo. NAF på Eikenga godkjente samme bil, uten mangler, for 490 kroner. – Dette viser virkelig at man ikke alltid kan stole på verkstedene. Man føler at bilen blir holdt som gissel og da er det lett å si ja til dyre, og kanskje unødvendige, reparasjoner, sier Svebo.

Bor du sør for Trøndelag har du gjort god butikk om du bestilte norgespris 1. oktober. Bor du i Nord-Norge har det så langt vært et langt tapsprosjekt. Både på Vestlandet og Sørlandet har prisene vært over norgespris på 50 øre i gjennomsnitt 27 av 31 dager. På Østlandet har prisen vært høyere 25 dager, og samme som norgespris to dager. – Vi vil få svingninger over enkeltdager. Men når det er fire av 30 dager som har hatt røde tall, og resten er grønne, så er det en god deal. Og vi har enda ikke kommet til vinteren, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue.

Ole Lagerstedt tjener godt på å kjøre over grensen for å fylle tanken. - Bare på diesel sparer jeg mer enn det koster å kjøre, sier Lagerstedt. Ved Nordby-kjøpesenteret koster en liter bensin 15,94 svenske kroner, mens en liter diesel selges for 17,19 kroner. Kontrasten til prisene på andre siden av grensen, er enorm. Når Nettavisen sjekker prisene i Halden en halv time senere, må man ut med nesten 22 kroner for literen for både diesel og bensin. De enorme prisforskjellene skyldes hovedsakelig at de statlige avgiftene er høyere i Norge enn i Sverige. Og forskjellen blir stadig større.