Det er nå store priskutt på påskemarsipan hos norske dagligvarekjeder. Kiwi tilbyr Nidar Påskemarsipanmiks til 14,95 kr, ned fra 29,90 kr, mens Nidar Kolibriegg selges for 11,45 kr, ned fra 22,90 kr. Lignende tilbud finnes hos Rema 1000 og Coop Extra. Rune Kaino Nikolaisen fra Gjerrigknark.com anbefaler å handle raskt, da restene forsvinner fort. Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi melder om 50 % priskutt, og oppfordrer folk til å sikre seg godteriet før det blir utsolgt.

Prisen på en 6-pakning Kvikk Lunsj varierer sterkt mellom butikkene. Hos Kiwi koster den kun 39 kroner, mens Rema 1000 tar 109,80 kroner for samme pakke. Dette gir en prisforskjell på nesten tre ganger. Kiwi opprettholder den lave prisen som et begrenset tilbud, mens Rema 1000 ikke vil matche prisen. Forbrukerøkonom Kornelia Minsaas anbefaler å slå til hos Kiwi mens tilbudet varer. Tursjokoladen er også en god kandidat for lagring grunnet lang holdbarhet, selv etter datostemplingen.

Nettavisen avdekker at billiglaks fra First Price og Fiskemannen, solgt av Norgesgruppen, indirekte finansierer Russlands krig ved bruk av russiske råvarer som rapsolje og soyaproteinkonsentrat. Verdens største lakseprodusent, Mowi, fôrer laksen med disse råvarene, mens Isfjord Norway foredler og selger laksen til norske butikkjeder. Emballasjen skjuler opprinnelsen. Mowi har lovet å fase ut importen fra Russland i andre halvdel av 2026. Dette berører forbrukere som handler hos Kiwi, Meny, Spar, Joker og Jacobs.

Avgiftskutt på drivstoff har ført til lavere bensinpriser, nå nede på 16- og 17-tallet, mens diesel har en mindre nedgang. Professor Øystein Foros ved NHH bekrefter at prisene er lave selv justert for inflasjon. Før avgiftskuttet økte prisene kraftig, men nå er medianprisene for diesel 22,83 kr og bensin 17,84 kr. Ingunn Handagard fra NAF sier at lokal konkurranse påvirker prissetting, og det er usikkerhet rundt oljeprisen. DrivstoffAppen viser at avgiftskuttet nå reflekteres i de lavere pumpeprisene.

Orkla har bestemt seg for å slå sammen sine merkevarer, noe som betyr at Nora-syltetøy snart vil forsvinne fra butikkhyllene. I stedet vil syltetøyet bli solgt under Stabburet-merkevaren. Denne endringen gjelder ikke Nora-surkål, som vil fortsette som et eget produkt. Orkla informerer forbrukerne om denne overgangen direkte på syltetøyglassene, men har ikke fastsatt en spesifikk dato for når endringen trer i kraft. Nora-syltetøy har vært tilgjengelig siden 1953, men vil nå bli en del av Stabburet-paraplyen som også inkluderer leverpostei og makrell i tomat.

Bilforsikring har blitt betydelig dyrere, med en økning på 13 % fra 2024 til 2025. Norske bileiere betalte totalt 34,5 milliarder kroner for forsikring i 2025, ifølge Finans Norge. Helge Grundstad på Hønefoss opplevde en prissjokk da hans premie hos Storebrand økte fra 1500 til 2500 kroner i måneden etter en kollisjon. Tryg Forsikring forklarer økningen med avansert teknologi og dyre deler. Bileiere oppfordres til å sammenligne priser årlig for å finne bedre avtaler, som Grundstad gjorde da han fant et rimeligere alternativ hos Frende.

Beslutningsforum har for andre gang sagt nei til CAR-T, en behandling mot beinmargskreft som regnes som den beste tilgjengelige. Behandlingen er godkjent i resten av Skandinavia, men Norges helsemyndigheter mener prisen er for høy i forhold til nytten. Kreftforeningen anslår at 150 norske pasienter trenger medisinen. Forhandlinger med leverandøren pågår, men det er usikkerhet om når en ny vurdering kan gjøres. Denne beslutningen setter alvorlig syke pasienter i en vanskelig situasjon.

Rema 1000 økte prisen på rotmiks fra 29,90 til 59,90 kroner, og lokket med en 30% bonus. Den reelle prisen er nå 41,93 kroner, en økning på 56%. Bloggeren Rune 'Gjerrigknarken' Nikolaisen kritiserer kjedens praksis som villedende. Også brokkoliprisen er høy hos Rema, selv med bonus, sammenlignet med konkurrentene. Rema 1000 skylder på en glipp og lover å justere prisene. Tidligere har lignende hendelser skjedd med kylling og klementiner. Forbrukere oppfordres til å være oppmerksomme på slike pristriks.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl delte nylig sin oppveksthistorie i podcasten «Chit Chat med Helle». Hun vokste opp med knappe økonomiske ressurser, hvor familien ofte måtte klare seg uten møbler og kjøleskap. Sandmæl forteller at verandaen ble brukt som kjøleskap om vinteren, og at de fikk klær og møbler fra naboer og barnehagen. Denne erfaringen har formet hennes syn på penger, og hun understreker viktigheten av åpenhet om økonomiske utfordringer. Sandmæl mottar mange meldinger fra folk som kjenner seg igjen i hennes historie.

En ny studie viser at nordmenn spiser mer grovt brød, noe som øker fullkorninntaket med 12–16 gram per dag, og dette kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forskerne fant en økning i grovhet fra 51,6 til 64,6 prosent i de 20 mest solgte brødene fra Bakehuset, som leverer til flere store matkjeder. Denne endringen har stor helseeffekt, ifølge lege Samira Lekhal. Studien, publisert i Norsk tidsskrift for ernæring, viser også at geografiske forskjeller i brødkonsum kan utjevnes med «nudging».

Mange nordmenn betaler for høy boliglånsrente, ofte over 5,5 %, mens snittrenten ligger på 5,2 %. Aleksander Abelsen fra Fredrikstad måtte presse DNB for å få en rente på 4,74 %. Renteradar sier at bankene ofte gir bedre vilkår til nye kunder enn til lojale, og Forbrukerrådet mener at svakere grupper rammes hardest. Norges Bank har varslet mulige renteøkninger i år. DNB oppfordrer kunder til å ta kontakt hvis de mener renten er for høy, men mange opplever dette som krevende.

Mandag ettermiddag var bensinprisen på Manglerud i Oslo 16,88 kroner per liter, mens diesel kostet 21,54 kroner. Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen anbefaler å fylle tanken når prisene er så lave. Også Syver Orhaug fra DrivstoffAppen understreker viktigheten av å fylle opp når prisen er på 16-tallet, da det er usikkert hvor lenge dette nivået vil holde seg. I Kristiansand var prisene litt høyere, med bensin på 17,39 kroner per liter. Følg med lokalt for å spare penger.

Norgesgruppen, eier av dagligvarekjeden Kiwi, gir årlig to millioner kroner til et gaveprofessorat ved Norges Handelshøyskole (NHH), som dekker professor Frode Steens lønn. Dette er en del av finansieringen til Food-programmet, som har kostet 18 millioner kroner over fem år. Programmet, som forsker på dagligvarebransjen, hevdes å være uavhengig til tross for finansieringen. Food-konferanser koster 500 000 kroner årlig og bidrar til å gi innsikt som påvirker dagligvarekjeders valg, blant annet gjennom økt kompetanse og forskningsbidrag.

Nettavisen avslører at flere First Price-produkter fra Norgesgruppen er identiske med dyrere merkevarer, men uten å oppgi matprodusenter. Synnøve Finden produserer for eksempel både First Price- og dyre oster for forskjellige kjeder. Kritikere mener dette villeder forbrukere og gir kjedene stor markedsmakt. Norgesgruppen skylder på emballasjeproblemer som grunn for manglende merking, mens Forbrukerrådet krever bedre informasjon til forbrukerne. Diskusjonen om egen merkevare og konkurranse i dagligvarehandelen fortsetter, med kritikk mot Konkurransetilsynets manglende markedsovervåkning.

Ragnhild Sigurdsøn oppnådde økonomisk uavhengighet ved å investere i eiendom og aksjefond. Hun kjøpte sin første utleieleilighet kort tid etter sin første jobb, og investerte senere i fond, noe som har vokst til en halv million kroner på seks år. Sigurdsøn fremmer FIRE-bevegelsen, som fokuserer på å spare og investere for å kunne pensjonere seg tidlig. Flere nordmenn sparer nå i aksjefond, med 50 % av befolkningen involvert i 2025. Hun oppfordrer spesielt kvinner til å ta kontroll over sin økonomi.

Nordmenn kan spare betydelig ved å handle energidrikker som Monster og Red Bull i Sverige. En prissjekk viser at Monster koster 495,77 kr for to brett à 24 bokser i Sverige, mot 958,80 kr i Norge – en besparelse på 463,03 kr eller 48 prosent. Tilsvarende sparer man 267,67 kr, eller 52 prosent, på Red Bull. Denne prisforskjellen gjør grensehandel attraktiv, spesielt for de som drikker energidrikk daglig. Prisene ble sjekket hos Nordby Supermarket og Kiwi i Oslo.

Professor Bent Sofus Tranøy kritiserer dagligvarekjeder som ikke oppgir produsenter av egne merkevarer som First Price, noe han mener skaper en illusjon av økt konkurranse. Norgesgruppen, som eier Kiwi, er tilbakeholdne med informasjon, men EFTA-nummer kan avsløre produsenter. En rapport fra 2023 viser at mer enn 20 % av varer i butikk er egne merkevarer. Norgesgruppen hevder de jobber med å oppdatere emballasjen for å inkludere produsentinformasjon, men det er ressurskrevende med 4500 produkter i sortimentet.

En ny rapport fra Deluxe Holiday Homes avslører at hotellgjester ofte tar med seg mer enn hva som er ment å være gratis. Vanlig tyvgods inkluderer håndklær, badekåper, og kleshengere. Rapporten basert på 1200 hotellansatte viser at 52% av norske gjester innrømmer å ha tatt ting fra rommet. Småartikler som såper og penner oppfattes ofte som gratis, men større gjenstander som tepper kan koste opptil 150 dollar å erstatte. Dette tyveriet utgjør en betydelig kostnad for hoteller verden over.

På Lunke gård i Gudbrandsdalen har produksjonen av stuttreist iskrem vokst fra en hobby til en blomstrende bedrift. Samtidig har Andreas Kolstø startet et ysteri på Skarsmoen gård. Etterspørselen etter lokalmat øker raskere enn matmarkedet generelt, ifølge Landbruksdepartementet. Forskning viser at 80% av nordmenn ønsker mer norsk mat, en trend drevet av økt fokus på selvforsyning og matsikkerhet. Initiativene på Lunke og Skarsmoen gård er eksempler på denne utviklingen, hvor lokale råvarer og tradisjonell håndverksproduksjon står i fokus.

Nordmenn som handler brus på svenskegrensen kan oppleve at prisen øker med 40% grunnet pant. Sverige har økt pantesatsene til 2 kroner for små bokser og flasker, samt 3 kroner for store. Dette kan gjøre at et brett med 20 bokser til 100 kroner faktisk koster 140 kroner hvis panten ikke returneres. Mange nordmenn glemmer dette, og ender opp med en dyrere handel enn forventet. For de som handler ofte, kan det lønne seg å pante i Sverige eller lagre flaskene til neste besøk.