Ifølge en ny rapport fra Jussbuss får flere forbrukere innvilget forbrukslån selv om de burde fått avslått. Rapporten viser at banker bevisst bryter avslagsplikten sin, og at praksisen er «enda verre enn vi trodde», ifølge Forbrukerrådet. Mange av lånene som gis, blir heller ikke vurdert i tilstrekkelig grad før kunden får dem – og dermed ender flere opp med gjeld de ikke klarer å betjene. Bankenes rutiner for kredittvurdering blir sterkt kritisert, og det pekes på at både konkurranse og press kan bidra til at minoritetsrettigheter overkjøres.

En ny studie publisert i «The Lancet» advarer om de alvorlige helseeffektene av ultraprosessert mat, og både World Health Organization (WHO) og Unicef krever umiddelbar handling. Ifølge forskerne kan denne typen mat påvirke nesten alle kroppens organer — hjerte, hjerne, tarmer, nyrer, lever og psykisk helse. Videre fremheves at ultraprosessert mat nå utgjør en betydelig del av måltidene i mange land, og at lavkvalitets industri-mat ser ut til å fortrenge mindre bearbeidet og sunnere alternativer. Oppropet er tydelig: regulering, bedre merking og tiltak på nasjonalt nivå er nødvendig for å bremse utviklingen.

Etter at regjeringen foreslo å innføre 25 % moms på nye elbiler som koster over 300 000 kroner fra 1. januar 2026, opplever bilforhandlere et betydelig rush av kunder som ønsker å kjøpe elbil før endringen trer i kraft. Mange kjøpere ønsker å sikre seg før prisen øker, da økningen for en typisk familiebil kan beløpe seg til rundt 50 000 kroner. Flere forhandlere rapporterer at etterspørselen har blitt nesten tredoblet. Bransje­organisasjoner og interessegrupper advarer om at forslaget kan få negative konsekvenser både for forbrukerne og for det grønne skiftet.

I oktober 2025 ble det for første gang registrert over 2 millioner tollfrie pakker til Norge via ordningen for utenlandske nettbutikker, som kan sende varer under 3 000 kronersgrensen uten fortolling. Norske butikker mener dette gir utenlandske aktører urettferdige fordeler og fører til skjev konkurranse, ettersom norske aktører fortsatt må betale toll og ulike avgifter. Bransjeledere krever at politikerne griper inn for å sikre like konkurransevilkår og beskytte norske arbeidsplasser.

Mímir Kristjánsson fra Rødt går hardt ut mot de store dagligvarekjedene og sier de utnytter prisstigning til egen vinning. Han peker på at matprisene i Norge øker kraftig, og mener at fortjenesten ikke “ser” ut til å havne hos bønder eller ansatte, men hos kjedeeiere. Samtidig avviser Reitan Retail at de tar høyere marginer, og viser til globale faktorer som svak krone, høye energipriser og avbrudd i forsyningskjeder. Kristjánsson mener at makten må brytes opp, pris- og markedsføring reguleres strengere, og foreslår offentlige matbutikker som alternativ.

Eksperter mener at «Black Week» har mistet sin betydning. Ifølge professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole har tilbudsuken blitt så utvannet og omfattende at den ikke lenger skiller seg ut for forbrukerne. Han peker på at butikker ofte hever prisene før kampanjer slik at rabattene fremstår bedre enn de egentlig er, noe han beskriver som «falske premisser». Mange forbrukere er nå mer kritiske og velger i større grad å avstå fra kampanjeukene.

Strømprisene i Norden og Tyskland blir midlertidig like søndag, da alle utslag for prisforskjeller forsvinner. Dette skjer som følge av uvanlige markedsforhold: det er veldig kaldt og vindstille i nordområdene, mens det blåser mer på kontinentet, noe som gjør at strømflyten stopper opp og markedene «konvergerer». Analytikere betegner dette som et ekstremt tilfelle. Selv om prisene blir like, er nivået høyt – i de sørlige delene av Norge ligger snittprisen på rundt 1 krone per kWh, mens den i Midt-Norge er ca. 0,87 kr/kWh.

Utleiere må nå kunne dokumentere at de har gjennomført radonmålinger i boliger, fordi høye radonverdier øker risikoen for lungekreft. Kommuner har i høst startet tilsynskampanje i utleieboliger for å sikre at regelverket overholdes. Målinger bør gjøres mellom oktober og april, og hvis nivåene overstiger 100 becquerel per kubikkmeter, må tiltak som ventilasjon eller tetting av sprekker settes i verk. Leietakere anbefales å be om dokumentasjon før de inngår leiekontrakt.

Selv om kjedene Rema 1000, Kiwi og Extra har startet priskrig på julevarer, er prisene fortsatt høyere nå enn tilsvarende tidspunkt i desember i fjor. Eksempelvis koster julebrunosten nå 49,90 kroner etter priskutt, men den kostet 34,50 kroner i starten av desember 2024. Tynnribbe er nå til 99 kroner, mens den i fjor kostet rundt 62,40 kroner. Selv marsipan og sjokolade er nå betraktelig dyrere enn fjoråret – pakken til 29,90 kroner nå kostet for eksempel 17,80 kroner på samme tid sist år. Konklusjonen er at pris­kuttene er store målt nå, men at nivået likevel ligger høyere enn fjorårets startpunkt.

AutoSync AS, som leverer bombrikker for AutoPASS, dobler sin månedlige abonnementspris fra 5 kr til 10 kr fra nyttår — et hopp fra 60 kr/år til 120 kr/år per kjøretøy. Nye kunder får tilbud om to modeller: «Standard» (månedlig betaling + inkluderer brikken) og «Minimum» (engangsbetaling 250 kr uten samme digitale tjenester). Eksisterende kunder blir automatisk overført til det dyrere alternativet med mindre de aktivt velger det rimeligere. Forbrukertilsynet har åpnet tilsynssak mot AutoSync AS på bakgrunn av endringen, og Jon‑Ivar Nygård (samferdselsminister) omtaler overføringen som «svært uheldig».ଙ

Dagligvarekjedene har sparket i gang en intens priskrig på julevarer for førjulssesongen 2025. Oda var først ute med store priskutt på over 40 juleprodukter med gjennomsnittlig rabatt på rundt 40 %. Deretter fulgte Rema 1000, Kiwi og Coop Extra tett etter ved å matche eller underby prisene. Prisene kuttes på blant annet pepperkaker, julebrus, juleskum, marsipan og adventskalendere — noen rabattnivåer på opp til rundt 60 prosent er nevnt. Kundene setter pris på kostnadslettelser på tradisjonelle julevarer, men flere etterlyser at også sunne, mindre bearbeidede matvarer får tilsvarende priskutt. Eksperter i bransjen påpeker at kjedene gjerne taper margin på disse varegruppene, men håper å vinne totalomsetning og kundelojalitet.

Strømprisen har nå nådd nye topper, med timepriser opp mot 3,68 kroner per kilowattime i enkelte områder. Dette markerer en betydelig økning som påvirker husholdninger som har spotprisavtaler. Forklaringene inkluderer høyt forbruk som følge av kulde, press i strømnettet, lave fyllingsgrader i vannmagasinene og økt etterspørsel. For forbrukere uten Norgespris betyr det at kostnadene kan bli mye høyere enn forventet — spesielt hjemme i de timene prisene er på sitt høyeste.

En biolog advarer om at høysesongen for pakke­leveranser kan føre til at insekter som skjeggkre får fotfeste i hjem via pappesker og emballasje. Biologen sier at skjeggkre ofte kommer inn gjennom papp, møbler og andre innpakninger, og at man bør ta enkle grep før man tar varene inn. Eksempler på tiltak er å åpne pakker ute, kaste papp og plast raskt, støvsuge møbler og bytte støvsugerpose etterpå. Skjeggkre er ikke farlige, men kan være vanske­lige å bli kvitt og oppleves som sjenerende.

Regjeringen har bekreftet at avgiften på bensin og diesel skal økes kraftig fra nyttår. Økningen blir på 80 øre per liter for bensin og 117 øre per liter for diesel. Tankene er at CO₂-avgiften på drivstoff skal opp fra dagens nivå til 3 400 kroner per tonn innen 2035, noe som gir en forventet årlig avgiftsøkning på inntil 50-60 øre per liter. I løpet av ti år kan dette tilsvare en prisøkning på opptil 5 kroner per liter bensin og 6 kroner per liter diesel.

Nettleien for mange norske husholdninger kan øke i 2026. Årsaken er at nettselskapene får høyere inntektsrammer på grunn av økte kostnader til investeringer, drift, nettap og vedlikehold. Det er beregnet at inntektsrammen for nettet kan øke med rundt 900 millioner kroner (om lag 3,6 %) fra 2025 til 2026. Økningen varierer betydelig mellom selskapene – enkelte får nedgang mens andre får økning på over 14 %. For selskapet Statnett er økningen estimert til rundt 12 %.

Bitcoin-prisen har falt under 90 000 dollar, det laveste nivået siden april. Nedturen har visket ut hele årets oppgang, og store deler av kryptomarkedet har falt kraftig de siste ukene. Totalt er rundt 1 200 milliarder dollar i markedsverdi borte på seks uker. Fallet tilskrives økende uro i finansmarkedene, blant annet usikkerhet rundt renteutviklingen i USA og høy risikoappetitt som nå avtar. Mange investorer har også hatt høyt belånte posisjoner som blir tvangssolgt når prisene faller. Analytikere mener 80 000 dollar kan bli neste viktige støttenivå dersom nedturen fortsetter.

Flere matvarer har nådd et prisnivå som gjør det gunstig å fylle opp fryseren, ifølge priseksperter. En rekke populære varer – særlig kjøtt, kylling, fisk, brød og enkelte grønnsaker – selges nå til priser som ligger betydelig lavere enn tidligere i høst. Årsaken er både priskrig før jul og høyt varetrykk hos kjedene, som vil unngå å sitte igjen med store lager. Eksperter anbefaler å benytte anledningen til å kjøpe inn varer som tåler frysing godt, og understreker at dette kan gi merkbare besparelser for husholdninger med stramt budsjett. Samtidig advares det mot å hamstre mer enn man faktisk får brukt.

43 forskere fra hele verden slår alarm om ultraprosessert mat i et nytt opprop publisert i The Lancet. De mener at slike matvarer – som ferdigretter, snacks, brus, poseretter og mye av dagens industrimat – utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsa. Forskerne peker på sterke koblinger mellom ultraprosessert mat og økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, depresjon og tidlig død. De hevder at problemet er systemisk: industrien lager billig, svært velsmakende produkter som fortrenger råvarer og mindre bearbeidet mat. Oppropet krever strengere regulering, bedre merking, reklamebegrensninger og politiske tiltak for å redusere forbruket.

Nvidia ventes å levere rekordtall for tredje kvartal, med en omsetning rundt 55 milliarder dollar – nivåer analytikere beskriver som «aldri sett før». Selskapet er nå det mest verdifulle i verden og utgjør nær 8 prosent av hele S&P 500-indeksen. Investeringsdirektører peker på at Nvidia tjener enormt på KI-boomen, samtidig som mange av kundene deres – som utvikler kunstig intelligens-modeller – fortsatt går med store underskudd. Det uttrykkes også bekymring for at kursoppgangen kan være drevet mer av forventninger enn faktisk inntjening. Dersom veksten bremser, kan aksjen få en kraftig korreksjon.

Storkjedene har satt ned prisene kraftig på store sjokoladeplater fra Freia og Nidar. Denne uken koster en stor Freia-melkesjokolade-plate og en stor Nidar-plate kun 29,90 kroner hos butikkene Kiwi, Rema 1000, Extra og Oda. Prisnivået er det laveste på 17 måneder. Det observeres tomme sjokoladehyller i butikkene som følge. En markedsanalytiker sier at marginene til butikkene neppe er særlig gode med slike tilbud, og mener sjokoladen brukes som en lokkevare for å trekke kunder før jul. Samtidig er det økt uro blant enkelte kjøpmenn som opplever at de må selge populære varer til tap for å følge priskrigen.