Flyselskapet WestJet introduserer en ny økonomiklasse der setene ikke kan lenes bakover uten ekstra betaling. Kabinen oppgraderes med fast ryggvinkel for økonomi­setene, mens passasjerer som ønsker justerbar rygg og større komfort må betale mer. Selskapet sier målet er å bevare personlig plass og levere en moderne kabinopplevelse. Denne løsningen har vært brukt av andre lavpris­aktører tidligere. Det er foreløpig ikke kjent hva tillegget for å lene setet vil koste.

Flere lavpriskjeder senker nå prisen ytterligere på klassiske sjokoladeplater fra Freia og Nidar til 29,90 kroner, etter at de tidligere denne høsten lå på rundt 59,90 kroner. Prisreduksjonen skjer som del av en bred førjulskampanje, der kjedene konkurrerer intenst om å tiltrekke seg kunder. Dagligvarekjeden Extra kunngjorde kuttet først, og konkurrentene Rema 1000 og Kiwi følger raskt etter. Nedjusteringen kommer selv om råvarekostnadene fortsatt er høye – blant annet er kakaoprisen fremdeles betydelig over nivået før 2023.

En bilforhandler har solgt en bruktbil uten å opplyse om at den hadde en vedvarende og kraftig lukt etter brann og kjemikalier. Den første eieren fikk levere bilen tilbake på grunn av lukten, men da bilen ble annonsert for salg på nytt, var ikke luktproblemene nevnt. Ved kjøpet merket det nye ekteparet også lukt, og de fikk senere muligheten til å heve kjøpet. Forhandleren sier at bilen er «friskmeldt» og utbedret av eksterne fagfolk, men flere punkter rundt annonsering og kilometerstand reiser tvil hos kjøperne.

Norges Bank advarer i sin rapport om at rundt 13 % av norske boliger kan være utsatt for klimarelaterte risikoer, som flom og havnivåstigning. Ifølge banken kan slike risikoer gi både finansielle tap for husholdninger og økt sårbarhet i bankenes utlånsporteføljer. Banken oppfordrer långivere, forsikringsselskaper og eiere til å kartlegge og rapportere klimatilpasningsbehov og risiko mer systematisk. Risikoen er størst i kystnære områder og lavtliggende regioner, der ekstremvær og endret nedbør møtes med høy boligverdi og stor bosetting.

Nordmenn kjøper VM-billetter i et tempo arrangørene aldri har sett maken til, og pris ser ikke ut til å spille noen rolle. Ifølge billettansvarlige er Norge nå det landet i verden som kjøper flest billetter per innbygger, og salget har allerede passert nivået fra forrige mesterskap. Enkelte kamper er i ferd med å bli utsolgt måneder før turneringen starter. Interessen forklares med sterk sportslig optimisme, stor reiselyst og høy betalingsvilje blant norske supportere. Reiselivseksperter merker også økt etterspørsel etter fly, hotell og pakkereiser knyttet til mesterskapet, som de beskriver som «ekstrem».

En undersøkelse viser at nesten to av tre unge voksne i aldersgruppen 18-24 år har det forskerne kaller «påfyllings-angst» når det gjelder å fylle drivstoff selv. Mange sier de får panikk bare ved tanken på å bruke bensinstasjonen, og angsten er nesten dobbelt så utbredt som i resten av befolkningen. Blant årsakene nevnes høye drivstoffpriser, usikkerhet rundt riktig type drivstoff, bekymring for hvordan man parkerer ved pumpen, og frykt for å gjøre feil offentlig. En fjerdedel oppgir at de har gått tom for bensin på veien fordi de ikke våget å fylle selv.

Et datterselskap av Norgesgruppen krever nå at kunder underskriver treårige lojalitetsavtaler i bytte mot gunstige innkjøpsbetingelser. Avtalene innebærer at kundene må kjøpe eksklusivt fra selskapet, og at bonus de har opptjent kan gå tapt dersom de bryter avtalen. Dette reagerer konkurranserettseksperten Erling Hjelmeng sterkt på og mener det kan være et misbruk av en dominerende markedsposisjon, slik forbudt av konkurranseloven. Nielsengruppen avviser at praksisen er problematisk og sier at bonusene utbetales selv ved avtaleavslutning.

Elkjøp sier at salget av kjøkkenløsninger har «eksplodert» denne høsten, med en tosifret vekst for kjente kjøkkenmerker. Butikker rapporterer om betydelig økning i bookede tegnetimer og kjøp av både rimelige og eksklusive løsninger. Trenden tolkes som et tegn på økt økonomisk optimisme blant nordmenn, som nå igjen er villige til å investere i hjemmet og oppussing. Publikum ønsker materialer som stein, keramikk og treverk med naturlige og varme uttrykk, og det meldes om et skifte mot mer estetisk bevisste valg i hjemmet.

Dersom bankene betalte renter på innskudd månedlig i stedet for årlige utbetalinger, ville norske sparekunder samlet fått rundt én milliard kroner mer i rente­inntekter. Rapporten viser at sparekontorenter varierer stort — fra rundt 0,8 % til over 5 % — og at mange har penger stående til lav rente. Det påpekes at bankene har økonomisk rom for å bedre innskudds­vilkårene, fordi innskuddene representerer en stor inntektskilde for bankene. Leser blir oppfordret til å sjekke egne betingelser og stille krav til banken.

Flere eksperter advarer om at nordmenn må forberede seg på kraftige prisøkninger fremover, spesielt på matvarer. Årsakene er en kombinasjon av svak krone, dyrere råvarer, høyere produksjonskostnader og økte transportpriser. Importerte varer blir særlig rammet, og dagligvarekjedene varsler at de allerede mottar prisvarsler fra leverandører for kommende måneder. Forbrukere kan dermed forvente at prisene stiger ytterligere i vinter, og enkelte husholdninger vil merke dette kraftig på matbudsjettet. Ekspertene anbefaler å planlegge innkjøp bedre, utnytte tilbud og være bevisst på hvilke varer som blir hardest rammet av økningene.

Denne høsten har vært uvanlig mild, og i tillegg har den nye strømordningen «Norgespris» gjort at færre fyrer med ved. Flere vedselgere rapporterer derfor om lavere etterspørsel, hvor én sier at de «ikke selger mer enn halvparten» av det de vanligvis gjør. Prisen på bjørkeved har allerede steget, og flere velger å vente med bestillingen til det blir kaldere ute. Samtidig merker enkelte butikker fortsatt stabilt salg fordi noen fyrer mer for kosen eller tryggheten enn for varmen alene.

Sjefen i Power tar et kraftig oppgjør med prisportalen Prisjakt og kritiserer forbrukerskepsisen rundt kampanjer som Black Friday og «Black Week». Han hevder at mange av tilbudene ikke viser hele bildet, og mener at Prisjakt ikke inkluderer lokale kampanjer eller outlet-varer, samt antyder at portalen kan ha insentiver til å fremheve enkelte aktører. Ifølge Power leverer de «reelle tilbud» basert på faktiske laveste priser, og at kundene selv er godt informerte og avslører forsøk på kunstige rabattgivninger. Samtidig erkjenner han at marginene er presset, men satser på volum og årets største salgsperiode.

Ferske tall viser at stadig flere nordmenn sliter med økonomien. I oktober hadde 235 000 personer minst én betalingsanmerkning – en økning på 3,5 % fra september. Den samlede gjelden for disse personene er på 56,6 milliarder kroner. I tillegg ble det registrert 344 konkurser i september, en økning på 6,5 % fra samme måned i fjor. Menn utgjør 65 % av dem med betalingsproblemer, mens kvinner utgjør 35 %. Økningen ses i sammenheng med høye renter og faste utgifter som belaster husholdningene.

Eierne av sjokoladeprodusenten Orkla melder at det ikke er grunn til å tro at sjokoladeprisene i butikkene blir lavere med det første. Prisøkningen skyldes blant annet høyere kakaopris og lang kontraktinngåelse på råvarer. Selv om kakaoprisene har begynt å falle, tar det tid før dette gir utslag på butikkprisen.

Flere dagligvarekjeder – inkludert Kiwi, Rema 1000, Extra og Oda – har innført maksbegrensninger på utvalgte varer som del av den pågående førjulens priskrig. Restriksjonene innebærer at hver kunde kun kan få tilbudspris på for eksempel pepperkaker, marsipangris og adventskalendere – kjøpes det flere, må normalprisen betales på resten. Formålet er å la flest mulig kunder dra nytte av de lave prisene. Begrensningene varierer fra butikk til butikk, og skyldes kraftig høy etterspørsel på de kraftig prisreduserte produktene.

Nen matvarer har i prinsippet ikke krav om holdbarhetsmerking og kan dermed vare veldig lenge. Det gjelder for eksempel «rent» salt som ikke endrer kjemisk tilstand over tid, og produkter der forbrukeren lett selv ser om kvaliteten svekkes. Tørrvarer som ris og pasta, hermetikk og visse sukkervarer nevnes som eksempler på mat som kan holde seg lenge, men det understrekes at selv slike varer kan miste kvalitet eller bli uegnet ved feil oppbevaring. Det anbefales derfor å bruke sunn fornuft – sjekke lukt, smak og konsistens – selv om datoen ikke nødvendigvis er gjeldende for enkelte varer.

Dagligvarekjedene har nå gått inn i en full priskrig på julevarer. Etter at én aktør satte ned prisene på rundt 40 populære sesongprodukter, bekrefter både Kiwi og Extra at de justerer prisene sine umiddelbart. Prisreduksjonene gjelder blant annet julebrus, marsipan, sjokolade, gløgg og annet julegodteri. Forbrukerøkonomer mener dette markerer starten på en bredere førjulskrig om lavpris, der kjedene kjemper hardt om kundene. Samtidig advares det mot unødvendig hamstring, ettersom kjedene forventes å matche hverandre tett fremover.

Dagligvarekjeden Oda har sparket i gang en tidlig jule-priskrig med kraftige rabatter på julevarer. Blant kuttene: En sekspakning med julebrus fra Hamar og Lillehammer er redusert fra nesten 100 kroner til 60 kroner — altså 10 kroner per boks, mens Nidar marsipangris med sjokolade er kuttet fra 26,90 til 10 kroner. Konkurrentene Kiwi, Rema 1000 og Extra responderte raskt og følger etter med tilsvarende priskutt. Spareøkonomer mener dette virkelig lukter priskrig og at det kan smitte over på flere varegrupper enn bare julevarer.

Norges Bank advarer i sin siste rapport om finansiell stabilitet om stor usikkerhet knyttet til utsiktene for internasjonal økonomi. Geopolitiske spenninger og økende tollsatser trekkes frem som faktorer som kan dempe global vekst, selv om effektene foreløpig ikke merkes tydelig i Norge eller hos våre viktigste handelspartnere. Banken peker også på at såkalte stablecoins kan utvikle seg til en systemrisiko dersom tilliten svikter og store innløsninger skjer samtidig. I Norge vurderes det finansielle systemet som robust, men høy eksponering mot næringseiendom og lav byggeaktivitet kan gi økte banktap framover.

Over 8 000 kunder har blitt rammet av en feil i banken som eksperter betegner som en gullgruve for svindlere. Feilen gir uvedkommende tilgang til kontoer og sensitive data, og banken erkjenner at sikkerhetshendelsen har store konsekvenser for tilliten og kunde­sikkerheten. Bransjeaktører påpeker at svindel­taktikkene utnytter slike feil til full effekt — kunder må være ekstra oppmerksomme på uventede pålogginger, endringer og krav om informasjon. Banken jobber nå med å styrke rutinene og varsle berørte kunder, men risikoen for økonomiske tap og identitetstyveri er betydelig.