Sverige har opplevd en nedgang i matprisene på 5,4 % det siste året etter å ha redusert matmomsen fra 12 % til 6 % 1. april 2026. Tiltaket er midlertidig og skal vare ut 2027. Kritikere mener det gagner de med høyest inntekt mest, men det er populært blant befolkningen. I Norge er det uenighet om lignende tiltak, mens Danmark planlegger å halvere sin matmoms. Norske matpriser har derimot økt med 6,6 % det siste året.

Matprisene i Norge har økt med 6,6 prosent, dobbelt så mye som den generelle prisveksten på 3,4 prosent. En OECD-rapport fra 3. juni peker på Midtøsten-konflikten som en viktig årsak, noe som gir forsyningssvikt og høyere råvarepriser. Spesielt prisene på frukt, grønt og storfekjøtt er økende. I tillegg har plastemballasjepriser steget over 50 prosent. Konflikten bidrar til inflasjon og kan tvinge Norges Bank til å vurdere rentehevinger. Situasjonen påvirker også norsk økonomi negativt, med prognoser om redusert forbruk i årene fremover.

Kiwi møter kritikk for å bruke norske landslagsspillere i markedsføring av nederlandske jordbær til 49,90 kroner. Dordi Lerum mener reklamen er villedende og går på bekostning av den norske bonden, spesielt når den norske jordbærsesongen nettopp har startet. Kiwi avviser kritikken og sier at opprinnelseslandet er tydelig merket. De understreker også at kampanjen er ment å skape fotballglede under VM, og lover mer norsk frukt og grønt når tilgjengeligheten øker utover sesongen.

Sparebanken Norge får kritikk for å tilby kun 1 % rente på 'Sparekonto Ekstra' for beløp under 500 000 kroner. Henry Bjorland fra Mandal, som er verge, påpeker at dette rammer sårbare grupper hardt, da mange ikke har mulighet til å nå den høyere renten på 4 % som tilbys ved større innskudd. Banken forsvarer seg med at ulike kontoer har ulike vilkår, men innrømmer at 'Sparekonto Ekstra' ikke er gunstig for småsparere. Bjorland krever at banken tar mer sosialt ansvar.

Gyda Iren Thorvaldsen (40) opplever stadig at kunder flytter jordbær mellom kurver i butikken, noe hun mener er tyveri. Dagligvarekjedene Coop og Rema 1000 har satt opp plakater for å motvirke fenomenet, mens Meny ikke ser det som økende. Thorvaldsen foreslår kilopris, men kjedene holder fast ved pris per kurv for forutsigbarhet. Hvis kurvene virker underfylte, oppfordres kunder til å kontakte personalet. Jordbærtriksing er en kjent utfordring, men mange kunder er ærlige, ifølge kjedene.

En ny meningsmåling viser at Rema 1000 sliter med å bli oppfattet som Norges billigste dagligvarekjede, med kun 27% som mener de er billigst, mot Kiwis 34%. Eksperter peker på mislykkede app-satsinger og komplekse bonusprogrammer som årsaker. Rema kritiseres også for å satse for mye på egne merkevarer. Ekspert Odd Gisholt mener Rema har rotet det til, mens Kiwi og Extra ser positiv utvikling. Selv om faktiske pristester viser små forskjeller, påvirker kunders oppfatninger markedet. Rema forsvarer seg med at slike målinger er øyeblikksbilder.

Sparebank 1 Østlandet vil stenge mobilbank, nettbank og telefonbank fra fredag kl. 16.00 til mandag kl. 08.00, som del av fusjonen med tidligere Totens Sparebank. Kunder oppfordres til å overføre penger til brukskonto og utføre nødvendige betalinger innen torsdag. Bankkort og Vipps vil fortsatt fungere. Banken advarer mot svindel, og gir råd om ikke å oppgi BankID eller klikke på lenker. Nye kort må aktiveres for tidligere Totens Sparebank-kunder ved bruk i butikk fra lørdag morgen.

Øyvind Kjerpeset og Hallgeir Martinsen, to av Norges fremtredende friidrettsutøvere, har opplevd betydelige helseforbedringer etter å ha kuttet ultraprosessert mat. Endringene inkluderer økt testosteronnivå, bedre fysisk form og mindre mageproblemer. De beskriver en merkbar forskjell i både prestasjon og trivsel, selv om de fortsatt spiser noen prosesserte produkter som tacolefser. Kostholdsendringen har også ført til mindre søtsug. Professor Truls Raastad fra Norges idrettshøgskole advarer mot å demonisere all ultraprosessert mat, da noen produkter kan være sunne.

VGs matbørs viser at prisene på mange dagligvarer har økt betydelig siden påsken, med økninger fra 27% til 81% på enkelte produkter. Rema 1000 kom best ut i testen med en handlekurv til 3394 kroner, kun 25 kroner billigere enn Kiwi. Extra var dyrere med 91 kroner. Grillkrydder, kullsyrevann og pulled pork hadde store prisforskjeller mellom kjedene, der Extra ofte var dyrest. Eksperter skylder på mindre priskrig enn før påske. Forbrukerne anbefales å være prisbevisste og sjekke datostempling nøye.

Norges største nettselskap, Elvia, annonserer en 30 prosent økning i nettleien fra 1. juli, som vil gi om lag 180 kroner mer i måneden for de fleste husholdninger. Økningen skyldes mindre inntekter fra Statnetts flaskehalsinntekter og økte kostnader knyttet til materialer, arbeidskraft og investeringer i strømnettet. Forbrukerrådet oppfordrer forbrukere til å sjekke strømavtaler, redusere strømbruk og fordele forbruket jevnere for å dempe kostnadene. Endringen påvirker rundt 1 million kunder i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold.

Rema 1000 har fjernet de nye variantene av «Sjokobær» etter kritikk fra ernæringsentusiast Anna Gamlem. De nye bærene, trukket i hvit sjokolade, inneholder maltodekstrin, en ingrediens ofte brukt i ultraprosessert mat. Dette har ført til reaksjoner blant forbrukere, inkludert magesmerter og ubehag. Gamlem mener prisen på rundt 40 kroner for 6-8 bær bør garantere bedre ingredienser. Rema 1000 opplyser at de nye variantene var en midlertidig løsning, og er nå på vei ut av butikkhyllene.

Nordeas sjeføkonom, Kjetil Olsen, hevder at mange nordmenn har bedre råd enn de selv tror, med økte lønninger og lavere barnehagepriser som viktige faktorer. Barnehagepriser har sunket med 1.800 kroner de siste årene, og lønnsveksten har gjort gjelden mindre verdt i forhold til inntekt. I 2025 var reallønnsøkningen på 1,9 prosent. Selv om mat- og drivstoffprisene har steget, har lønnsøkninger på 15 prosent over tre år gitt mange økt kjøpekraft, til tross for renteøkninger og økt inflasjon.

En mann i 50-åra fra Buskerud er dømt for å ha solgt ulovlige IPTV-abonnementer til 280 personer, med en inntjening på 1,7 millioner kroner. Nå jakter politiet på kundene og sender ut forelegg, hvor de må betale tilbake det de har spart på ulovlig abonnement. Denne praksisen er utbredt, med 14 % av norske husholdninger som benytter seg av IPTV. Politiet ønsker å informere om at både kjøp og salg av ulovlige TV-tjenester er straffbart.

Vy får kritikk for overfylte tog og ugyldige setereservasjoner på Vestfoldbanen. Togpendlere må betale 69 kr for setereservasjoner som ofte ikke eksisterer på grunn av redusert toglengde. Forbrukerrådet mener dette gir grunnlag for prisavslag, mens Vy hevder de refunderer slike tilfeller. Videre lover Samferdselsdepartementet tiltak som beredskapsbusser og nye tog fra 2027 for å avhjelpe situasjonen. Togpendlere, som Helle Beate Sætern, uttrykker frustrasjon over situasjonen og vurderer alternativer som bilkjøring.

Prisveksten i Sverige nådde 1,5 % i mai, høyere enn forventet på 1,3 %. Ifølge Lars Kristian Feste fra Lannebo, er det tjeneste- og rekreasjonspriser som driver oppgangen, mens matprisene forblir dempende. Rentesjefen sier at denne utviklingen ikke vil påvirke Riksbankens rentebeslutning, som forblir uendret på 1,75 %. Sveriges inflasjon ligger fortsatt 0,5 prosentpoeng under målet på 2 %. Tidligere i april ble en momsreduksjon knyttet til en lavere prisvekst på 0,8 %. Energi- og tjenesteprisene bidro til mai-økningen.

Nordmenn har blitt mer opptatt av egenberedskap, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nevner ikke ville vekster i sitt beredskapshefte. Rundt 350 spiselige vekster finnes i norsk natur, som brennesle og skvallerkål, som kan være viktige i krisetider. Ella Grorud, sopp- og nyttevekstsanker, understreker viktigheten av å kunne identifisere noen av disse vekstene. DSBs brosjyre kan revideres om ett til to år, og sanking kan da inkluderes. Forbrukere oppfordres til å lære om spiselige vekster før en krise inntreffer.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser en økning i energidrikkforbruk blant ungdom fram til 2025, hvor 56 % av 13–15-åringer rapporterte å drikke det. Bekymringer rettes mot høyt koffeininntak som kan føre til helseproblemer som uro og hjertebank. En aldersgrense på 16 år ble innført ved årsskiftet for å beskytte yngre forbrukere. Helseminister Jan Christian Vestre støtter tiltaket, men er åpen for ytterligere restriksjoner hvis nødvendig. Rapporten påpeker også lav kunnskap blant unge om de helsemessige konsekvensene av energidrikk.

Jenny Lund, en 46 år gammel trebarnsmor og økonom fra Varteig, sparer tusenvis av kroner ved å gjøre enkle hverdagsprioriteringer. Hun deler nå sine beste triks for å finne skjulte penger i hverdagsforbruket, noe som kan være spesielt nyttig for unge voksne og enslige foreldre. Gjennom sine bøker om hverdagsøkonomi gir hun praktiske råd for å oppnå en trygg økonomisk fremtid. Artikkelen fremhever viktigheten av prioritering for å få økonomien til å gå opp i dagliglivet.

Spar tilbyr meierismør til kun 36,90 kroner, noe som har ført til hamstring og tomme hyller. Dette er 23 kroner billigere enn hos Kiwi, Rema 1000 og Extra, som selger smøret for 59,90 kroner. Spareekspert Rune "Gjerrigknarken" Nikolaisen anbefaler å fryse ned smøret for å dra nytte av det uvanlig lave tilbudet som gir opptil 40% besparelse. Spar lover å fylle på hyllene fortløpende, og vurderer maksbegrensninger for å sikre tilgang til alle kunder.

Rema 1000 opplever stor etterspørsel etter Kolonihagens økologiske skinkepålegg, noe som har ført til utsolgte hyller i flere butikker. Kolonihagen slakter cirka 4400 økologiske griser årlig, men produksjonen dekker ikke dagens etterspørsel. De arbeider med å utvide leverandøravtaler for å møte behovet. Økologisk mat er i vinden, og dagligvarekjeder som Meny melder om en 13% økning i salget av lokalmat, mens Coop og Kiwi også merker økt interesse for økologiske og dyrevelferdsmerkede produkter.