Flere europeiske land kutter drivstoffavgifter for å håndtere rekordhøye priser. Tyskland senker energiskatten med 14 cent per liter fra 1. oktober, mens Frankrike gir 100 euro i støtte til pendlere som kjører langt. Spania og andre land har også innført tiltak for å dempe kostnadene. Tiltakene skyldes økte oljepriser som følge av konflikter i Midtøsten og Ukraina. I Norge er det politisk uenighet om videre avgiftskutt etter at en midlertidig reduksjon ble stanset 1. september.

Fra torsdag øker den svenske drivstoffavgiften, noe som gjør bensin én krone og diesel 40 øre dyrere per liter. Dette er første av to varslede avgiftsøkninger, med en større økning ventet 1. desember når karbondioksidavgiften gjeninnføres. Nordmenn har i stor grad dratt til Sverige for billigere drivstoff, men nå kan prisforskjellen mot Norge bli mindre. Avgiftsendringene kan bety at det blir mindre lønnsomt å reise over grensen kun for å fylle tanken.

Når flyet er overbooket, kan flyselskapet tilby kompensasjon for å gi fra seg plassen. Før du aksepterer, bør du være klar over dine rettigheter. Ved nektet ombordstigning kan du ha krav på opptil 600 euro kompensasjon ifølge EU-regelverk. Sjekk alltid om kompensasjonen er i kontanter eller reisekreditt, og sørg for å få alt skriftlig. Vurder om beløpet dekker eventuelle utgifter og om du har en bekreftet plass på et senere fly. Flyselskapene kan øke tilbudet hvis ingen frivillige melder seg.

Norske drivstoffpriser har nådd nye høyder, med dieselpriser over 31 kroner per liter. Dette har ført til lange køer ved svenske bensinstasjoner, hvor nordmenn kan spare opptil 700 kroner per tank. Økte norske avgifter og internasjonalt press på dieselmarkedet er hovedårsakene. Samtidig varsler Sverige prisøkninger fra 1. oktober, med bensin og diesel som kan bli henholdsvis 1,03 og 0,40 svenske kroner dyrere per liter. Svenske bilister kan derfor også vente seg en prisøkning fremover.

Flyprisene har sunket igjen, og nå kan du finne billetter til Spania for kun 162 kroner én vei. Ryanair og Wizz Air tilbyr noen av de laveste prisene, med flyvninger fra Norge til populære destinasjoner som London, Manchester og Milano for under 200 kroner. For de som planlegger å reise i oktober, tilbyr Wizz Air billetter fra Gardermoen til Roma fra 362 kroner. SAS og Norwegian har også redusert sine priser, med innenriksreiser under 300 kroner og utenlandsreiser fra 399 kroner.

IKEA har allerede fylt butikkene med julevarer, til tross for at det er tidlig høst. Dette har skapt blandede reaksjoner blant kundene. Mens IKEA forsvarer den tidlige julefeiringen med at dagene er kortere, uttrykker noen kunder, som Espen Ravnsborg, at det er for tidlig og frykter at julestemningen vil forsvinne før desember. Svenske Beathe Norlander mener at folk burde fokusere på tradisjon, ikke nyinnkjøp. Samtidig hevder IKEA at de har fått positive tilbakemeldinger og oppfordrer skeptikere til å gi det en sjanse.

En fersk prissjekk avdekker store prisforskjeller på dagligvarer i norske kjeder. Eksempelvis selger Bunnpris Gilde grillpølser for 29 kr, mens Extra tar 63,90 kr. Fårikålkjøtt varierer fra 86,40 kr/kg hos Kiwi til 169 kr/kg hos Coop Obs. Kvikklunsj-sekspakninger koster 49,90 kr hos Rema 1000, men 100 kr hos Europris. Forbrukerrådet advarer om prisfeller og anbefaler forbrukere å sjekke kilopriser nøye for å unngå bomkjøp. Bunnpris lover etterleveringer ved tomme hyller, og Kiwi har justert Kvikklunsj-priser.

Bilister bør være oppmerksomme på at falmede norske bilskilt kan føre til bruksforbud ved EU-kontroll. Slitasje og vaskemidler kan gjøre at det røde i flagget falmer, og Statens vegvesen krever at flagget er intakt. Nye skilt kan bestilles for 70 kroner per stykk, mens etterkontroll koster 399 kroner for NAF-medlemmer og 509 kroner for ikke-medlemmer. Unngå dokumentforfalskning ved å ikke farge flagget selv. Feilen klassifiseres som en 'toar-feil', og må utbedres før kontrollen for å unngå ekstra kostnader.

Forbrukerrådet advarer mot Rema 1000s nye bonusordning «Spenn», som lar kunder tjene bonus på matkjøp som kan brukes på flyreiser med Norwegian og hotellopphold. Ordningen kan skape et A- og B-lag av forbrukere, der de som ikke utnytter ordningen subsidierer rabatter for andre. Fagsjef Thomas Iversen mener det svekker konkurransen og låser kundene. Rema 1000 forsvarer ordningen ved å understreke at den ikke innebærer noen forpliktelser og at prisene fortsatt er tydelig merket i butikkene.

Malin Øverdal ble uføretrygdet som 24-åring grunnet kronisk sykdom, inkludert fibromyalgi og ME. Hun er blant 378.500 uføretrygdede i Norge, og opplever både skam og økonomiske utfordringer. Uføretrygden dekker 66% av tidligere inntekt, noe som har påvirket økonomien hennes betydelig. Malin, nå trebarnsmor, deler erfaringer åpent for å bryte tabuer og oppfordrer andre til å ikke føle skam. Hun drømmer om å kunne jobbe litt når barna blir større, men understreker behovet for bedre støtte fra politikerne for dem som ønsker å arbeide ved siden av trygden.

Odd Reitan (Rema 1000) og Johan Johannson (Norgesgruppen) har økt sine formuer med totalt 10,75 milliarder kroner det siste året, og deres samlede formue nærmer seg 150 milliarder. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson hevder at dette indikerer dårlig konkurranse i dagligvaremarkedet og foreslår å splitte opp de største kjedene for å bedre situasjonen for kunder og bønder. NHO avviser dette og mener at slike formuesøkninger skyldes langsiktig drift. De ønsker dialog med Rødt for å sikre god konkurranse og arbeidsplasser.

Coca-Cola har oppdatert designet på sin Zero-variant i håp om å styrke sin posisjon i det sukkerfrie brusmarkedet, der Pepsi Max dominerer med over 30 % markedsandel. Det nye designet, som fjerner de svarte bokstavene og gjør logoen mer lik den klassiske Coca-Cola, ble introdusert i august. Markedsføringsekspert Karl Fredrik Tangen mener dette kan gi Coca-Cola en fordel ved å knytte sukkerfri varianten tettere til den originale merkevaren. Flaskene har fortsatt svarte detaljer for å skille seg fra den sukkerholdige varianten.

En ny undersøkelse utført av Opinion for Gudbrandsdal Energi viser at seks av ti nordmenn ikke kjenner seg igjen i Norges Banks påstand om at lønningene har steget mer enn prisene de siste to årene. Undersøkelsen, som inkluderte 1000 deltakere, avdekket at 33 prosent var helt uenig og 26 prosent ganske uenig i påstanden. Norges Bank har nylig hevet renten til 4,5 prosent, og nye boliglånsrenter trer i kraft 26. november 2026.

NAF har betalt 65.000 kroner i kompensasjon til Kristian Jensen etter en langvarig konflikt. Jensen, bosatt i Stange, hadde problemer med motoren på en bruktbil NAF hadde reparert. Da motorfeilen oppsto kort tid etter kjøpet, nektet NAF å rette opp feilen under reklamasjon. Etter to år med klager og en sak som aldri ble behandlet av NAFs interne klagenemnd, ble konflikten løst etter medieomtale fra Motor. Jensen takker Motor for å ha vært kritiske nok til å få NAF til å handle.

Et brasiliansk ektepar ble svindlet av en taxisjåfør på Oslo Lufthavn Gardermoen og belastet 21.230 kroner for en tur til Oslo sentrum. De har nå politianmeldt hendelsen. Avinor advarer mot ulovlig taxivirksomhet og anbefaler å bruke bestillingskioskene på flyplassen for å unngå svindel. Dette er ikke første gang slike hendelser rapporteres, og Avinor har iverksatt tiltak for å informere reisende om risikoen, inkludert skjermer og plakater på flyplassen.

Styringsrenta fra Norges Bank er økt til 4,5 %, noe som vil påvirke mange med boliglån. Forbrukerrådet anbefaler å prute på renten eller bytte bank for å unngå økte kostnader. Eksempelvis kan en renteforbedring på 0,5 % spare deg 20.000 kroner årlig på et lån på fire millioner. Banken din må ikke nødvendigvis følge styringsrenta, så forhandling kan lønne seg. Bruk Finansportalen for å sammenligne renter og bytte bank om nødvendig. Økte renter kan føre til flere tvangssalg, så det er viktig med dialog med banken.

Fra 1. oktober kan uføretrygdede tjene mer ved siden av trygden sin uten at Nav trekker i ytelsen. Fribeløpsgrensen økes fra 0,4G til 1G, hvor 1G tilsvarer 136 549 kroner per 1. mai 2026. Regelendringen gjelder for de som har mottatt uføretrygd i mer enn 24 måneder med samme uføregrad. Endringen har tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2026, men etterbetaling skjer først i høsten 2027. Omtrent 250.000 uføretrygdede i Norge påvirkes av disse nye reglene, ifølge Nav.

Norges Bank har økt styringsrenta til 4,5 %, noe som kan føre til høyere boliglånsrenter. Magne Gundersen fra Sparebank 1 sier at flytende rente historisk sett har vært billigst, men fastrente kan gi forutsigbarhet for dem som ønsker det. Forbrukerøkonom Thea Olsen fra Handelsbanken påpeker at man kan binde deler av lånet, men advarer om mulige kostnader ved å bryte avtalen. Gundersen mener det ikke er riktig tidspunkt å binde renta nå, da det ikke er tegn på store renteøkninger i nær fremtid.

Antall uføretrygdede nordmenn fortsetter å stige. Ved juni 2026 var 378.500 personer uføretrygdet, og det forventes å nå 385.500 innen utgangen av 2027. Dette utgjør en betydelig kostnad på over 140 milliarder kroner årlig for staten. NAVs prognoser viser at innen 2030 kan tallet nærme seg 400.000, tilsvarende 10,7% av befolkningen i alderen 18-67 år. Økonom Knut Røed etterlyser reformer i trygdesystemet for å kombinere arbeid og trygd, og mener mange uføretrygdede kan delta delvis i arbeidslivet.

Dagligvarekjedene Kiwi, Coop og Rema 1000 står overfor en rettssak mot Konkurransetilsynet, som hevder at deres praksis med prisjegere bryter konkurranseregler. Myndighetene har ilagt en bot på 4,9 milliarder kroner, og rettssaken starter 12. oktober i Bergen. Forbrukeradvokat Ola Fæhn frykter forbrukerne vil ende opp med å betale regningen, enten i form av høyere matpriser eller via skattepenger, dersom staten taper. Advokatkostnadene alene kan overstige 100 millioner kroner. Kjedene nekter for å ha gjort noe galt og vurderer å ta saken til Høyesterett.