Biltyverier i Norge har falt med over 80 prosent siden 2003, hovedsakelig på grunn av elektronisk startsperre i moderne biler. Elbiler er spesielt vanskelige å stjele – Tesla Model 3 og Model Y er minst utsatt ifølge amerikanske tall, takket være sporingsteknologi, kameraer og «Sentry Mode» som overvåker og varsler eieren. Når biler likevel blir stjålet, skyldes det som regel at tyven har fått tak i nøkkelen, enten gjennom innbrudd eller ved å forsterke signalet fra nøkler som ligger nær inngangsdøren. If anbefaler å oppbevare bilnøkkelen i en metallboks for å blokkere signalet.

Skattelistene for 2024 ble publisert onsdag hos Skatteetaten. Søkene er ikke anonyme – du kan se hvem som har søkt på deg ved å logge inn og gå til «søkehistorikk». Der vises navn, fødselsår, postnummer og tidspunkt for søket. Listen oppdateres hver time. Skatteetaten opplyser at det er gjort rundt 1,5 millioner søk siden fjorårets lister kom. Du kan søke på inntil 500 personer per måned, og aldersgrensen er 16 år. En vanlig misforståelse er at tallene viser faktisk lønn – men listene viser nettoinntekt (etter fradrag) og nettoformue (verdier minus gjeld).

Porteføljeforvalter Sigmund Håland i Pensum Asset Management slakter norske innskuddsrenter. Han kaller bankinnskudd «et elendig spareprodukt for kundene og en fantastisk inntektskilde for bankene». Hålands beregninger viser en negativ realavkastning på 20 prosent over ti år når man regner inn skatt, inflasjon og formuesskatt. 100.000 kroner i banken kan altså tape 20 prosent i kjøpekraft på et tiår – selv om saldoen øker nominelt. Han oppfordrer folk til å sjekke rentesatsen sin og vurdere alternativer, og peker på at staten er blant vinnerne av dagens system.

En ny test utført av Motor og NAF viser at mange bilister betaler langt mer enn nødvendig på bilverksteder. Testen omfattet seks verksteder som fikk identiske feil på samme bilmodell – men prisene varierte kraftig. Noen verksteder foreslo omfattende og dyre reparasjoner, mens andre tilbød enkle og billige løsninger på samme problem. I enkelte tilfeller var prisforskjellen flere tusen kroner. Ekspertene mener at funnene viser hvor viktig det er å innhente flere tilbud før man godtar en reparasjon. De advarer også om at noen verksteder forsøker å selge unødvendige tjenester som ikke påvirker bilens sikkerhet eller funksjon.

Oslo har skrevet ut over 200.000 parkeringsbøter hittil i år, en økning på over ti prosent fra hele 2024. Frps Frank Sve mener regjeringen bevisst gjør hverdagen vanskeligere for bilister gjennom stengte veier og færre parkeringsplasser. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård avviser kritikken og påpeker at parkeringspolitikken styres av kommunen, som har Høyre, Venstre og Frp-støtte. Oslo kommune forklarer økningen med effektivisert drift og flere beboerplasser. MDGs Oda Indgaard mener feilparkering er et stort problem som blokkerer kollektivtrafikk og skaper farlige situasjoner, og ønsker høyere bøter for alvorlige tilfeller.

Nordmenns forbruksgjeld har nådd rekordhøye 175,7 milliarder kroner, en økning på 4,7 milliarder det siste året. Forbrukerøkonom Lene Drange advarer om at mange ender opp med å betale tilbake to til tre ganger lånebeløpet. Særlig bekymringsfullt er veksten blant unge mellom 18-29 år, der inkassosaker øker og «kjøp nå, betal senere»-løsninger blir stadig vanligere. Drange mener manglende økonomikunnskap gjør situasjonen ekstra risikabel. Forbrukerrådet anbefaler å refinansiere dyr kredittkortgjeld og lage en god nedbetalingsplan. Ekspertene oppfordrer til å betale med penger man faktisk har, og ta samtalen om kreditt med unge.

Den høye tettheten av dagligvarekjeder som Kiwi og Rema 1000 i norske markeder kan gjøre maten dyrere, snarere enn billigere. Når de dominerende aktørene kontrollerer store deler av dagligvarehandelen, blir konkurransen mindre reell, noe som reduserer incentivene for prispress. I praksis kan det føre til mindre priskrig og høyere priser over tid, fordi butikkjedene opererer med sterk markedsmakt. Dette rammer særlig forbrukere i områder med få alternative dagligvarebutikker, som i distriktene.

Statens vegvesens parkeringstilsyn advarer bilister mot å parkere på plasser med uklare skilt. Problemet oppstår ofte når parkeringsselskaper vil ha ulike reguleringer gjennom døgnet, noe som gjør skiltene vanskelige å tolke. En vanlig feil er at skilt henviser til butikkers åpningstider uten å oppgi konkrete tidspunkter. All nødvendig informasjon skal ifølge regelverket stå direkte på skiltene. Tilsynet gjennomfører 30-35 kontroller årlig og kan pålegge endringer eller tvangsmulkt ved brudd. Både Horten kommune og Trondheim Parkering har nylig fått bøter for regelbrudd på sine parkeringsområder. Rådet er enkelt: Forstår du ikke skiltet, ikke parker der.

NAF krever svar fra AutoSync etter at selskapet har besluttet å doble månedsprisen på bombrikken fra 5 til 10 kroner — og automatisk overføre alle kunder til den dyrere abonnementsløsningen. Mange NAF-medlemmer reagerer på at de ikke har fått reell valgfrihet. AutoSync tilbyr et alternativ med engangsbetaling for brikken, men NAF mener at kommunikasjonen er utydelig og at prisøkningen fremstår som «svær dårlig praksis». Samtidig har Forbrukertilsynet åpnet sak mot AutoSync, med spørsmål om prisendringen bryter regelverket og om kundene har fått tilstrekkelig informasjon.

En ny prognose fra Samfunnsøkonomisk analyse anslår at boligprisene i Norge vil stige kraftig de neste årene. For perioden 2026–2028 ventes en samlet prisvekst på rundt 19,7 prosent, og i Oslo kan økningen bli så høy som 24,5 prosent. Analytikerne peker på flere drivkrefter: sterk lønnsvekst, økende befolkning, svært lav boligbygging og forventninger om lavere renter. Kombinasjonen av høyt etterspørselspress og lite nybygging gjør at boligmarkedet kan bli enda strammere. Prognosen advarer om at prisveksten kan forsterke forskjellene mellom de som allerede eier bolig og de som forsøker å komme seg inn på markedet.

Flere dagligvarebutikker melder at de allerede er utsolgt for marsipangris – hele fire uker før jul. Etter en kraftig priskrig på julevarer ble marsipangriser solgt til svært lave priser, noe som førte til uvanlig høy etterspørsel. Flere kjøpmenn sier at leverandørene ikke klarer å skaffe nok varer, og at de nå ikke forventer å få påfyll før jul. Kunder reagerer med skuffelse, mens butikkene peker på at priskrigen har presset lagerbeholdningen raskere enn normalt. Enkelte frykter at flere populære julevarer kan få tilsvarende mangel dersom etterspørselen fortsetter å overstige leveransene.

Svindlere utnytter det høye tempoet under Black Week til å lure forbrukere, og eksperter advarer om at bare noen sekunder kan avgjøre om du blir svindlet. Falske nettbutikker, kopierte betalings­sider og phishing-eposter er blant de vanligste metodene. Mange blir også lurt av SMS-tilbud eller «ordre-bekreftelser» som ber om kortinformasjon. I tillegg forekommer fysisk svindel, som falske kortterminaler eller skjulte skimmere. Svindlerne spiller på tidspress og frykt for å gå glipp av et godt tilbud. Rådet er å dobbeltsjekke nettadresser, unngå lenker i meldinger, bruke sikre betalingsmetoder og være skeptisk til tilbud som virker for gode til å være sanne.

Bilimportørenes Landsforening går inn for at hele personbilparken i Norge bør være elektrisk innen 2035. Idéen kommer som del av arbeidet med et nytt bilpolitisk forlik som skal stake ut langsiktige regler for avgifter og bilbruk. Forenlingens leder viser til at målet om kun å selge elbiler fra 2025 nådde man tidligere enn mange trodde. Norge har per i dag rundt to millioner fossilbiler — og ønsker at disse fases ut over tid, slik at alle biler etter hvert blir utslippsfrie. Forslaget møter sterk motstand: KNA kaller det «enorme konsekvenser» for bileiere, siden eksisterende fossilbiler kan bli verdiløse. Også NAF sier at det virker urealistisk og uønsket å tvinge bort all fossilbiltrafikk innen 2035.

Flere dager med strømpriser i norske husholdningsområder er i ferd med å ramme rekordhøyt — i Sørøst-Norge ventes strømprisen til 3,02 kroner per kilowattime i ettermiddag, etter at prisnivået tirsdag nådde 3,54 kroner. Minsteprisene gjennom døgnet ligger likevel over 1 kr/kWh i flere regioner, og for mange gjør det faste strømtilbudet Norgespris seg mer lønnsomt. Døgnets høye priser skyldes kombinert kulde, lite vind og press i kraftmarkedet — forhold som presset spotprisene til en ny topp denne uken.

Ole Zoltan Bajkai og samboeren Gunn fant et fristende Black Week-tilbud fra TUI – en uke på et hotell ved Izmir-kysten i Tyrkia til 9230 kroner. Men da Ole skulle fullføre bestillingen, hoppet prisen plutselig til over 20 millioner kroner – en prisøkning på 216 000 prosent. TUI bekrefter at det dreide seg om en teknisk feil av det «mer spesielle slaget». Paret valgte naturlig nok å ikke gjennomføre kjøpet, men tar hendelsen med godt humør. De ser på det som et av de mer minneverdige øyeblikkene fra ferien i Tyrkia – en tur de garantert kommer til å snakke om lenge.

Eksperter advarer forbrukere om å «ha is i magen» midt i den pågående priskrigen mellom dagligvarekjedene. Selv om mange varer er satt kraftig ned før jul, mener prisanalytikere at prisene kan falle ytterligere i ukene fremover. De peker på at kjedene nå konkurrerer aggressivt om kundene, og at enkelte tilbud først og fremst fungerer som lokkevarer. Forbrukere rådes til å sammenligne priser, unngå impulskjøp og ikke hamstre mer enn de trenger, ettersom lagerbeholdningen hos kjedene fortsatt er høy. Analytikerne forventer at priskrigen intensiveres inn mot jul, spesielt på godteri, brus og sesongvarer.

En ny svindelmetode sprer seg i Norge, der kriminelle bruker QR-koder i stedet for tradisjonelle phishing-lenker for å lure folk. Ofre blir ofte kontaktet via markedsplasser som sosiale medier eller bruktbilannonser – de oppfordres til å betale via QR-kode. Når de taster inn kortinformasjonen, blir kontoen trukket for langt mer enn avtalt; i noen tilfeller opptil 90 000 kroner. QR-kodene kan til og med være falske og klistret over ekte betalingskoder – for eksempel på elbilladestasjoner. Bankene og politiet advarer nå sterkt mot å betale med QR-kode med mindre man vet nøyaktig hvem man betaler, og fraråder å dele kortdetaljer via slike koder.

Bilorganisasjoner og eksperter advarer nå om en økning i falske bilannonser og svindelforsøk knyttet til kjøp og salg av bruktbil. Svindlerne bruker profesjonelle bilder, falske identiteter og historikkrapporter som ser ekte ut. Mange blir kontaktet av «kjøpere» som hevder å befinne seg i utlandet, og som vil betale via tredjepartstjenester eller krever at selger betaler småbeløp først for å «bekrefte transaksjonen». Flere nordmenn har allerede tapt store summer. Rådet er å aldri forskuttere penger, unngå kommunikasjon utenom sikre plattformer, og møte fysisk ved kjøp og salg. Ekspertene understreker: Er tilbudet for godt til å være sant, er det som regel svindel.

Et alarmselskap har ulovlig lagret kontaktinformasjon om kunder i to år etter at formålet med lagringen var bortfalt. Informasjonen skulle egentlig slettes etter kort tid, men ble liggende i interne systemer uten tilstrekkelig kontroll. Datatilsynet reagerer kraftig og påpeker at selskapet har brutt grunnleggende personvernregler, blant annet manglende internkontroll, svak dokumentasjon og utilstrekkelige rutiner for sletting. Selskapet erkjenner feilen og sier de nå gjennomgår praksisene sine for å sikre at liknende brudd ikke skjer igjen. Saken inngår i et større bilde av økt oppmerksomhet rundt datasikkerhet hos norske selskaper.

Ifølge en ny rapport fra Jussbuss får flere forbrukere innvilget forbrukslån selv om de burde fått avslått. Rapporten viser at banker bevisst bryter avslagsplikten sin, og at praksisen er «enda verre enn vi trodde», ifølge Forbrukerrådet. Mange av lånene som gis, blir heller ikke vurdert i tilstrekkelig grad før kunden får dem – og dermed ender flere opp med gjeld de ikke klarer å betjene. Bankenes rutiner for kredittvurdering blir sterkt kritisert, og det pekes på at både konkurranse og press kan bidra til at minoritetsrettigheter overkjøres.