Gjerrigknark.com logotype

Logg inn på Gjerrigknark.com:

Du kan logge inn / registrere bruker trygt og helt gratis på gjerrigknark.com ved å benytte Vipps-innlogging.

Send inn tips:

Har du et tips til meg? Jeg premierer de beste tipsene med flaxlodd!

PS: Vil du være med i tipsekonkurransen kan du oppgi kontaktdetaljer i neste steg.
    Følg på SnapchatFølg på TikTokFølg på InstagramFølg på Pinterest
    Annonse

    Flere har fått dårligere økonomi: - Urovekkende

    Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husstander sier økonomien deres har forverret seg siste halvår. Én av fem arbeidstakere er redd for å miste jobben.

    Fire av ti husstander (40 prosent) oppgir at økonomien deres har forverret seg de siste seks månedene. Det viser ferske tall fra fjerde kvartal i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer.

    Sammenliknet med samme tid i fjor tilsvarer dette en økning på 9 prosentpoeng.

    – Det er både en skuffende og urovekkende utvikling. Vi vet at de aller fleste i Norge har en trygg økonomi tross høye rente-, strøm- og matutgifter. Men det er åpenbart at dette dessverre ikke gjelder for alle, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

    Én av tre husstander (33 prosent) forventer at økonomien deres forverrer seg også det neste halve året. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn for ett år siden.

    Forventningene samsvarer i stor grad med utviklingen siste halvår: Nesten to av tre (64 prosent) som har fått dårligere økonomi de siste seks månedene, forventer at økonomien deres forverrer seg ytterligere fremover. Bare 9 prosent tror på forbedring.

    – Forrige kvartal i Fattigdomsbarometeret viste svake tegn til bedring. Vi hadde håpet det skulle fortsette, men nå ser vi dessverre det motsatte.

    Herikstad sier det er flere faktorer som kan påvirke dette. I tillegg sliter også mange med høye boutgifter.

    Frykter å miste jobben

    Fattigdomsbarometeret har for første gang siden fjerde kvartal i 2023 nå stilt spørsmålet «Er du ofte bekymret for å kunne miste jobben din, for eksempel på grunn av mulig nedbemanning, omorganisering eller nedleggelse?»

    Én av fem arbeidstakere (19 prosent) svarer at de ofte er bekymret for dette. Blant arbeidstakere som er i en utfordrende økonomisk situasjon, er andelen 36 prosent (mot 10 prosent av de som har en enkel økonomisk situasjon).

    – Dette kan skyldes at mange opplever uro knyttet til økonomisk sårbarhet, en krevende og uforutsigbar verden preget av krig, handelskonflikter og svingninger i energimarkedene, og KI. Da er det naturlig at mange også blir redd for å miste grunnlaget sitt, sier Herikstad.

    Arbeidsledigheten i Norge er ifølge SSB på 4,6 prosent, og regnes som lav sammenliknet med andre land.

    Forrige uke kom SSB med helt ferske rapporter som viser at sysselsettingen i Norge er høy og stabil, og at det ble over 30 000 flere jobber i alle sektorer det siste året.

    – SSBs tall tyder på at dette først og fremst er en bekymring som drives av usikkerhet om fremtiden, heller enn at mange faktisk står i fare for å miste jobben.

    Minner om nyansene

    Hvorvidt nordmenn i dag lever i en dyrtid, har vært kraftig debattert denne høsten. Et svært urolig verdensbilde har ført med seg økonomiske konsekvenser også i Norge.

    I september ble styringsrenten hevet til 4,50 prosent, mens den i november ble stående uendret.

    SSB har likevel vært tydelige på at inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen. Også finansminister Jens Stoltenberg har vært opptatt av å løfte frem at vi må skille mellom føleri og faktiske tall.

    – De aller, aller fleste har opplevd at lønningene vokser mer enn prisene, sa finansministeren til Dagens Næringsliv i forbindelse med SSBs 150 årsjubileum i oktober.

    Herikstad støtter både SSB og Stoltenbergs uttalelse, men er opptatt av nyansene.

    – Statistikk fra SSB er avgjørende for å forstå utviklingen i samfunnet. Men tall alene forteller ikke hvordan folk opplever hverdagen sin. Derfor er det også viktig å spørre folk om egne erfaringer.

    Hun mener at for å forstå hvordan folk har det, må vi se på mer enn inntekt og forbruk.

    – Det avgjørende er hvordan livet faktisk oppleves, og hvilke betingelser mennesker lever under. To personer med samme økonomiske rammebetingelser, kan ha helt ulik livssituasjon. Det kan handle om utfordringer rundt helse, manglende nettverk eller andre faktorer som ikke alltid fanges opp i statistikken, sier hun.

    Stabilt dårlig trend

    Særlig ett punkt i Fattigdomsbarometeret gir grunn til bekymring, nettopp fordi det er stabilt og stadig uendret, ifølge Herikstad:

    – Siden vi startet målingene av Fattigdomsbarometeret i 2023, har det vært rundt én av ti husstander som oppgir at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag, sier Herikstad.

    Også nå oppgir én av ti (9 prosent) at de ikke har råd til daglige levekostnader. Det tilsvarer rundt 230 000 norske husstander, når en legger til grunn at det ifølge SSB er i overkant av 2,6 millioner husstander i Norge.

    12 prosent av barnefamilier oppgir det samme, mens tallet øker til 22 prosent om en ser på aleneforsørgere med hjemmeboende barn.

    – Dette er barnefamilier, enslige, og aleneforeldre som hver dag strever med å ha nok penger til å fylle kjøleskapet, betale regninger eller kjøpe nødvendig klær og utstyr. Her må vi få til en endring!

    De aller fleste i Norge har fått økt kjøpekraft.

    – Men hva kan og bør gjøres for dem som opplever en annen virkelighet enn flertallet? La oss stoppe opp og snakke om de av oss som sliter mest, sier Herikstad.

    7 av 10 velger billigere mat

    På rentemøtet i begynnelsen av november besluttet Norges Bank å holde renten uendret. I 2026 har det vært to rentehevinger: Fra 4 til 4,25 prosent i mai, og opp til 4,50 i september. I tillegg gikk drivstoffprisene kraftig opp i vår som følge av krigen i Midtøsten. I april innførte regjeringen et midlertidig avgiftskutt, som varte ut august. Matvareprisene i Norge er høye sammenliknet med de fleste andre land.

    I mai spurte Fattigdomsbarometeret om hva som ville ha størst positiv effekt på nordmenns lommebok, og 7 av 10 valgte billigere mat over rentekutt.

    Det samme spørsmålet ble stilt i fjerde kvartal av Fattigdomsbarometeret, og fortsatt topper lavere matpriser listen. 7 av 10 (71 prosent) oppgir dette som ett av sine to valg. På andreplass kommer rentekutt (38 prosent), fulgt av billigere drivstoff (25 prosent).

    – Siden sist vi spurte om dette, har det vært to rentehevinger, i tillegg til at avgiftskuttet på drivstoff nå er fjernet. Samtidig har kollektivprisene blitt justert i flere omganger i 2026, som følge av statlige bevilgninger og budsjettforhandlinger, og det er kjempebra, sier Herikstad.

    – Alle må ha mat, og det er tydelig at dette nettopp er en budsjettpost det er vanskelig å redusere uten at det går utover helsa. Mens det ofte er mulig å la bilen stå oftere, eller spare inn litt på strømmen, er det ikke sånn at en kan droppe og gå i matbutikken.

    Flere har fått dårligere økonomi: - Urovekkende KREVENDE: Det er fortsatt mange norske husstander som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp. Foto: Kristianne Marøy / Frelsesarmeen