Øyvind Kjerpeset og Hallgeir Martinsen, to av Norges fremtredende friidrettsutøvere, har opplevd betydelige helseforbedringer etter å ha kuttet ultraprosessert mat. Endringene inkluderer økt testosteronnivå, bedre fysisk form og mindre mageproblemer. De beskriver en merkbar forskjell i både prestasjon og trivsel, selv om de fortsatt spiser noen prosesserte produkter som tacolefser. Kostholdsendringen har også ført til mindre søtsug. Professor Truls Raastad fra Norges idrettshøgskole advarer mot å demonisere all ultraprosessert mat, da noen produkter kan være sunne.

VGs matbørs viser at prisene på mange dagligvarer har økt betydelig siden påsken, med økninger fra 27% til 81% på enkelte produkter. Rema 1000 kom best ut i testen med en handlekurv til 3394 kroner, kun 25 kroner billigere enn Kiwi. Extra var dyrere med 91 kroner. Grillkrydder, kullsyrevann og pulled pork hadde store prisforskjeller mellom kjedene, der Extra ofte var dyrest. Eksperter skylder på mindre priskrig enn før påske. Forbrukerne anbefales å være prisbevisste og sjekke datostempling nøye.

Norges største nettselskap, Elvia, annonserer en 30 prosent økning i nettleien fra 1. juli, som vil gi om lag 180 kroner mer i måneden for de fleste husholdninger. Økningen skyldes mindre inntekter fra Statnetts flaskehalsinntekter og økte kostnader knyttet til materialer, arbeidskraft og investeringer i strømnettet. Forbrukerrådet oppfordrer forbrukere til å sjekke strømavtaler, redusere strømbruk og fordele forbruket jevnere for å dempe kostnadene. Endringen påvirker rundt 1 million kunder i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold.

Rema 1000 har fjernet de nye variantene av «Sjokobær» etter kritikk fra ernæringsentusiast Anna Gamlem. De nye bærene, trukket i hvit sjokolade, inneholder maltodekstrin, en ingrediens ofte brukt i ultraprosessert mat. Dette har ført til reaksjoner blant forbrukere, inkludert magesmerter og ubehag. Gamlem mener prisen på rundt 40 kroner for 6-8 bær bør garantere bedre ingredienser. Rema 1000 opplyser at de nye variantene var en midlertidig løsning, og er nå på vei ut av butikkhyllene.

Nordeas sjeføkonom, Kjetil Olsen, hevder at mange nordmenn har bedre råd enn de selv tror, med økte lønninger og lavere barnehagepriser som viktige faktorer. Barnehagepriser har sunket med 1.800 kroner de siste årene, og lønnsveksten har gjort gjelden mindre verdt i forhold til inntekt. I 2025 var reallønnsøkningen på 1,9 prosent. Selv om mat- og drivstoffprisene har steget, har lønnsøkninger på 15 prosent over tre år gitt mange økt kjøpekraft, til tross for renteøkninger og økt inflasjon.

En mann i 50-åra fra Buskerud er dømt for å ha solgt ulovlige IPTV-abonnementer til 280 personer, med en inntjening på 1,7 millioner kroner. Nå jakter politiet på kundene og sender ut forelegg, hvor de må betale tilbake det de har spart på ulovlig abonnement. Denne praksisen er utbredt, med 14 % av norske husholdninger som benytter seg av IPTV. Politiet ønsker å informere om at både kjøp og salg av ulovlige TV-tjenester er straffbart.

Vy får kritikk for overfylte tog og ugyldige setereservasjoner på Vestfoldbanen. Togpendlere må betale 69 kr for setereservasjoner som ofte ikke eksisterer på grunn av redusert toglengde. Forbrukerrådet mener dette gir grunnlag for prisavslag, mens Vy hevder de refunderer slike tilfeller. Videre lover Samferdselsdepartementet tiltak som beredskapsbusser og nye tog fra 2027 for å avhjelpe situasjonen. Togpendlere, som Helle Beate Sætern, uttrykker frustrasjon over situasjonen og vurderer alternativer som bilkjøring.

Prisveksten i Sverige nådde 1,5 % i mai, høyere enn forventet på 1,3 %. Ifølge Lars Kristian Feste fra Lannebo, er det tjeneste- og rekreasjonspriser som driver oppgangen, mens matprisene forblir dempende. Rentesjefen sier at denne utviklingen ikke vil påvirke Riksbankens rentebeslutning, som forblir uendret på 1,75 %. Sveriges inflasjon ligger fortsatt 0,5 prosentpoeng under målet på 2 %. Tidligere i april ble en momsreduksjon knyttet til en lavere prisvekst på 0,8 %. Energi- og tjenesteprisene bidro til mai-økningen.

Nordmenn har blitt mer opptatt av egenberedskap, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nevner ikke ville vekster i sitt beredskapshefte. Rundt 350 spiselige vekster finnes i norsk natur, som brennesle og skvallerkål, som kan være viktige i krisetider. Ella Grorud, sopp- og nyttevekstsanker, understreker viktigheten av å kunne identifisere noen av disse vekstene. DSBs brosjyre kan revideres om ett til to år, og sanking kan da inkluderes. Forbrukere oppfordres til å lære om spiselige vekster før en krise inntreffer.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser en økning i energidrikkforbruk blant ungdom fram til 2025, hvor 56 % av 13–15-åringer rapporterte å drikke det. Bekymringer rettes mot høyt koffeininntak som kan føre til helseproblemer som uro og hjertebank. En aldersgrense på 16 år ble innført ved årsskiftet for å beskytte yngre forbrukere. Helseminister Jan Christian Vestre støtter tiltaket, men er åpen for ytterligere restriksjoner hvis nødvendig. Rapporten påpeker også lav kunnskap blant unge om de helsemessige konsekvensene av energidrikk.

Jenny Lund, en 46 år gammel trebarnsmor og økonom fra Varteig, sparer tusenvis av kroner ved å gjøre enkle hverdagsprioriteringer. Hun deler nå sine beste triks for å finne skjulte penger i hverdagsforbruket, noe som kan være spesielt nyttig for unge voksne og enslige foreldre. Gjennom sine bøker om hverdagsøkonomi gir hun praktiske råd for å oppnå en trygg økonomisk fremtid. Artikkelen fremhever viktigheten av prioritering for å få økonomien til å gå opp i dagliglivet.

Spar tilbyr meierismør til kun 36,90 kroner, noe som har ført til hamstring og tomme hyller. Dette er 23 kroner billigere enn hos Kiwi, Rema 1000 og Extra, som selger smøret for 59,90 kroner. Spareekspert Rune "Gjerrigknarken" Nikolaisen anbefaler å fryse ned smøret for å dra nytte av det uvanlig lave tilbudet som gir opptil 40% besparelse. Spar lover å fylle på hyllene fortløpende, og vurderer maksbegrensninger for å sikre tilgang til alle kunder.

Rema 1000 opplever stor etterspørsel etter Kolonihagens økologiske skinkepålegg, noe som har ført til utsolgte hyller i flere butikker. Kolonihagen slakter cirka 4400 økologiske griser årlig, men produksjonen dekker ikke dagens etterspørsel. De arbeider med å utvide leverandøravtaler for å møte behovet. Økologisk mat er i vinden, og dagligvarekjeder som Meny melder om en 13% økning i salget av lokalmat, mens Coop og Kiwi også merker økt interesse for økologiske og dyrevelferdsmerkede produkter.

Kiwi får kritikk for sin omfattende fotball-VM-kampanje, hvor dagligvarer prydes med fotballtema. 'Gjerrigknarken' Rune Kaino Nikolaisen mener kampanjen er overdrevet og advarer mot kjøpepresset det skaper. Markedsføringsekspert Karl Fredrik Tangen forklarer at slike kampanjer kan gjøre forbrukere mer ukritiske. Kommunikasjonssjef i Kiwi, Nora Mile Helgesen, forsvarer kampanjen som et bidrag til folkefesten. Sparekunder kan glede seg til potensielle supertilbud etter mesterskapet, når butikkene må kvitte seg med overskuddsvarer.

Forbrukere opplever stadig mas om å gi tilbakemeldinger i form av smilefjes og terningkast, men eksperter advarer mot at dette kan gi et skjevt bilde av kundenes opplevelser. Kun 15% av passasjerene på Haugesund lufthavn benytter smilefjes-automaten, og over 90% av disse er positive. Forbrukerrådet understreker viktigheten av at tilbakemeldinger samles inn på en balansert måte, og at næringslivet ikke bør overbelaste kundene med slike undersøkelser. Forskning fra NHH viser at folk ofte gir for positive tilbakemeldinger, noe som kan være uheldig for produktvurderinger.

En norsk familie krevde 10 000 kroner i erstatning fra SAS for en skadet kasse med olivenolje etter en flyreise fra Samos til Stavanger. SAS avviste kravet, og flyklagenemnda støttet dette da kassen var dårlig pakket. Imidlertid oppdaget nemnda at de reisende hadde blitt forsinket over natten uten å få EU-standarderstatning. Aegean Airlines, som var ansvarlig for forsinkelsen, kunne ikke dokumentere ekstraordinære omstendigheter, og nemnda tilkjente familien 400 euro per person, totalt 1 200 euro (ca. 13 000 kroner).

Fettforsker Astrid Nilsson fra Nofima anbefaler å oppbevare olivenolje i kjøleskapet for å forhindre harskning. Umettede fettsyrer i oljen reagerer med oksygen, lys, og varme, noe som kan gi oljen en ubehagelig lukt og smak. Mørke flasker beskytter bedre mot lys, men ikke mot luft. Selv om harsk olje ikke nødvendigvis er farlig, kan den inneholde giftige forbindelser. Nilsson påpeker at oljer også inneholder antioksidanter som kan beskytte både oljen og kroppen mot oksidasjon.

Freia melkesjokolade i 200-grams størrelse viser seg å være dyrere per kilo hos Kiwi enn mindre varianter. En 200-gramsplate koster 54,90 kroner med en kilopris på 274,50 kroner, mens en 150-gramsplate koster 24,90 kroner, tilsvarende 166 kroner per kilo. Denne prisforskjellen skyldes at 150-gramsvarianten er en kampanjevare i forbindelse med fotball-VM. Kiwi understreker at kilopris er tydelig merket for å hjelpe kundene med å ta informerte valg, men plasseringen av varene i butikkene kan også påvirke kundenes valg. - Vi er blitt vant til å tenke at større pakker alltid er billigst. Men her går mange i fella på gammel vane og taper penger uten å merke det, advarer spareekspert Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen.

Reiseselskapene TUI, Ving og Apollo tilbyr nå saftige priskutt på pakkereiser for dem som kan reise i juni, før skoleferien starter. Med lav etterspørsel og ledige seter tilbyr TUI to reiser for prisen av én, tilsvarende halv pris. Gode restplass-tilbud inkluderer luksushoteller til priser som normalt gjelder mellomklassehoteller. Eksempler inkluderer Sokrates Hotel i Hellas for kr. 3 498 og Servatur J. B på Gran Canaria for kr. 4 095. Rabatter kan være opptil 70 %.

En studie fra Nofima viser at bevissthet rundt matsvinn kan redusere svinnet betydelig. Ved å registrere hva de kastet, reduserte norske barnefamilier matsvinnet med opptil 39 prosent på syv uker. Etter ett år var reduksjonen 29 prosent for begge grupper, uavhengig av om de fikk konkrete råd. Studien viser at bevissthet gir rom for egenmotivasjon og tilpassede strategier, spesielt for gruppen «Need to Change» som reduserte svinnet med 38 prosent. Dette kan bidra til å nå Norges mål om å halvere matsvinnet innen 2030.