Thomas Haaland og samboeren hadde åtte millioner kroner investert, hovedsakelig i fondet Odin Eiendom. De ville bytte fra Sparebank 1 til DNB og selge seg ut når kontoene var overført. DNB sa det ville ta seks-syv dager, men det tok 38 – og fondet stupte i mellomtiden. Sparebank 1 hadde informert DNB om planlagt nedetid to timer før Haaland snakket med rådgiveren, men ingen videreformidlet dette. Nå peker bankene på hverandre, og saken ligger hos Finansklagenemnda. Finanstilsynet presiserer at ASK-flytting normalt skal ta maks ti dager.

Privatøkonom Endre Jo Reite ved BN Bank har på oppdrag fra Nettavisen analysert de tre store kundeprogrammene. Konklusjonen er at Rema 1000s nye app kommer dårligst ut for forbrukerne. Mens Coop gir 1-3 prosent kjøpeutbytte og Trumf 1 prosent på alt, tilbyr Rema spissede rabatter på enkeltprodukter og «bonusoppdrag». Reite anslår at 20 prosent av Rema-bonusen forfaller fordi poengene har utløpsdato og krever nytt kjøp – noe som gir kjeden en reell kostnad på bare 0,7-1,5 prosent, mot Coops 1,5-3 prosent. Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania er kritisk og mener Rema pålegger folk millioner av timer i unødvendig app-mekking. Rema svarer at de er en rendyrket lavpriskjede og at kunder ikke trenger app for å handle billig. De peker også på at de aktivt minner kunder om å bruke oppspart bonus før den forfaller.

Matpriser topper listen over nordmenns økonomiske bekymringer for neste år, viser Sparebank 1s undersøkelse blant 1000 personer. Fire av ti frykter økte matpriser mest. Siden 2022 har matprisene steget over 25 prosent – langt mer enn generell prisvekst og lønnsvekst. Forbrukerøkonom Magne Gundersen forklarer at dette er noe folk merker hver dag. Strømpriser, som tidligere toppet bekymringslisten, har falt kraftig etter innføring av Norgespris. Tre av fire er ikke bekymret for privatøkonomien sin, men 16 prosent frykter å miste jobben eller bli permittert – opp fra 13 prosent i fjor. Byggebransjen er særlig utsatt med konkurser og nedbemanning. Halvparten tror Norges Bank kutter renten i 2026.

Jonatan Ramberg (44) har handlet fra eBay, Etsy og AliExpress i over 20 år, men siden VOEC-ordningen trådte i kraft 1. januar 2024 har det blitt en kostbar affære. Han anslår at ni av ti pakker blir feilhåndtert fordi utenlandske selgere ikke melder inn salget riktig digitalt. Resultatet: dobbel moms pluss fortollingsgebyr på 149 kroner. I år har han betalt over 18.000 kroner i ekstra avgifter og gebyr. Mens momsen i teorien kan kreves tilbake fra nettbutikken, får man aldri gebyret refundert. Problemet er størst ved plattformer som kobler kunder mot mange småselgere. Ingen norske myndigheter har oversikt over omfanget. En Facebook-gruppe bekrefter at mange opplever det samme. Posten sier de ruller ut nytt kvitteringssystem neste år, men Ramberg mener staten tjener på at ordningen ikke fungerer.

Seniorforsker Solveig Langsrud ved Nofima advarer mot å plassere feil matvarer i kjøleskapsdøra, der temperaturen er høyest. Rått kjøtt, fersk fisk, pålegg og middagsrester hører ikke hjemme der. I døra kan du trygt ha drikkevarer, eddik, sennep, olje, smør og uåpnet hermetikk. En studie fra SafeConsume-prosjektet viste at norske kjøleskap holder i snitt 5,4 grader – for varmt. Ved åtte grader halveres holdbarheten på fersk mat. Mattilsynet minner om at overfylte kjøleskap gir dårlig luftsirkulasjon og høyere temperatur. Gravide, eldre og immunsvekkede bør unngå rakfisk, gravet/røkt fisk og upasteuriserte oster på grunn av listeriafaren. Middagsrester bør i kjøleskapet innen to timer og spises innen fem dager.

Rørleggere advarer mot en klassisk juletabbe: å helle stekefett i vasken eller toalettet. Fettet størkner i rørene og bygger seg opp over tid, ofte sammen med matrester og såpe. Konsekvensene kan bli tette rør, lekkasjer, avløpsvann som presses opp i sluk – og rotter som tiltrekkes av matrestene og kan gnage hull i rørene. En akutt utrykningsjobb i julen koster typisk 6.500-15.000 kroner, og må det spylebil til kan regningen fort dobles. Rørleggerne er tydelige: fett skal aldri i avløpet. Matprat anbefaler å la fettet avkjøle og stivne, deretter skrape det i matavfallet. Alternativt kan stekefett brukes som smaksbase i saus, fryses ned som «hjemmelagde buljongterninger», eller brukes i surkål og kålrabistappe.

Forfatter og samfunnsøkonom Martin Bech Holte hevder Sverige har blitt et foregangsland etter skattereformene fra 2007. Mens Norge har 83-84 prosent arbeidsdeltakelse, topper Sverige OECD med 90 prosent. Holte mener Norges lavere arbeidsledighet (4 mot 8 prosent) er misvisende fordi vi kategoriserer flere som syke fremfor ledige. Partner David Candell i Deloitte peker på tre svenske skattefordeler: avskaffet formuesskatt, lavere kapitalskatt og gunstige investeringssparkontoer (ISK). Svenske milliardærer som tidligere flyktet har vendt hjem, mens norske milliardærer som Røkke, Fredriksen og Tollefsen investerer tungt i svensk eiendom. Sjefjurist Sverre Linton i Aktiespararna sier det er bred svensk konsensus mot å gjeninnføre formuesskatten.

Første juledag koster en dollar 9,99 kroner, ned fra 10,21 for en uke siden – det sterkeste nivået på to måneder. Euro er nede i 11,78 kroner fra nesten 12. Styrkingen skyldes flere faktorer: Rekordnoteringer på amerikanske børser (såkalt «Santa rally») løfter risikoviljen og oljeprisen, investorer tør satse på mindre valutaer som kronen. Samtidig svekkes dollaren av økende arbeidsledighet og fallende forbrukertillit i USA, samt forventninger om raskere rentekutt fra Fed – mens Norges Bank holder renten på 4,0 prosent. Trump jubler over børsrekordene, men hans innvandringspolitikk har bidratt til svakere jobbvekst. For norske forbrukere betyr styrkingen billigere import og utenlandsferier.

Superbrugsen og Kvickly annonserte smør til null kroner før helgen – maks seks pakker per kunde. Coops pressesjef Jens Juul Nielsen bekrefter at det var en teknisk feil. Korrekt tilbudspris er 8,95 danske kroner for medlemmer og 12 kroner for andre (14-19 norske kroner), fortsatt langt under norske tilbudspriser på 39,90 kroner. Kundene måtte betale riktig pris da avisene har forbehold om trykkfeil. Nielsen avviser at det var et planlagt PR-stunt og sier de er irritert over feilen, som ble oppdaget før mange butikker rakk å åpne.

Fra 1. januar 2026 endres blåreseptordningen: Egenandelen økes fra 50 til 60 prosent av utsalgspris, men maksbeløpet senkes fra 520 til 400 kroner. Viktig endring er at maksprisen nå gjelder per utlevering, ikke per resept – gunstig for dem som henter flere resepter samtidig. Legeforeningen støtter endringen og påpeker at de fleste bruker billige medisiner og merker lite. For pasienter med kostbare produkter fordeles utgiftene mer utover året. Regjeringen fikk ikke gjennomslag for å øke frikortgrensen, som forblir 3278 kroner.

Pantelotteriet ble stanset torsdag 17. desember etter å ha nådd regjeringens omsetningsgrense på 410 millioner kroner for 2025. Røde Kors anslår 6,5 millioner i tapte inntekter resten av året. Organisasjonen mottar 35,75 prosent av lotteri-inntektene, som støtter humanitært arbeid lokalt og internasjonalt. Generalsekretær Grete Herlofson sier de har god dialog med myndighetene om mulige endringer. Folk kan fortsatt pante, men ikke delta i lotteriet før nyttår. Regjeringen ga i november tre millioner ekstra til Røde Kors' julehjelp, men setter altså samtidig stopp for betydelig større inntekter.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv med strengere krav til rensing av avløpsvann. Formålet er bedre vannkvalitet og mindre utslipp av bakterier, mikroplast og miljøgifter. Prislappen er omstridt: Miljødirektoratet anslår 33 milliarder, KS-rapport viser opptil 80 milliarder. Sp, Frp og Rødt er sterkt kritiske. Vedum mener kravene er EU-diktert, ikke miljøfaglig nødvendige. Frp kaller det «penger ned i do», Rødt peker på at små tettsteder får uforholdsmessig dyre renseanlegg. Uavhengig av EU-kravene trenger norsk vann- og avløp investeringer på 411–535 milliarder de neste 20 årene.

Fredrik Wildhagen (31) parkerte en Bolt-elsparkesykkel inntil en vegg og fikk parkeringsbildet godkjent i appen. Sju timer senere ble det ilagt 900 kroner i gebyr fra Oslo kommune – da sto sykkelen midt på fortauet. Wildhagen klaget flere ganger til Bolt, men ble avvist med beskjed om at boten var korrekt. Først etter at TV2 tok kontakt, snudde Bolt og kansellerte gebyret. Forbrukerrådet er tydelig: Når parkeringsbildet viser korrekt plassering, er leveringen fullført og Bolt har ansvaret frem til neste kunde. Wildhagen sier tilliten til Bolt er borte og anbefaler andre aktører. Bolt svarer ikke på hvor mange lignende saker de kjenner til.

En teknisk feil hos Lånekassen har ført til at rundt 5400 nåværende og tidligere studenter har fått for lite av studielånet omgjort til stipend. Feilen er nå rettet, og alle berørte har fått melding på Dine sider. Noen får betydelige beløp – DinSide har fått tips om studenter som får omgjort henholdsvis 18.000, 16.000 og 11.000 kroner ekstra. Berørte kunder trenger ikke foreta seg noe selv. Under «omgjøring av stipend» på Lånekassens nettsider kan man se oversikt over hvor mye som er omgjort.

EU gir etter for press fra tysk bilindustri og nedskalerer kravet om kun elbiler fra 2035. Det nye målet er 90 prosent utslippsreduksjon, som også kan nås med hybrider, biodrivstoff og syntetisk e-drivstoff. Bakgrunnen er at europeisk bilindustri sliter med å konkurrere mot subsidiert kinesisk industri – Volkswagens aksjekurs er redusert med to tredjedeler siden 2021. Elbilforeningens Christina Bu er oppgitt og mener endringen skaper usikkerhet og svekker Europas konkurransekraft på sikt. I USA tar Ford et tap på 200 milliarder kroner på elbilsatsingen og kutter produksjonen, mens General Motors også har trappet ned. Trump-administrasjonen har kuttet føderale utslippskrav og faser ut kjøpsinsentiver. Samtidig seiler Norge mot nok en elbilrekord i desember.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener Norge går inn i det tredje kriseåret for byggebransjen og at det aldri har vært verre utsikter i dette årtusen. Over 1000 bedrifter gikk konkurs i 2024, og han mener verken rentekutt eller skattelette er nok. Andreassen oppfordrer regjeringen til å legge en krisepakke på 10 milliarder kroner på bordet. Statsminister Jonas Gahr Støre avviser dette og satser i stedet på forenklede regler og byggeprosesser for å nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030. Støre tror økt etterspørsel vil snu utviklingen når regelverket er forenklet.

Torsdag legger Norges Bank fram årets siste rentebeslutning, og økonomene er delt. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det vil være «tjenesteforsømmelse» ikke å kutte nå, og peker på krisen i byggebransjen. De fleste andre økonomer venter imidlertid at renten holdes uendret på 4 prosent. Kjersti Haugland i DNB Carnegie tror på kutt først i juni 2026. Sarah Midtgaard i Nordea mener Norges Bank kan signalisere tidligere kutt enn varslet – muligens juni, og at mars heller ikke er utelukket. Norge har nå for første gang på lenge høyere styringsrente enn alle sammenlignbare land. Flere økonomer venter at rentebanen nedjusteres på grunn av svakere økonomisk utvikling enn ventet.

Skattekortet for 2026 er nå tilgjengelig, og Skatteetaten oppfordrer alle til å sjekke opplysningene. I år er det en ekstra vri for de mellom 20 og 35 år: Rundt 100 000 unge er tilfeldig trukket ut til finansminister Trygve Slagsvold Vedums såkalte skattelotteri. De utvalgte kan få et fradrag i arbeidsinntekt over fem år. Formålet er å undersøke om arbeidsfradrag motiverer unge til å jobbe mer. For å se om du er trukket ut, må du logge inn på Skatteetatens nettsider og sjekke skattekortet ditt, opplyser skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Alle åtte økonomer E24 har snakket med tror neste rentekutt fra Norges Bank kommer raskere enn sentralbanken signaliserte i september, da rentebanen pekte mot kutt først mot sommeren eller høsten 2026. Flertallet venter nå kutt i juni, mens flere mener mars heller ikke er utelukket. Bakgrunnen er at inflasjonen, veksten og kapasitetsutnyttelsen har vært lavere enn ventet, mens arbeidsledigheten er høyere. Rapporten Regionalt nettverk viste svakere kapasitetsutnyttelse og sysselsettingsplaner. Flere økonomer tror det også åpner for to rentekutt i 2026. Bare én økonom, Jan Ludvig Andreassen i Eika, tror på kutt allerede neste torsdag – han kaller det «tjenesteforsømmelse» å ikke kutte nå, og frykter krise i byggebransjen og arbeidsledighet over 5 prosent.

Pendlerfradraget blir bedre fra 2026: Bunnfradraget reduseres fra dagens nivå til 12.000 kroner, kilometersatsen økes fra 1,83 til 1,90 kroner, og øvre beløpsgrense heves til 120.000 kroner. Nesten alle av de 325.000 nordmennene som får pendlerfradrag vil spare minst 800 kroner i skatt. En pendler fra Ski til Oslo sparer rundt 2.500 kroner, mens en som pendler fra Steinkjer til Levanger får 5.400 kroner i skattefradrag – 915 kroner mer enn i 2025. Endringen er en budsjettseier for Sp, som kaller det praktisk politikk for hverdagen. NAF er positive og mener det hjelper pendlere uansett om de kjører bil, tar buss eller tog.