Du kan logge inn / registrere bruker trygt og helt gratis på gjerrigknark.com ved å benytte Vipps-innlogging.
Har du et tips til meg? Jeg premierer de beste tipsene med flaxlodd!
Bruker du unødvendig mye tid på å lage middag? Med noen enkle grep kan du gjøre matlagingen både raskere, billigere og mindre arbeidskrevende. Her er sju vanlige feil det kan lønne seg å unngå.
Det er ikke alltid selve matlagingen som tar mest tid. Ofte er det all skrellingen, kuttingen, oppvasken og planleggingen som gjør at middagen blir et større prosjekt enn nødvendig.
I den tyske podkasten Frugales Glück tar Marion Schwenner for seg sju vanlige feil ved det hun kaller minimalistisk matlaging. Og selv om ikke alle rådene nødvendigvis gir store økonomiske besparelser, er det flere gode tips for oss som gjerne vil bruke både mindre tid og færre kroner på kjøkkenet.
Her er de sju feilene – og hvordan du kan unngå dem.
Det er selvfølgelig sunt og godt med grønnsaker, men må du virkelig bruke fem forskjellige sorter i én og samme rett?
Jo flere grønnsaker du bruker, desto mer må vaskes, skrelles, kuttes og rives. Det tar tid, og kanskje ender du også opp med rester av grønnsaker som blir liggende i kjøleskapet.
Gjerrigknark-tipset: Hold deg gjerne til to–tre grønnsaker i hverdagsmiddagen. Bruk det du allerede har, og velg gjerne rimelige sesonggrønnsaker eller frosne grønnsaksblandinger. Sistnevnte kan være både praktiske og økonomiske.
Noen middager krever at du først koker pasta, deretter steker kjøttdeig, tilbereder en saus og til slutt setter alt sammen i en ildfast form.
Det kan bli god mat, men også mye arbeid og oppvask.
Gjerrigknark-tipset: Prøv flere såkalte «alt-i-ett»-retter, der ingrediensene tilberedes i samme gryte eller panne. Det sparer oppvask og kan redusere energibruken. Gratenger er dessuten ypperlige når du allerede har ferdigkokt pasta, ris eller poteter til overs.
Dette er kanskje tipset med størst potensial for å spare penger.
Kjøtt er ofte blant de dyrere ingrediensene i middagen. Likevel er det lett å bruke en hel pakke kjøttdeig eller store mengder kylling uten å tenke over om det faktisk er nødvendig.
I podkasten forteller Schwenner at hun gjerne bruker bare 150 gram kylling i en stor gryte suppe som skal vare i to dager. I en stor kjøttdeigrett nøyer hun seg med rundt 200 gram kjøttdeig.
Resten erstattes med mer grønnsaker, pasta eller poteter.
Gjerrigknark-tipset: Prøv å halvere kjøttmengden i enkelte gryteretter, supper og pastasauser. Spe gjerne på med linser, bønner eller ekstra grønnsaker.
Bruker du 200 gram kjøttdeig i stedet for 400 gram, og kjøttdeigen koster 160 kroner kiloen, sparer du 32 kroner på middagen før du regner med det du eventuelt bruker på erstatningsingredienser.
Gjør du dette et par ganger i uka, kan det bli en pen sum i løpet av året.
Når du først har funnet frem grytene, kokt opp vannet og laget middag, hvorfor ikke lage litt ekstra?
Det tar ofte bare marginalt mer tid å koke 500 gram pasta enn 250 gram. Den ekstra pastaen kan brukes til en ny middag eller lunsj dagen etter.
Det samme gjelder ris, poteter, supper og gryteretter.
Gjerrigknark-tipset: Lag gjerne dobbelt porsjon av retter som egner seg for oppbevaring. Da får du en nesten ferdig middag senere i uka, eller du kan fryse ned porsjoner til travle dager.
Husk bare å kjøle ned maten raskt og oppbevare den riktig. Særlig kokt ris må håndteres forsvarlig.
Potetskrelling kan være en tidstyv, spesielt dersom potetene er små.
Men det er slett ikke alltid nødvendig å fjerne skallet. Mange poteter kan spises med skallet på, forutsatt at de er friske og godt vasket.
Ovnsbakte potetbåter er et godt eksempel. Del potetene, tilsett litt olje og krydder, og sett dem i ovnen eller airfryeren.
Gjerrigknark-tipset: Behold potetskallet når det passer til retten. Du sparer arbeid, kaster mindre mat og får med deg næringsstoffene som sitter i og rett under skallet.
Grønne poteter bør du derimot styre unna.
Én vil ha pasta, en annen vil ha poteter, og tredjemann liker ikke grønnsakene.
Hvis du begynner å lage forskjellige middager til alle, blir det fort både tidkrevende og dyrt.
Schwenner foreslår at familiemedlemmene får velge favorittmiddagen sin på bestemte dager, men at alle ellers forholder seg til den samme middagen.
Gjerrigknark-tipset: Lag én hovedrett til hele familien, gjerne med tilbehør som den enkelte kan velge mellom. Da slipper du å lage flere middager, og det blir enklere å planlegge innkjøpene og bruke opp råvarene.
Havregrøt er billig, sunt og mettende. Men trenger du egentlig å finne frem en gryte hver eneste morgen?
Schwenner foreslår å lage kjøleskapsgrøt i stedet. Bland havregryn og melk om kvelden, sett blandingen i kjøleskapet og spis den neste morgen.
Vil du ha varm grøt, kan du varme den i mikrobølgeovnen.
Et annet alternativ er å helle varmt vann over havregrynene og la dem trekke.
Gjerrigknark-tipset: Havregryn er allerede en av de rimeligste frokostingrediensene du kan kjøpe. Med kjøleskapsgrøt sparer du først og fremst tid og oppvask, men du får også en enkel frokost som kan forberedes på forhånd.
Det viktigste poenget er ikke at du aldri skal skrelle poteter eller bruke flere gryter. God mat skal fortsatt være en glede å lage.
Men det er verdt å spørre seg om alle arbeidsoperasjonene egentlig er nødvendige.
For min del er det særlig tre råd som skiller seg ut når målet er å spare penger: Bruk mindre kjøtt, lag større porsjoner og bli flinkere til å bruke opp rester.
Kombinerer du disse grepene med litt bedre planlegging av ukas middager, kan du både redusere matutgiftene og bruke mindre tid på kjøkkenet.
Og det er vel en kombinasjon de fleste gjerrigknarker kan like?
Kilde: Marion Schwenner, podkasten Frugales Glück, episoden «Die 7 größten Fehler beim minimalistischen Kochen», 9. november 2026.
