< >
TIPS: Vinn iPhone XS, Playstation Pro, Ipad, flaxlodd og sjokolade i Gjerrigknarkens Julekalender!

Slik sparer du penger på alt du gjør på kjøkkenet

Slik sparer du penger på alt du gjør på kjøkkenet Uansett om kjøkkenet ditt er lite eller stort, har vi vel alle tilgang til et sted der man kan lage mat. En gjerrigknark gjør sitt beste for å spare i det daglige - og det kan absolutt alle gjøre. Denne gang gir jeg deg en oversikt over noe av det du kan gjøre for å bruke minst mulig penger på kjøkkenet.

Rengjøring på kjøkkenet

Alle vil vel ha det rent og pent på kjøkkenet, men det er likevel ikke sånn at du må kjøpe all verdens produkter for å få til det.

Du kjøper kanskje kjøkkenrull og bruker det for å unna skitten her og der? Men trenger du egentlig alle disse rullene? Hvorfor ikke heller bruke oppvaskklute og kjøkkenhåndkle. De kan du jo bruke flere ganger istedenfor tørkeruller. Jeg pleier å bytte kluter og håndklær med jevne mellomrom, men så sjelden som mulig!

De fleste av har vel stående litt såpe på kjøkkenbenken for å vaske hender før matlagingen skal starte. Du har kanskje sett det før hos meg, men jeg bruker gamle såpebeholdere og fyller dem opp med refillsåpe fra en stor kanne. Den koster et par hundrelapper, men inneholder 5 liter såpe som du kan bruke overalt – i dusjen som dusjsåpe, som kjøkkensåpe osv. I tillegg gjør man Norges Blindeforbund en tjeneste, for det er de som produserer såpen.

Kjøper du rengjøringssprayer og slikt for å få det rent på kjøkkenet? Det behøver du ikke. Bruk en blanding av eddik og vann i en sprayflaske. Greit, det dufter kanskje ikke like staselig som de dyre ferdigsprayene, men funker minst like bra. Og så er det jo så mye billigere! Som en bonus er eddik miljøvennlig og inneholder ikke kjemikalier som potensielt du selv tar skade av.

Oppvaskmiddel behøver ikke være Zalo, du kan like gjerne kjøpe billige egenmerker. Lær deg til å bruke så lite som mulig og lag gjerne ferdigmikser med oppvaskmiddel og vann utblandet.

Visste du forresten at det ikke nødvendigvis er billigere å vaske opp for hånd? Dersom du har en relativt moderne oppvaskmaskin, sparer du både vann og strøm ved å fylle den helt og ikke starte den før den er smekkfull (vel, ikke overfull slik at ting ikke blir rene). I tillegg bør du lære deg til å være sparsommelig med maskinpulveret, for eksempel dele tabletter i to eller ha i litt mindre hvis pulveret er løst.

Dersom du må vaske opp for hånd, er det smart å la vannet stå i kummen etter at du er ferdig. Det varme vannet hjelper til med å varme opp kjøkkenet, så sparer du litt på strømmen der også. Mange bruker forresten det gamle oppvaskvannet til å skylle plast før den havner i plastinnsamlingen. Det sparer vannforbruk!

Må du gjøre rent i stekeovnen, behøver du ikke å kjøpe dyre rengjøringsmidler. Har du forsøkt deg en gang med bakepulver og litt stålull, så vet du til neste gang at det funker uten dyre kjøpeprodukter.

Det er smart å ha en god vannkoker

Fortsatt vet jeg om mange som ikke har vannkoker, men som heller bruker gryter til å koke opp vann til for eksempel te. Det er usmart og sløsete, og tar dessuten lenger tid.

Skal jeg lage meg en kanne te, så måler jeg nøyaktig opp mengden jeg trenger og tømmer vannet fra termosen over i vannkokeren. Dermed koker jeg nøyaktig tilmålt mengde og sløser ikke.

Fru Gjerrigknark trenger en kaffekopp om morgenen – også da bruker jeg nøyaktig tilmålt mengde i kaffetrakteren. Er vel ingen vits i å bruke mer enn nødvendig av kaffe, vann og strøm?

Komfyren kan være en sløsefant hvis du bruker den feil

Det er viktig å ha gryter som passer nøyaktig til platene, ellers varmer man jo opp unødvendig. Selvsagt dekker man til grytene med et passende lokk for å få oppkoket kjappere – ellers forsvinner mye unødig energi ut i intet.

For mange forskjellige retter bruker vi en trykkoker som virkelig gjør det kjappere å koke supper, poteter og andre ting. Istedenfor å la potetene putre i en gryte i 20-30 minutter, tar det bare 6-7 minutter å koke poteter i en trykkoker. Det sparer energi.

Husk at de fleste komfyrer gir restvarme som kan utnyttes. Eggekoking er klassisk – jeg legger eggene i gryta når jeg starter, koker opp vannet og slår av platen. Du behøver ikke å ha kokeplaten stående på for å få eggene slik du ønsker dem.

Restvarmen i stekeovnen utnytter jeg også. Skal noe stå i ovnen i ca. 20 minutter, slår jeg av stekeovnen etter cirka 15 minutter. Når stekeovnen er ferdig, lar jeg ovnsdøra stå åpen slik at restvarmen varmer opp kjøkken eller stue.

Smartest mulig matlaging

Det er mest lønnsomt å lage mest mulig av maten fra bunnen av – selv om jeg jo forstår at mange mennesker har dårlig med tid i dagens stressende samfunn. Men det er ikke så mye som skal til for å lage potetmos, supper, koke ferske grønnsaker osv. Tenk over det neste gang du setter opp en ukesplan med middager (ja, for det gjør du vel?).

Mange forteller meg at de er flinke til å unngå rester – de lager nøyaktig tilmålt mengde og får spist opp alt. Men jeg pleier å tenke lenger frem. Skal vi en dag koke poteter, koker jeg flere slik at jeg beregner å bruke dem dagen etterpå – til for eksempel stekte poteter, potetmos, eller suppe. Slik kan du gjøre med mange matvarer.

Rester kan man også enkelt fryse med og på den måten ha til middager senere. Da er det kjekt med en vakuumeringsmaskin som gjør at maten holder seg lenger.

Bake brød selv sparer deg for mange kroner

Vi nordmenn er veldige glade i brødmat og spiser faktisk i gjennomsnitt cirka 1 brød i uka per person. Pleier du å kjøpe brødene i butikken, går det med en del tusenlapper i året – avhengig av hvor mange personer dere er i familien.

En mulighet er selvsagt å kjøpe det billigste brødet du kan finne, men mange lar seg friste til å kjøpe dyre brød som koster 20-40 kroner i butikken. Da lønner det seg å bake selv!

Selv om du kanskje ikke er en kløpper på kjøkkenet, så er det ikke vanskelig å få til å bake brød selv. Jeg er et godt eksempel på det. Kaker og slikt har jeg aldri fått til, og fint er det, for det er jo stort sett bare usunne greier som man egentlig ikke trenger.

Finn frem de gamle brødbakeformene og let opp passende oppskrifter på internett – det er flust av dem der ute.

Riktig bruk av kjøleskap og fryser

Visste du at nordmenn kaster i snitt cirka 46 kilo mat hvert eneste år? Mye av grunnen er at vi er for dårlige til å planlegge og rett og slett vite hva som befinner seg i kjøleskap, spiskammer og fryser. Første bud er derfor å ha et ryddig system som gjør at du vet hva du har på lur.

Ha riktig temperatur i kjøleskap og fryser. Fryseren har det bra med minus 18 grader. I kjøleskapet vil temperaturen variere, og ofte har folk feil temperatur. Legg inn et termometer og mål hvor kaldt det er de forskjellige stedene i kjøleskapet. Med riktig temperatur holder varene seg lenger og du må kaste mindre.

Kjøleskap er jo forskjellige, så det kan det være smart å sjekke med bruksanvisningen for å finne ut hvor det anbefales at du plasserer de forskjellige matvarene.

Husk forresten at åpen kjøleskapdør er fy fy for en som skal spare energi og ta lenger vare på matvarene. Planlegg på forhånd hva du skal ta ut, og siden du alltid har samme plassering på de forskjellige matvarene, er det enkelt og kjapt å gripe fatt i det du skal ha og deretter lukke døra.

Dersom du har mange ting i kjøleskap og fryser, kan det være smart å lage en liste som du henger på døra hvor du noterer utløpsdato på varene. Er kjøleskapet ditt overfylt, jobber forresten kjøleskapet ditt ekstra for å holde ting kaldt.

Derfor er det viktig å finne ut om varene du har egentlig trenger å stå i kjøleskapet. Tomater, avokado, frukt, egg og slikt behøver ikke være i kjøleskapet.

Husk på å avrime fryseren jevnlig sånn at det ikke legger seg is her og der. Og selvsagt bør du rengjøre kjøleskapet med jevne mellomrom, ikke bare når noe renner ut eller er tilgriset...

Leter du etter noe spesifikt innen gjerrigknarkens blogg?