10 tips for å gjøre begravelsen så billig som mulig
Du husker kanskje begravelses-agenten fra westernfilmer i gamle dager? Jepp, den sortkledde personen som så ut som en gribb og målte opp cowboyheltene FØR de skulle duellere. I dag er vi smartere og sørger for billigst mulig begravelse - med mine triks kan du sikre deg.I dag er eiere og ansatte i begravelsesbyråene psykologisk veltrente i å prakke mest mulig på de etterlate – og formidle et inntrykk av at «kun det beste er godt nok» for den avdøde.
Dersom du er blant dem som skal ordne alt det praktiske etter den avdøde, er det smartest å holde hodet kaldt og ikke la seg rive med. Sorgprosessen kan faktisk bli enklere å takle når familien trår til og løser oppgavene selv.
Her er mine 10 beste tips til hvordan en begravelse kan bli billigst mulig.
1. Unngå begravelse i annen kommune enn bostedskommunen
Gravferdsloven slår fast at personer som ved dødsfall hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på kirkegård i kommunen. Det koster fort opp mot 10 000 kroner å bli gravlagt i en «fremmed» kommune.
2. Få pengestøtte til begravelsen
Sjekk med fagforeningen til avdøde – mange fagforeninger utbetaler gravferdsbidrag for sine medlemmer og i noen tilfeller også ektefeller av medlemmet.
NAV gir behovsprøvd gravferdsstønad - opptil 22 723 kroner til å dekke utgifter til begravelsen. Summen blir avkortet mot formue, pensjon og evtl. forsikringssum. Hvis avdøde er under 18 år, blir det gitt full stønad.
Hvis avdøde må transporteres lengre enn 20 km, kan man få dekket utgifter til transport til nærmeste gravplass der hvor avdøde bodde. En egenandel trekkes fra (2 272 kroner).
3. Kontakt begravelsesbyrået i vanlig arbeidstid – ikke på søn- og helligdager
Så fremt det er mulig, bør du unngå å kontakte begravelsesbyråene utenom vanlig «kontortid». Mange byråer er flinke til å fakturere ekstra for alt som smaker av ubekvem arbeidstid.
4. Skaff billigst mulig kiste – enten man skal begraves eller kremeres.
Prisene varierer veldig hos begravelsesbyråene – fra 3 000 til 40 000 og oppover. Merkelig nok er de samme kistene dyrere i byene enn på landet. Kanskje du kjenner en snekker som kan ordne en enkel kiste – som kan pyntes eller kles med hvitt stoff?
5. Unngå dødsannonse i avisen
Folk leser ikke aviser på samme måte som tidligere. Er du nødt til å sette inn en dødsannonse i avisa som koster fra 700 til 4 000 kroner? Kanskje du kan informere venner og bekjente på andre måter?
6. Unngå fancy pynting i kirken eller kapellet
Begravelsesbyråene tar betalt for absolutt alt, om det så er å tenne et lys. Selvsagt avhengig av når på året begravelsen finner sted, kan man kanskje engasjere de yngre i familien til å plukke lupiner langs veikanten eller kjøpe inn blomster selv. Ofte kommer jo mange med kranser og slikt som de selv betaler – da holder det vel?
7. Lag program- og sanghefter selv
Mange yngre i familien er datakyndige og kan fint hjelpe til med å lage enkle hefter med sanger og kanskje et passende minneord. Mange synes de får lite igjen for pengene når byråene lager et hefte – gjerne et upersonlig et som virker masseprodusert, bortsett fra forsideteksten. Familien kan ofte lage noe mer minneverdig for en billig penge.
8. Ikke lei inn solister eller musikere
Kanskje kjenner du noen som kan synge eller spille et instrument og som kjente avdøde? Da behøver du kanskje ikke betale noen verdens ting?
9. Spre asken på havet eller andre steder
Alle over 15 år kan søke om askespredning på forhånd hos Fylkesmannen. Pårørende kan søke i ettertid når det foreligger et skriftlig eller muntlig ønske fra avdøde. Asken kan ikke spres nær bebyggelse – men er tillatt på åpent hav og i høyfjellet.
10. Skriv testamente og beskriv hvordan begravelsen din skal foregå
Den beste måten å sørge for at begravelsesbyråene tjener minst mulig, er å utforme et nøyaktig testamente som beskriver hvordan seremonien skal foregå. I tillegg bør du snakke med dine pårørende om dette, slik at de er innforstått med hvordan ting skal foregå. Kanskje du til og med kan sette av penger til seremonien og kanskje til gravstedspleie og slikt i etterkant?
Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Wikimedia