Slik lykkes du med egen kompost

Planter trenger næringsstoffer for å vokse, men det mange ikke tenker på er at det er nettopp disse næringsstoffene du kaster i søpla under kjøkkenbenken. Kaffegrut, bananskall og gamle middagsrester er gull for grønnsakshagen!

- Skal du ha god produksjon i drivhuset må du gi plantene ekstra næring. Det er lett å komme i gang med kompostering. Skal du bare kompostere litt hageavfall som gress og løv, klarer du deg fint med et kompostgitter til drøye hundrelappen på f.eks. Byggmax. Hvis du derimot vil ta med alle matrestene som jo har mest næring, så anbefaler vi varmkompost eller bokashi, sier Thore Fossheim fra Grønt Fokus i en pressemelding.

Kald eller varm kompost

Alt av grøntavfall går fint i en kaldkompost (hagekompost), men skal du kompostere kjøtt- og fiskerester, som har aller mest næringsstoffer i seg, så trenger du varmkompost eller en bokashi. Matrester er populært hos skadedyr så pass på at disse ikke kommer inn. En varmkompost som går skikkelig (med over 55 grader) kan i tillegg uskadeliggjøre både uønskede frø, ugress og plantedeler med sykdom, og kan brukes året rundt. Kaldkomposten er enklere, lettere å få til, men gir mindre utbytte.

Bokashi

Mange har kastet seg på bokashi kompostering, en metode som stammer fra Japan. Du kan enkelt lage egen bokashi-kompost med tette bøtter, matrester og kompoststrø. I bokashien forvandler mikroorganismer kjøtt, grønnsaker og kaffegrut om til jord. I bøtten blander du matavfallet med kompoststrø, som igjen får stå og fermentere et par uker, før du graver blandingen ned i jorden i hagen. Bokashivæsken som dannes kan gjerne brukes som flytende gjødsel til plantene dine både inne og ute. Væsken lukter surt, men lukten forsvinner raskt. Fortynn vesken mellom 1:100 og 1:1000.

Bokashi lager kompost av matavfall meget raskt, men krever igjen at du bruker bokashistrø, en blanding med mikroorganismer, som får fart på fermenteringen. Bokashi tar liten plass og har en lavere investeringskostnad da du i prinsippet ikke må ha en beholder ute, men kan grave den rett ned.

Kompostbeholder

Det er store prisforskjeller på ulike kompostbeholdere og ulike kompostbinger. Det finnes ferdige varmkomposter å kjøpe med en størrelse på ca. 400 liter. Du kan spare litt på å bygge den selv i enkle, rimelige og kanskje gjenbrukte materialer. Bruk XPS plater til isolering hvis du ønsker en varmkompost beholder. XPS er mer solid og suger ikke vann.

Merk deg også at mange kommuner gir investeringsstøtte til egen kompostbeholder og at lokale avfallsselskap både kan tilby og kreve spesielle kompostbeholdere for å gi reduksjon i renovasjonsgebyr. Med egen kompostering av matavfall kan du sannsynligvis også gå ned en størrelse på avfallsbeholderen. Det sparer deg fort flere tusen i året i renovasjonsgebyr.

Kompostbinger

Skal du bygge en kompostbinge for hagekompost er saken enklere. Har du liten hage, kan du slippe unna med et kompostgitter eller to til 129 kroner på f.eks. Byggmax. En større hage kan trenge noen skikkelige binger. Du kan kjøpe dem ferdig eller bygge selv.

Med to eller flere beholdere er det enklere å flytte det øverste laget med kompost til en annen beholder for å komme til jorden under. For at komposteringen skal fungere optimalt skal plassering være på et skyggefullt sted på tomten. Fukt er også viktig, er det lengre perioder uten regn er det bra å vanne komposten for å holde nedbrytningen i gang.

I materialvalg er det viktig å vurder hva komposten skal brukes til. Er det grønnsakshagen, så anbefales ubehandlede materialer for å eliminere risikoen for utvasking av impregneringsvæsker. Mat og impregnering hører ikke sammen.