< >

Slik planlegger du middagene og sparer penger

Faste rutiner er alfa og omega for å spare penger på mat- og middags-budsjettet. Uten handleliste og middagsplanlegging ender det gjerne med impulskjøp og handling på sulten mage, noe som sjelden er gunstig for lommeboka. Følg mine råd!

I vår familie har vi som rutine å sette opp en middagsplan for kommende uke og lage handleliste ut fra denne.

Har du også et repertoar av matretter som går igjen?

Som i de fleste familier har vi en del retter som går igjen eller er på ønskelista til familiemedlemmene. De fleste av oss er vanedyr og har kanskje et repertoar på cirka 20 forskjellige matretter.

En klassisk uke på sparebudsjett inneholder for eksempel slike middagsretter:

  • Lapskaus
  • Risengrynsgrøt
  • Spaghetti med tomatsaus
  • Pannekaker
  • Suppe
  • Hjemmelaget pizza
  • Fiskeboller i hvit saus

Gjerrigknarken konsulterer forresten en svært så velbrukt bok (som dessverre ikke lenger er i salg, men den finnes på biblioteker og kanskje i antikvariater) som heter Bra og rimelig mat – utgitt av Forbrukerrådet. (klikk på lenka for å se gjennom boka i Nasjonalbiblioteket).

Boken har oppskrifter på enkle matretter i 2 og 4 porsjoner, også med prisberegninger (vel, de er fra 1995).

Selvsagt kan du jo samle din egen «billigmiddagsoversikt» ved hjelp av internett. Fortell gjerne i kommentarfeltet hvilke billigmiddager du lager!

Ikke glem de andre varene - og lørdagsgodtet!

I tillegg til middagsingrediensene vet jeg også omtrentlig hvor mye som går av brød, pålegg, melk, (havre-)gryn, frokostblanding og alt annet til måltidene utenom om middagene per uke.

Vi i gjerrigknark-familien vet jo også å kose oss litt i helgene; og lørdagsgodtet står SELVFØLGELIG på den samme handlelista som resten av dagligvarene. Slik unngår jeg også at mengden godter heller ikke går over styr.

Sjekk om det er flere ting som mangler

Når oversikten maten jeg trenger er på plass, tar jeg meg også en tur rundt i huset for å kartlegge om det er noe forbruksvarer jeg evt trenger fra butikken; som lyspærer, sikringer, batterier, dopapir, vaskemiddel, og liknende.

Handlelista danner grunnlaget for dagligvarekjøpet, som så godt som alltid kun foregår en gang i uka. Slik unngår jeg å kjøpe unødige ting, som gjerne kommer av impulser. Og jo færre turer på butikken det blir, jo færre muligheter er det for at slike impulser kommer snikende.

Derfor prøver jeg også å dekke alle behov jeg vet jeg kommer til å ha neste uken, slik at jeg ikke skal få en hendig unnskyldning til å ta en «liten ekstratur».

Bruk fryser og spiskammers hvis du har plass

Dersom man har plass til det i hjemmet, er det smart å bruke fryser og spiskammers på en fornuftig måte.

I spiskammerset har jeg et sortiment med varer som ofte enkelt kan danne utgangspunkt for billige middager, for eksempel ris, pasta, couscous, havregryn, sukker, mel, grøtris og hermetikk (fiskeboller, tomater, sjampinjong, mais osv.). I tillegg har vi ferdigprodukter som gryteretter og suppepose tilgjengelig for dager når ting må gå ekstra kjapt.

I fryseren vår finner et godt lager av bær og frukt fra plukkesesongen, rester fra tidligere middager og store porsjoner med for eksempel vårruller, tomatsauser. Enten vi baker brød selv eller kjøper inn i butikken, havner brødene ferdig oppskåret i fryseren slik at de kan tas frem i nødvendige porsjoner. Det er ingen skam å servere brødmat som middag – gjerne som ostesandwich osv.

Dersom vi har melk, smør, margarin, ost og fløte i ferd med å gå ut på dato, havner alt i fryseren. Selv restene fra rødvinsflaska havner i fryseren som isterninger – kjekt å bruke i sauser.

Sjekk tilbudsaviser, apper og gamle kvitteringer

Selvsagt gjennomgår vi tilbudene fra de forskjellige matkjedene og slår til med større innkjøp når det er gode tilbud (og gjerne om produktene er i ferd med å gå ut på dato). Det gjelder å holde seg orientert for å vite hva som er et godt tilbud – og hva som bare er en «god presentasjon» i en reklameavis. Ikke la deg lure av tullebegreper som f.eks. «gule» eller «røde» priser – dobbeltsjekk at et «tilbud» virkelig er billigere enn til vanlig. Til dette er det kjekt å bruke apper som Mattilbud og gamle kvitteringer – kanskje du til og med kan føre regnskap over utgiftene dine?

Forresten, når kjedene har priskrig (slik som før jul 2015), er det bare å slå til med innkjøp av ekstremt billige varer som holder seg lenge. Du finner alltids på noe spennende med matvarene! Men når det er sagt, så skal du ikke kjøpe ting du helt sikkert vet at du ikke kommer til å bruke.

Når det gjelder selve matlagingen, så er det ikke så farlig om vi lager litt for mye. Ingenting blir uansett kastet. Blir det mye rester en dag, er det ingenting i veien for å forskyve middagsplanen vår med en dag eller to. Å dytte inn en ekstra restedag er bare trivelig og gir en god følelse for en gjerrigknark som meg.

Vi kaster som sagt så godt som ingenting – både kona og jeg er blitt eksperter på å fryse ned eller trylle frem nye retter av gamle rester.

I vår familie setter vi stor pris på å nyte middagen sammen, enten det er risgrøt, en grateng med sesongens grønnsaker eller en hjemmelaget pizza.

Billige middager smaker da godt?

Felles for de fleste av våre middager er nok at de er billige, men samtidig smaker godt. Må nok innrømme at pizza laget av Gjerrigknarken Rune selv fra bunnen er favoritten, og det gleder selvsagt meg å vite at den er så himla mye billigere enn take away-pizzaer eller frossenpizza fra butikken.

Nå tenker du kanskje at denne gjerrigknarken aldri skeier ut (vel, ser jeg ut som om jeg aldri skeier ut?). Nei, selvsagt forsøker vi å gjøre helgene annerledes enn hverdagene, men det behøver ikke å bli «hver dag en fest» liksom?

Helgemat kan gjerne koste noe mer enn hverdagsmiddagene, men det betyr jo ikke at man øser med pengene. Alt avhenger av utgangspunktet – og her i gjerrigheimen er vi vant til å bruke billige råvarer og egenmerker til kjedene.

Leter du etter noe spesifikt innen gjerrigknarkens blogg?